Lager senter for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

- I Kakuma har vi startet et prosjekt med NTNU om å få til en hub for entreprenører. Tanken er at der skal flyktningene selv utvikle prosjekter de mener det er behov for, forteller prosjektleder Ida Sørbye i Flyktninghjelpen.

Flyktningleiren huser rundt 180 000 mennesker – hvorav mange har vært der siden den ble etablert i 1992. NTNUs arkitekter samarbeider med Universitetet i Nairobi om prosjektet, men mange steg gjenstår.

Fakultetet har levert et forslag til hvordan selve bygningen for senteret skal se ut.

- Visjonen er at den både skal huse en entreprenørskole og helst være et sted og et kontaktpunkt der unge folk kan tenke seg å henge, med kafé, åpne rom og fleksible strukturer, forteller Sørbye.

Hjelp til å hjelpe seg selv

Startskuddet for samarbeidet om forskning og innovasjon mellom NTNU og Flyktninghjelpen gikk offisielt i januar 2016, da generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen deltok på et folkemøte ved universitetet.

Det enorme omfanget av flyktningkrisen dominerte nyhetsbildet i Europa, og engasjementet for å kunne hjelpe var stort -både i norsk og europeisk akademia.

LES MER: - Å hjelpe folk i fare er ikke menneskesmugling

LES MER: Egeland imponert over NTNUs innsats for flyktinger

LES OGSÅ: NTNU og Flyktningehjelpen vil løse problemer med innovasjon

Flyktninghjelpen er blant Europas største hjelpeorganisasjoner, og arbeidet rettes inn mot å sette folk i stand til å hjelpe seg selv der de er - på en effektiv måte. Samarbeidet med NTNU så langt involverer Entreprenørskolen og Fakultet for arkitektur og design.

Uavklart om plassering og finansiering

Samarbeidet mellom NTNU og Flyktninghjelpen står listet opp som ett av flere innsatsområder på nettsiden "NTNU for flyktninger”. UA har sett nærmere på disse områdene, og noe av det som har skjedd siden de første initiativene ble tatt høsten 2015.

LES MER: Norskkurset er lagt ned, men flyktningene får et nytt tilbud

Den politiske situasjonen i Kenya er uavklart, etter at valget i august ble underkjent og det ble vedtatt nyvalg. Derfor gjenstår det mange steg før snorene kan klippes inn til et helt nytt bygg for nyskapere.

- Utfallet av valget betyr at det er usikkert om den nåværende guvernøren i den aktuelle delstaten skal byttes ut, noe som kan påvirke hvor man eventuelt får reise bygget. Hvordan det skal finansieres er heller ikke avklart, ifølge Ida Sørbye.

ES foreslår opplegg for utdanning

Hun forteller at NTNUs Entreprenørskole har levert et forslag til et utdanningsopplegg med moduler som er ganske likt det Entreprenørskolen kjører selv.

- Tanken er at dette skal bli et videre utdanningstilbud som skal gjelde de som har fullført skolegang i leiren, og man jobber nå med opptakskrav.

Følg UA på Facebook , Twitter og Instagram.

Samarbeidet gir store muligheter

- Det er veldig spennende å jobbe med NTNU, og jeg håper vi kan få til mer. Spesielt ser vi et stort potensial med Entreprenørskolen når det kommer til å utvikle nye innovasjonsprosjekter. Studentene er veldig engasjerte, sier Sørbye.

Hun har ikke møtt studentene selv, men vet fra skolen at de gjerne vil jobbe med temaer som har sosial innvirkning.

- Det som er viktig med dette knutepunktet vi forsøker å få til, er at beboerne selv skal finne løsninger til deres egne behov. Ofte får ikke flyktningene lov til jobbe i de landene de er i. Vi ser også et potensial på å løfte digital kompetanse. Digitale jobber gjør det lettere å jobbe uavhengig av landegrenser, og å komme utenom begrensninger med arbeidstillatelser. 

Flyktninger til Eksperter i Team

Både ansatte og studenter ved NTNU engasjerte seg sterkt i flyktningkrisen i 2015 og 2016. Det ble arrangert debatter og møter om hva man kunne gjøre, både på kort og lang sikt. Mentorordninger og å trekke linjeforeningene inn i integrasjonsarbeidet var noen forslag fra studentene.

Blant studenttiltakene på NTNUs offisielle side listes studieemnet Eksperter i Team (EiT) og studentorganisasjonen Start NTNU opp. Våren 2016 la EiT til rette for at en gruppe på fem flyktninger fikk delta. EiT er et tverrfaglig emne som går hver vår. Det er obligatorisk på master- og profesjonsnivå og studentene deles inn i tematiske landsbyer med 25-30 studenter i hver.

Etter det UA forstår var det en utfordring at flyktningene ikke var innrullert som masterstudenter som de andre. Inkludering i gruppene ble også litt vanskelig for noen på grunn av språk. NTNU-studentene hadde klare mål i forhold til karakterer og eksamen, mens de akademiske gjestene fikk en litt uklar rolle.

Vil ha flyktningproblematikk inn i undervisningen

- Det ser ikke ut til at flyktningeproblematikken var tema for noen av landsbyene i 2017, opplyser rådgiver Rune Tranås ved EiT.

Våren 2018 er en ny «flyktningelandsby» under planlegging. Ifølge Tranås har studentene vært pådrivere for å få en slik landsby, et engasjement EiT setter høyt. Et viktig mål er å få mer fokus på flyktninger inn i undervisningen ved NTNU. Det skal jobbes med digitale helsetjenester, men landsbyen inviterer ikke flyktninger fysisk inn som deltakere, slik man gjorde våren 2016.

Hos Studentorganisasjonen Start NTNU er det ikke gjort noe direkte for å involvere flyktninger, ifølge leder Karl Fredrik Røsok. Han sier at organisasjonen har hatt et arrangement som går på innovasjon og sosialt entreprenørskap, der flyktningekrisen var tema.

- Bortsett fra det, har ikke vi gjort noe konkret, så vi hører nok ikke inn under NTNUs tiltak på dette, sier Røsok.