Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Erna Solberg leder nå en firepartiregjering. Den nye regjeringsplattformen lover å gi mer penger til universitetene, ventelig til glede for rektor Gunnar Bovim og styreleder Svein Richard Brandtzæg.
Publisert Sist oppdatert

I går kveld ble regjeringsplattformen som speiler regjeringens politikk fram til neste stortingsvalg presentert. Forskning og utdanning var viktige punkter i den nye plattformen: dette vil regjeringen gjøre for å styrke norsk akademia.

Skapelse, styrking av forskningskvalitet, og digital utvikling er noe av det som står på agendaen.

Dette sier regjeringsplattformen om høyere utdanning:

Regjeringen vil øke investeringene i universiteter og høyskoler, og satse på kunnskap og forskning, heter det i den nye plattformen. Norge skal produsere fagmiljøer som er verdensledende.

Regjeringen mener at undervisningen i høyere utdanning må styrkes. De vil gjennomføre kvalitetsmeldinger for å oppnå høyere kvalitet på utdanningen, og styrke kvalitetsprogrammer. Det vil også bevilges midler til Senter for fremragende undervisning (SFU), og det vil dermed opprettes flere sentre. Hensikten med å ha egne sentre er å stimulere til utvikling av undervisning og læringsmåter i høyere utdanning på bachelor- og mastergradsnivå, skriver regjeringen på sine nettsider. Det ønskes at sentrene skal se på mer innovative undervisningsformer ved høyskoler og universiteter, hvor det for eksempel ønskes at teknologi brukes hyppigere i læringsprosessen og undervisningen.

Regjeringen lover dermed å “stimulere til utvikling av digitale læringsressurser og mer fleksible undervisningsopplegg, samt innføring av digital vurdering og eksamen i fag der det er naturlig.”

Det ønskes også at flere studenter skal få tilrettelagt relevant praksis i sitt studieløp. I løpet av stortingsperioden vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanningsinstitusjoner, med vekt på praksis. Regjeringen vil også legge til rette for mer innovasjon og entreprenørskap innenfor høyere utdanning, samt øke antall studieplasser etter arbeidslivets behov, skriver de. Gratisprinsippet ved høyere utdanning vil også vedvare.

Dette sier regjeringsplattformen om studentvelferd:

Regjeringen ønsker å bevilge midler til både bolig, stipend og helse. Høyt på lista står fullføringen av innfasingen av 11 måneders studiestøtte. De ønsker også å styrke støtteordningene til studenter med barn, og gi personer som er i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet, rett til foreldrestipend, formulerer de i dokumentene. Arbeidet med oppfølgingen av studentenes psykiske helse loves også å styrkes.

Dette sier regjeringsplattformen om forskning:

Først å fremst lover regjeringen å styrke forskningsmiljøene, og å jobbe for at Norge får flere verdensledende forskningsmiljøer. Regjeringen lover en langsiktig og forpliktende satsing på forskning, for å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn og et konkurransedyktig næringsliv, skriver de. Dermed vil de å legge til rette for økt samarbeid for offentlige og private forskningsaktører, da partiene ønsker å satse på hele spekteret av forskningsinstitusjoner.

“Mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer”, heter det også i dokumentene. Det håpes på økende private investeringer når faglig kvalitet styrkes og ved økt forskningsbevilgninger fra staten. Generelt lover regjeringen å jobbe for et tettere bånd mellom høyere utdanning og næringslivet. Det skal stimuleres til mer forskning i næringslivet hvor det skal samhandles mer med akademia, påpeks det i dokumentene. Ved dette skal forskning også gjøres mer tilgjengelig, med mer åpen data og bedre formidling av forskningen.

Det vil prioriteres å styrke Forskningsrådets åpne programmer. Langtidsplanen for forskning og utdanning er også et viktig punkt i regjeringsplattformen. Denne planen skal både følges og trappes opp. Langtidsplanen har som mål å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. De faglige prioriteringene er blant annet klima, miljøvennlig energi, hav, teknologi, og globalisert verden.

Distribusjon av norsk forskning over landegrensene er også en sentral del av planen. Regjeringen vil blant annet arbeide for å øke internasjonaliseringen, og prioritere deltakelse i EUs rammeprogrammer.

Regjeringen må prioritere campus

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim er glad for at det er en tydelig enighet om å følge opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og dens opptrappingsplaner. Men han har et enda større prosjekt han ønsker å se realisert.

– Mine forventninger til den nye regjeringen er at de også følger opp og realiserer NTNUs campussamling. Det vil sette oss i stand til å løse samfunnsoppdraget vårt på en god måte, sier han.