NTNU arrangerte krasjkurs for nye styremedlemmer

INDERØY: De nye medlemmene i NTNU-styret fikk mer informasjon enn de klarte å fordøye da det tirsdag ble arrangert styreseminar for det nye styret på Jægtvolden i Nord-Trøndelag.
Styremedlemmene Aksel Tjora (t.v.) og Nils Kristian Nakstad får en innføring i hva Fakultet for arkitektur og design driver med av dekan Carl Fredrik Lutken Shetelig. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Styremedlemmene Aksel Tjora (t.v.) og Nils Kristian Nakstad får en innføring i hva Fakultet for arkitektur og design driver med av dekan Carl Fredrik Lutken Shetelig.  Foto: Tore Oksholen

- Det er begrenset hvor lenge det er lov å stille de virkelig dumme spørsmålene, men enn så lenge er det fritt fram.

Rektor Gunnar Bovims innledende kommentar ble framsagt med et glimt i øyet, før NTNU nyvalgte styre ble utsatt for noe midt i mellom speeddating og krasjkurs i universitetets gjøren og laden. NTNUs ni dekaner sto for datingen/kurset. Styremedlemmene fikk bevege seg fra stasjon til stasjon. Ved hver av dem sto en dekan og ga en fem til seks minutters innføring i fakta og ambisjoner ved eget fakultet – før prorektor for forskning, Bjarne Foss, ringte i noe som så ut som ei kubjelle, og man vandret videre.

Foss er en gammel traver i NTNUs styre, med til sammen tre perioder bak seg. Dette hans første styremøte hvor han administrerer styret i stedet for å sitte i det.

Bjarne Foss, prorektor for forskning, hadde ansvaret for at de nye styremedlemmene holdt tidsskjemaet under krasjkurset. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Bjarne Foss, prorektor for forskning, hadde ansvaret for at de nye styremedlemmene holdt tidsskjemaet under krasjkurset.  Foto: Tore Oksholen

 

På spørsmål fra UA hvordan det føles å føre bjellen svarte han med ett ord:

- Kult!

Følg Universitetsavisa på  FacebookTwitter  og  Instagram.

LES OGSÅ: Her er de ansattes styrerepresentanter

LES OGSÅ: Dette er de eksterne medlemmene i NTNU-styret

- NTNU er det mest interessante universitetet i Norge

Etter krasjkurset/speeddaten tok UA to nye styremedlemmer til side for å høre hvordan det kjennes å sitte her: Maria Strømme og Aksel Tjora. Sistnevnte har vært en arrig opposisjonell mot styrets prioriteringer i en årrekke. Han skal nå forsøke å endre systemet innenfra. Strømme kommer derimot fra utsiden, på flere måter.

Maria Strømme er professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet hvor hun har doktorgraden sin i fra. Hun er født og oppvokst i Svolvær i Lofoten, og er både svensk og norsk statsborger.

I 2012 fikk hun Kungliga Ingenjørvetenskapsakademins gullmedalje for sin innsats innen nano forskningen, samt for «omfattande entreprenörskap inom fysik och medicin». Hun har en rekke verv innen teknologiselskaper og forskningsråd innen og utenfor Sverige. Strømme er blant annet en av gründerne av Disruptive Materials AB. Engasjementet for innovasjon og teknologiutvikling bidro til at hun takket ja til styrevervet ved NTNU.

Maria Strømme er nyvalgt eksternrepresentant i NTNU-styret. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Maria Strømme er nyvalgt eksternrepresentant i NTNU-styret.  Foto: Tore Oksholen

 

- NTNU er klart det mest interessante universitetet i Norge. Sånn sett var det en enkel beslutning å ta. Det er det viktigste universitetet innen mitt felt. Sverige og Norge er mine to land, og hvordan man ter seg for å beholde og styrke en fremskutt posisjon innen high tech er noe jeg er særlig opptatt av. Hvordan klarer vi oss i den globale konkurransen, trass i vårt høye lønnsnivå? Hvordan NTNU tenker her er en viktig nøkkel til hvordan Norge klarer seg her.

- Sverige har syv såkalte enhjørninger (se faktaboks), Norge ingen. Er det håp?

- Meget viktig spørsmål. Norsk arbeidsliv har vært sterkt påvirket av  oljeindustrien, som har trukket til seg de skarpeste hjernene innen ingeniørfagene, og slik skapt et skeiv konkurransesituasjon mot andre bransjer. De bransjene som konkurrerer internasjonalt har ikke hatt mulighet til å konkurrere lønnsmessig. I dag, som oljebransjen ikke lenger fungerer som en slik magnet, har NTNU og Norge en enorm mulighet til å bygge opp ny høyteknologi, andre industrier uten slike lønninger, som kan konkurrere globalt. Sverige har ikke hatt olje, og derfor ikke mulighet til å utvikle et slikt lønnsnivå. Derfor har Sverige enhjørninger, Norge ikke.

LES OGSÅ: Dette er studentrepresentantene i NTNU-styret

- Svært mye informasjon

Strømme håper hun som styremedlem ved NTNU kan være med og bidra i denne utviklingen. NTNU er den mest prominente utdanneren av ingeniører, og bidrar dermed i å legge grunnlaget for styrket høyteknologi, framholder Uppsala-professoren.

- Så er jeg også opptatt av universitetspolitikk, som jeg synes inneholder mange uhyre interessante spørsmål for vår framtid – som hvordan man belønner kvalitet i utdanningen. I dag belønnes kvantitet. Å innføre incitament som fremmer kvalitet er svært vanskelig å få til. Om NTNU kunne få til noe her, skulle alle tjene på det. Dette er et spørsmål jeg også brenner for.

- Du har nettopp vært gjennom en krasjkurs i NTNU. Hva har du lært?

- Oi, dette har virkelig vært et krasjkurs, med svært mye informasjon på meget kort tid. Det er mye å fordøye. Jeg må vel si at skypemøtet jeg hadde med rektor Bovim i forkant av dette styreseminaret bidro mer i å gi meg et bilde av universitetet. Men jeg vil si at jeg oppfatter at mange av fakultetene jobber med de samme utfordringene. Det handler om digitalisering og om hvordan man får inn et trykk på forskning på alle nivåer i utdanningene.

Strømme framholder en forskjell hun mener å se mellom NTNU og en rad svenske universiteter når det gjelder disponeringen av forskningsmidler.

- Ved NTNU sitter man igjen med større strategiske midler på rektors nivå, uten å sende alt ned avløpsrørene nedover i universitetet. Ved Uppsala Universitet er det i hvert fall slik. Om man foretar gode prioriteringer på styrenivå har man ved NTNU større muligheter til å gjøre en reell forskjell. Dette synes jeg er interessant, sier Maria Strømme.

Tjora ønsker kritisk rammeverk

I likhet med Strømme kjente også Aksel Tjora på at runden mellom dekanene bibrakte mer informasjon enn han var i stand til å fordøye, i hvert fall på kort sikt.

- Jeg merket meg imidlertid NV-fakultetets vektlegging på perspektivet bærekraft. Jeg synes det er veldig bra hvordan dekanen der trekker det inn som kriterium og integrerer perspektivet i at de gjør når det gjelder utvikling av undervisning og satsing på forskning. De har operasjonalisert bærekraft på en forbilledlig måte, framholder Tjora.

Aksel Tjora er innvalgt som representant for de vitenskapelig ansatte ved NTNU. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Aksel Tjora er innvalgt som representant for de vitenskapelig ansatte ved NTNU.  Foto: Tore Oksholen

 

Som styremedlem er dette noe han vil legge vekt på:

- De gode verdiene må inn i strategiarbeidet, og kanskje noen av de verdiene som ser ut til å ha forvunnet fra sektoren i jakten på poenger og internasjonal rangering, verdier som i alle fall med første øyekast kan virke litt ustrategiske.

 NTNU må ha et kritisk rammeverk for dette arbeidet, mener den nyvalgte internrepresentanten.

- Jeg vil gjerne ha noen av de humboldtske verdiene tilbake inn i prosessen med å utforme framtidas NTNU, sier Aksel Tjora.

Enhjørning
  • En enhjørning er blitt et begrep på et nytt teknologiselskap som oppnår en verdsettelse på over én milliard dollar.
  • Sverige har syv enhjørninger, hvorav det største er Spotify, verdsatt til 70 milliarder kroner. Også Skype, Klarna, King Digital og Mojang er kjente svenske selskaper i denne klassen.
  • Norge har for tida ingen ventureselskaper i klassen enhjørninger.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

George Soros’ universitet flytter fra Budapest til Wien

Central European University ble drevet ut av Ungarn, etter å ha vært utsatt for sterkt press fra myndightene over lengre tid.

UAs julekalender:

Ser du hvem dette er?

Dagens hint: I løpet av fem år har han blant annet vært viserektor, prorektor og dekan ved tre forskjellige institusjoner.

Skal bruke 4,8 millioner på nasjonal pilot om studenters psykiske helse

Helsedirektoratet drysser penger over StudyTrondheim for å få mer kunnskap om studenters livskvalitet og psykiske helse.