«Vi skal ikke være redde for å ta denne typen diskusjoner»

I forrige uke skrev alle de valgte styremedlemmene i NTNUs øverste organ en kronikk med overskrift:« NTNU og det demokratiske sinnelag» . Der skriver de at det kan være relativt enkelt for administrasjonen å marginalisere styret som besluttende organ, for eksempel ved å redusere antallet styremøter. Videre viser de til at NTNUs styre hadde 12 styremøter i 2008 og kun seks i 2018. Før fusjonen var antallet ni til ti i året, før det sank til seks. Etter diskusjon i styret er antallet styremøter nå økt til sju i første omgang.

«Om et styre i praksis fungerer som et (rådgivende) råd og ikke lenger tar beslutninger, men bare drøfter og kommenterer framlegg fra dekan/rektor og administrasjon, har vi omdefinert styret fra et besluttende organ til nok et hørings- og sandpåstrøingsorgan», skriver de sju valgte styremedlemmene.

LES OGSÅ: - Vi vil ikke gi ledelsen frie tøyler

- Ingen splittelse i styret

Nina Refseth er ekstern styrerepresentant oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Refseth er inne i sin andre styreperiode og har erfaring fra en rekke styreverv. Til vanlig er hun administrerende direktør ved Muséene i Sør-Trøndelag (Mist).

- Jeg opplever at det er et enhetlig styre, som ikke er splittet i to fløyer. Dette er en vedvarende debatt som også har gått i styret. Slik jeg ser det, er det to ulike diskusjoner: Det ene er fordelingen av orienteringssaker versus vedtakssaker, det andre er antallet møter. Det viktigste er hva man bruker møtene til. Hva som besluttes hvor, er en diskusjon vi må ta, sier Refseth til Universitetsavisa.

- De valgte styremedlemmene advarer mot ei dreining i retning av økt toppstyring og mindre medbestemmelse. Ser du også tegn til dette?

- Det er ikke noe jeg som styrerepresentant kan se, for styret er NTNUs øverste organ og er et kollektiv. Medbestemmelse ligger primært til andre organer. Det er viktig at vi får inn referater fra møter med tillitsvalgte og tar med deres perspektiver inn i styredebatten, men det er andre enn styret som må vurdere om det er økt toppstyring, svarer Refseth.

- Gjør det ikke noe med medbestemmelsen i NTNUs styre når orienteringssaker får dominere framfor vedtakssakene?

- Ikke nødvendigvis. En slik måte å telle på fanger for eksempel ikke opp om en sak er oppe til behandling to ganger, først som orienteringssak og så som vedtakssak. Det er nødvendig å ta en diskusjon om hvilket nivå man skal ligge på. Samtidig skal styret være overordnet og kan ikke gå ned i alle detaljer. Man kan spørre seg om styret burde være flinkere til å be om vedtakssaker, det har representantene anledning til, sier hun.

- Et svært velfungerende styre

Rektor Gunnar Bovim var også inne på det samme da UA ba ham kommentere kronikken til styremedlemmene. NTNUs styre har anledning til å gjøre en orienteringssak om til en vedtakssak hvis de ønsker det, argumenterte han.

- Vi i administrasjonen vil ha orienteringssaker litt tidlig i prosessen, slik at styret kan gi signaler om hvilken retning vi skal gå. Da tar vi hensyn til det når vi innretter styresakene, sa Bovim.

Nina Refseth har erfaring fra flere styreverv. Hun er styreleder for Det norske teatret og Medier 24, og styremedlem i Midtnorsk filmsenter. Refseth gir følgende karakteristikker av NTNUs styre:

- Det er et meget velfungerende styre. Det er et godt kollegium med høy grad av profesjonalitet. Jeg opplever ikke kronikken som en kritikk, men som et nyttig innspill. Vi skal ikke være redde for å ta denne typen diskusjoner, sier hun.

LES OGSÅ: Sviende oppgjør med ledelsens toppstyring

LES OGSÅ: NTNU-ledelsen svarer på kritikken om toppstyring