300-400 trosset sluddbygene og deltok på vitenskapsmarsjen i Trondheim lørdag ettermdidag.Tore Oksholen
Palmer avrundet demonstrasjonen med disse ordene.
Etter hva UA kunne se, deltok et sted mellom 350 og 400 i marsjen lørdag ettermiddag, som gikk fra erkebispegården, via Vitensenteret til Torget.
March for Science tar vitenskapen i forsvar, mot makthavere som ikke liker den eller misbruker den, mot allmennheten i den grad den ikke skjønner hvor viktig forskning er. Da Palmer rundet av, hadde Stian Sande, programleder i Newton, snakket om hvordan mennesker til alle tider har unngått å ta følgene av tilgjengelig kunnskap. Han brukte grunnstoffet bly som eksempel.
- Allerede romerne visste at bly ikke er bra, likevel brukte de bly til å transportere vann – selv om vi bli gale av det. 1700 år senere ble bly brukt i leker. I dag heller vi det i bensinen. Vi vet bly ikke er bra, men tiltakene lar vente på seg.
Ingeborg Helland fra Akademiet for yngre forskere sa det slik:
- Vi marsjerer for forskeres rett til å reise til andre land for å utveksle ideer. Vi marsjerer for at forskere skal få beskyttelse, og for at Norge tar i mot vitenskapsfolk som behøver vern. Og vi marsjerer i solidaritet for forskere rundt om i verden som får sin uavhengighet truet.
Karamis historie
NTNU-rektor Gunnar Bovim tok en gjennomgang av land i verden hvor universiteters autonomi og forsikres frihet er truet. Han var innom land som Tyrkia og Ungarn. Han stanset opp ekstra lenge ved Iran, og skjebnen til klimaforskeren Nasser Karami. I 2012 ble han arrestert og satt i fengsel. Han fikk sparken fra universitetet i Teheran. Karami kom inn i SAR – Scholars at Risk, en ordning som tilbyr midlertidig beskyttelse av akademikere. NTNU er med i ordningen og i dag jobber Nasser Karami ved NTNU.
- I dag er det gledelig å kunne fortelle at NTNU denne uken besluttet å opprette enda en Scholars at Risk-plass ved NTNU, som vil gi muligheten til enda en forsker å forske og formidle uten frykt for sanksjoner, sa NTNU-rektoren.
Frihet truet også i demokratier
Men det er ikke bare i diktaturer at den akademiske friheten er truet, minnet Bovim om. At initiativet til marsjen kommer fra USA. Det er ikke tilfeldig, mente NTNU-rektoren.
- Dagens administrasjon i Washington har synliggjort en holdning til kunnskap generelt og vitenskap spesielt, som er skremmende for alle som mener ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger må til for å løse de store, globale utfordringene. Ikke minst klimaforskningen, som rammes hardt av kraftige kutt i forskningsbevilgningene, sa Gunnar Bovim under sin appell.
