Doktorgrader:

Vet ikke hvor mange som leverer doktorgraden i tide

Mange fullfører doktorgraden etter at finansieringen har tatt slutt. – Hvor mye tid disse egentlig bruker på doktorgraden, har vi ingen anelse om, sier statssekretær Rebekka Borsch.
Statssekretær Rebekka Borsch  sier det vanskelig å finne data for hvor mange som fullfører i tide. 
        
            (Foto: KD)

Statssekretær Rebekka Borsch sier det vanskelig å finne data for hvor mange som fullfører i tide.  Foto: KD

Det finnes ingen god statistikk over hvor mange som leverer doktorgraden i løpet av de normerte tre årene.

– Det er mange som ikke fullfører doktorgraden mens de er ansatt som stipendiat eller har finansiering. Vi har også de som jobber med doktorgraden ved siden av annen type arbeid. Hvor mye tid disse egentlig bruker på doktorgraden, har vi ingen anelse om, sier statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet.

Ber om statistikk

Forskerforbundet har bedt om at institusjonene fører en statistikk over hvem av deres egne stipendiater som ikke har levert avhandlingen når ansettelsesforholdet er over.

– Det vil ikke kreve noe ekstra av institusjonen annet enn å krysse av en boks for levert eller ikke levert når kontrakten er over. Da vil man få en enkel oversikt over evnen til å gjennomføre på den tiden man har fått som ansatt i phd-stilling, sier Jon Iddeng i fagpolitisk seksjon, Forskerforbundet.

Slik vil man også kunne se om det er enkelte fagområder som peker seg ut som spesielt utfordrende.

Universitetsavisa har tidligere skrevet at doktorgradsstudenter sliter med å levere innen fristen.

– Vanskelig spørsmål

Iddeng påpeker at han ikke har fått noen respons fra Kunnskapsdepartementet på dette ennå.

– Vi arbeider fortsatt med å kartlegge hvordan data kan samles inn. Spørsmålet er vanskelig og krever avklaring med mange aktører, sier statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet.

Forskerforbundets forslag kan tenkes å være en løsning, sier hun.

– Men det er Universitets- og høyskolerådet som best kan svare på dette, siden de representerer institusjonene direkte og må stå for ordningen.

Ikke lenger netto-statistikk

Samtidig har Norsk senter for forskningsdata gått bort fra å kreve inn statistikk om hvor lang tid doktorgradsstudentene i realiteten bruker.

– Det er riktig at vi tidligere har hatt beregning av nettotid på avlagte doktorgrader, sier Bjarne Mundal, spesialrådgiver i NSD.

Fra og med rapportering av disputerte i 2017 ble feltet for "fratrekk" fjernet.

Netto tidsbruk vil derfor ikke lenger bli beregnet. Bakgrunnen for dette var ønske fra flere av institusjonane, blant annet UiO og UiT, om at dette var kostnadskrevende. Samtidig var det vanskelig å oppnå god datakvalitet.

– Dette blant annet fordi innlevering ofte skjer en god stund etter at arbeidsforholdet er avslutta. I tillegg er det vanskelig å hente inn opplysninger om tidsbruk for kandidater som har vært ansatt et annet sted, sier han.

– Har ingen anelse om hvor mye tid de bruker

Statssekretær Rebekka Borsch sier begrunnelsen for at nettotid ikke lenger beregnes, er dels forenkling, og dels knyttet til datakvalitet.

– Det er mange som ikke fullfører doktorgraden mens de er ansatt som stipendiat eller har finansiering. Vi har også de som jobber med doktorgraden ved siden av annen type arbeid. Hvor mye tid disse egentlig bruker på doktorgraden, har vi ingen anelse om. Derfor var nok ikke kvaliteten på dataene om netto gjennomføring så god som ønskelig, og det gjorde denne rapporteringen til en klar kuttkandidat da vi skulle redusere rapporteringsomfanget, sier Borsch.

Brukte i snitt 4,9 år

Det er dessuten slik at KD ikke lenger bruker brutto og netto tidsbruk, men i stedet styringsparameteret «andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere». 

Bruttotall fra NSD fra 2006 til 2018 viser at gjennomsnittlig gjennomføringstid har ligget stabilt mellom 4,7 og 5 år. I 2018 lå det på 4,9 år.

– Beregningen er basert på individdata og tar utgangspunkt i finansieringsdato og disputasdato per avlagte doktorgrad, forteller Bjarne Mundal.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.