Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

- Den akademiske friheten innskrenkes ved NTNU.

Det mener professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo. Den profilerte samfunnsdebattanten er sterkt kritisk til måten ledere ved NTNU har håndtert debatten i kjølvannet av Øyvind Eikrems intervju til nettstedet Resett.

LES OGSÅ: Eikrem kalt inn på institutlederens kontor

LES OGSÅ: Berg sendte bekymringsmelding om Eikrem til instituttleder

Særlig reagerer Gundersen på betraktningene dekan Marit Reitan gir til beste i en ytring i Universitetsavisa. Reitan er dekan ved SU-fakultetet, hvor instituttet Eikrem er ansatt ved, sorterer inn under.

- Jeg hoppet i taket da jeg leste innlegget hennes. Her viser hun en fullstendig mangel på innsikt i både de juridiske og de mer prinsipielle sidene ved akademisk frihet. Hun sier «vi er kompromissløs forkjemper for retten til å ytre seg, men …» Er man kompromissløs er det vel ikke noe «men»? Jeg sier med Salman Rushdie: «Jeg slutter å lytte når jeg hører noen si at de er for ytringsfrihet, men …» Man forsvarer retten til å ytre seg, punktum.

- Reitan anvender begrepet «ytringsansvar.» Hva er i veien med det?

- Det er et ytterst problematisk begrep. Så lenge man holder seg innenfor straffeloven, skal man ikke stilles til ansvar for sine meninger på andre måter enn med med motargumenter. Når Eikrem kalles inn på teppet hos sin instituttleder er det ikke faglige motargumenter, det er maktbruk, mener Gundersen.

Absurd å trekke inn Statstjenestemannsloven

UiO-professoren viser til den irske universitetsloven, hvor det blant annet heter:

«A member of the academic staff of a university shall have the freedom, within the law, in his or her teaching, research and any other activities either in or outside the university, to question and test received wisdom, to put forward new ideas and to state controversial or unpopular opinions and shall not be disadvantaged, or subject to less favourable treatment by the university, for the exercise of that freedom.»

NOU om akademisk frihet

- Når Eikrems ledere griper inn er det åpenbart at han er blitt «disadvantaged», det førte til og med til at han ble sykmeldt, sier UiO-professoren.

I sin redegjørelse viser Reitan til Statstjenestemannsloven og «Etiske retningslinjer for statstjenesten.» Dette har Gundersen ingen sans for.

- Det er absurd å komme trekkende med slike innskrenkninger for faglige ytringer ved et universitet. Det er klart at man skal overholde visse grunnleggende retningslinjer hva angår for eksempel taushetsplikt, men utover dette skal det svært mye til for å slå ned på hva en universitetsansatt lufter av faglige meninger i det offentlige rom.

NTNU-ansatte blir mer forsiktige med hva de tør si

Han er bekymret for hva han benevner som «chilling-effekten» av utspill av typen SU-dekanen kommer med:

- Når hun kommer trekkende med «ytringsansvar» i kjølvannet av Eikrem-saken legitimerer hun instituttlederens inngripen, og da er jeg nokså sikker på at folk ved NTNU blir mer forsiktige med hva de tør si i det offentlige rom.

- Men har ikke også dekaner og instituttledere rett og frihet til å ytre seg?

- Jo, men da må de gjøre det uttrykkelig klart at de ytrer seg som fagpersoner, og ikke som ledere, svarer Gundersen, og utdyper:

- En universitetsleder skal forsvare ansatte ved egen institusjon når noen forsøker å begrense deres frihet til å ytre seg, også når man selv måtte være uenig.

Gundersens leder tok ham i forsvar

For noen år siden var Gundersen aktiv i kritikken av ulike former for alternativ medisin, og ble angrepet fra ulikt hold for sitt engasjement. I den situasjonen mottok hans instituttleder henvendelser fra kolleger ved et annet universitet som kunne tolkes som oppfordring til å kalle ham inn på teppet.

- Lederen svarte krystallklart at vi ikke hadde tradisjon for at lederne ved Universitetet i Oslo blandet seg opp i hva de ansatte mente om faglige spørsmål, sier Gundersen.

Han vet ikke om han selv ville lagt bånd på seg dersom instituttlederen hadde håndtert dette mindre bra, men han ser ikke bort fra mange ville kunne opplevd det som et signal om ikke å kunne si det man faktisk mener.

- Men ved NTNU er altså slik oppførsel akseptabel for akademiske ledere. Den akademiske friheten er nå åpenbart innskrenket ved NTNU, og da hjelper det ikke med festtaler om at man er «kompromissløse» i forsvaret av den, hevder professor Gundersen.

Ansatte ledere beskytter hverandre

Han vurderer det slik at NTNU bryter Universitets- og høgskoleloven i denne saken.

- Om dekan Reitans resonnement blir stående som NTNUs offisielle syn på akademisk frihet mener jeg det er en sak for Nokut, som jo har til oppdrag å påse at norske universiteter overholder UH-loven, sier Gundersen.

- Om svaret fra den kanten skulle være at man ikke har mottatt noen klager, er det noe vi godt kan gjøre noe med, legger han til.

Kristian Gundersen mener at saken er ekstra alvorlig fordi NTNU gjennomgående har ansatte ledere hvor lojaliteten er oppover.

- NTNU har jo i praksis avskaffet universitetsdemokratiet.

- Mener du at akademisk frihet er uforenlig med å holde seg med ansatte ledelse?

- I lengden er svaret trolig ja. Slike ledere må i hvert fall være ekstra varsomme med å gripe inn. Om man er misfornøyd med måten en valgt leder håndterer en bestemt situasjon så kan man klage på vedkommende, eller ta det opp i et kollegialt organ. Men ansatte ledere beskytter hverandre. Det handler om hvor lojaliteten ligger. Dette kommer jo til klart uttrykk i denne saken – dekanen rykker ut og forsvarer sin instituttleder, og ventelig vil rektor ta sin dekan i forsvar, sier professor Kristian Gundersen.

Kierulf: Konteksten avgjør

Juristen Anine Kierulf er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Når Universitetsavisa ringer henne, holder hun på med forberedelser til et intervju med Simon Malkenes, hvor temaet også er ytringsfrihet.

Kierulf deler mange av Gundersens synspunkter på dekan Reitans ytring, men velger en litt annen inngang. Kierulf betoner konteksten som avgjørende for hvordan det man sier vil bli oppfattet.

- Det meste av hva Reitan skriver her, ville vært ukontroversielt – dersom det hadde dreid seg om et innlegg i et seminar om ytringsfrihet og dens grenser. Men her tar dekanen ordet i en sammenheng hvor det er snakk om en vitenskapelig ansatt som er kallet inn av sin instituttleder til en korrigerende samtale til tross for at han har ytret seg godt innenfor sin ytringsfrihet. At ansvarlig dekan da velger å snakke om ytringsansvar framfor å forklare begrunnelsene for at vi beskytter ytringsfrihet generelt og akademisk frihet spesielt, framstår i denne konteksten som en understrekning av grensenes betydning, snarere enn frihetens, sier Kierulf.

Konstitusjonalisme på hodet

Juristen peker på at når man fremhever som relevant og detaljert redegjør for Etiske retningslinjer for statstjenesten mens Grunnloven bare nevnes generelt, blir det en slags «konstitusjonalisme på hodet».

- Dekan Reitan ender opp med å fokusere på unntakene – ytringsfrihetens begrensninger – framfor å løfte fram hovedregelen – at ytringsfrihet skal gjelde. Dette er ikke bare juridisk problematisk, men også pedagogisk: Selv om man bedyrer at man er for friheten, blir budskapet det motsatte dersom man bruker mesteparten av fremstillingen på det ansvaret friheten – av ulike grunner – bør utøves under.

Å være opptatt av de potensielt dårlige sidene ved overdreven meningsytring har andre negative virkninger for den åpne samtalen i akademia, fremholder Kierulf.

- Hadde det vært sånn at forskere formidlet en masse faglige syn på alt mulig i det offentlige rom hele tida, og at denne voldsomme forskningsformidlingen iblant gikk over stokk og stein, kunne det tenkes at det var på sin plass å betone ytringsansvar. Men problemet er jo det motsatte – forskere gidder ikke bruke tid og energi til å ta del i den offentlige debatten. Er det i en slik situasjon er oppfordringer til mer ytringsansvar vi trenger mest, spør Anine Kierulf.