- Dersom uttalelsen vår blir oversett er det trist

Landets fem selvforvaltende universiteter mener rapporten fra Statsbygg er ubrukelig. Departementet ønsker at Statsbygg bare retter faktafeil og uklare formuleringer.

De fem selvforvaltende universitetene er ikke spesielt fornøyd med regjeringens rapport. Med klokken fra øverst til venstre: NMBU, NTNU, UiO, UiT og UiB.
Publisert

- Gjennomgangen viste at universitetene hadde en felles oppfatning av flere punkter, og det ble besluttet å sende en felles uttalelse. Dersom fellesuttalelsen blir oversett er dette trist ettersom den drøfter flere prinsipielle sider rundt arealproblematikken, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen.

Retter kun faktafeil

Den felles uttalelsen Bernstrøm viser til er en flengende kritikk av rapporten Statsbygg har utarbeidet om sektorens bygningsmasse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for felles uenighet blant de fem gamle universitetene vil ikke Statsbygg gjøre annet enn å rette faktafeil.


- I det videre arbeidet er avklaring av prinsipper like viktig som feilretting, mener Bernstrøm.

Det er økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen og eiendomssjef Lindis Burheim som har signert NTNUs høringssvar. Burheim forteller at uttalelsen ble skrevet i fellesskap av eiendomsledelsen i de fem selvforvaltende universitetene.

- Dette gjorde vi fordi vi hadde flere felles synspunkt på de foreliggende rapportene om kunnskapsgrunnlaget, sier hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: - Planen er en samlet campusubygging

Mer krevende enn antatt

I det opprinnelige høringsbrevet ber Kunnskapsdepartementet om tilbakemelding på om rapportene inneholder faktafeil og feil i omtalen av institusjonene. Dette er også det eneste som kommer til å bli rettet, ifølge Rebekka Borsch, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

- Vi har etter å ha mottatt høringsinnspillene bedt Statsbygg om å rette opp faktafeil og uklare formuleringer, sier hun.


Venstrepolitikeren påpeker at denne rapporten er en kartlegging av eksisterende data for å gi et øyeblikksbilde, og at den er ett av flere elementer i kunnskapsgrunnlaget.

- Vi sendte rapportene på høring for å få kvalitetssikret kunnskapsgrunnlaget. Høringsuttalelsene har bidratt til å gi oss innsikt som er avgjørende for videre utvikling av politikken.


Hun understreker også at Statsbyggs sammenstilling av det eksisterende materialet er nybrottsarbeid hvor deler av datainnsamlingen viste seg å være mer krevende enn først antatt. Men Borsch tror likevel den reviderte versjonen vil være nyttig fremover.

- Vi mener de reviderte rapportene vil danne et godt grunnlag for ytterligere forbedring av kunnskapsgrunnlaget om byggene i universitets- og høyskolesektoren.

Ny langtidsplan

Bakgrunnen for kritikken er at departementet jobber med en plan for utvikling, forvaltning av og investering i eksisterende og fremtidige universitets- og høyskolebygg som skal legges frem sammen med revideringen av «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» til høsten.

I den forbindelse har Statsbygg fått i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om bygningsmassen ved statlige universiteter og høyskoler, og det er disse fire rapportene som får kritikk.

«Rapportene viser manglende sektorforståelse, upresis bruk og bearbeiding av datagrunnlaget, og innholdet er ikke forankret i sektoren».

Det skriver de fem selvforvaltende universietene i en felles høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet. De selvforvaltende universitetene, de som i hovedsak eier sine egne areal, er NTNU, UiO, UiB, UiT og NMBU.

LES OGSÅ: NTNU, UiO og NHH får 75 millioner til å oppgradere bygg

Kan ikke anbefales

Universitetene påpeker at de er positive til at departementet tar dette initiativet, men skriver at de ikke kan anbefale at rapportene som grunnlag for en overordnet plan.

«De (rapportene, journ.anm.) tar ikke inn over seg de grunnleggende forskjellene mellom institusjonene innenfor UH-sektoren noe som medfører sammenligninger som gir liten mening» står det i den felles uttalelsen.

«Rapportene bærer preg av stram tidsplan for arbeidet sett i forhold til mengden av informasjon som er hentet inn, og kompleksiteten i dette. Bearbeidingen av datagrunnlaget og sektorforståelsen har dessverre så store mangler at vi ikke kan anbefale rapportene som grunnlag for en sektorplan uten at det foretas betydelig omarbeiding».

Manglene i sektorforståelse handler ifølge uttalelsen om at Statsbygg ikke har tatt inn over seg forskjellene i utdannings- og forskningsprofil mellom de forskjellige institusjonene, noe som igjen betyr forskjeller blant annet arealbehov og kostnader. Museumsdriften nevnes som et eksempel.

«De spesielle utfordringene og kostnadene knyttet til museumsvirksomheten er i liten grad behandlet».

Rapportene fra Statsbygg skal ferdigstilles nå inn mot sommeren og legges frem for Stortinget sammen med den nye langtidsplanen til høsten.