D-dag for Nesna som studiested

Ti ulike forslag til vedtak om studiestedet Nesna lå på bordet og skulle vedtas tirsdag ettermiddag (se faktaboks). Men først var det duket for debatt, en debatt som var preget av at sakens utfall var gitt. Alle visste at mindretallets forslag om å styrke studiestedet og overprøve styrevedtaket til Nord universitet, ikke ville få flertall.

Autonomi versus politisk styring

Det var oppgjørets time i stortingssalen. Regjeringspartiene snakket varmt om betydningen av at styrene ved universiteter og høyskoler har autonomi. Mindretallet insisterte derimot på at det er de folkevalgte og Regjeringa som må ta det politiske ansvaret for at det skal opprettholdes et godt utdanningstilbud på Helgeland.

På galleriet satt bunadskledde damer og observerte debatten. Folkeaksjonen for høyere utdanning hadde nok en gang tatt turen fra Helgeland. Akkurat slik de gjorde da styret ved Nord universitet møttes på Værnes og vedtok å legge ned studiestedet. Og slik de gjorde da det var høring om Nesna i utdanningskomiteen på Stortinget.

Flere tillot seg små, syrlige spark mot sine politiske motstandere. Det ble lagt merke til at Rødts Bjørnar Moxnes foraktfullt spyttet ut navnet Nord universitet. Det var da han argumenterte for at universitetet ikke er i stand til å ivareta utdanningstilbudet på Helgeland, og at det bør overlates til andre.

- Trang til å detaljestyre

Marianne Synnes Emblemsvåg fra Høyre argumenterte offensivt for hvor viktig autonomien er for universitetsstyrene. Hun kritiserte Arbeiderpartiet for at de vil at Regjeringa skal ha en plan for hvordan man styrker studiestedenes regionale rolle, og der fremtidig høyere utdanning på Nesna skal være en del av denne planen.

- Det er bekymringsfullt at opposisjonen har slik lemfeldig omgang med autonomien og en slik trang til å detaljstyre. Har vi tenkt gjennom konsekvensene hvis det er Stortinget som skal bestemme dette, uavhengig av vår kjennskap til behovene i arbeidslivet, rekruttering av studenter og ansatte lokalt, og kvalitet i utdanningene? Skal vi kanskje overprøve Nokuts kvalitetsvurderinger for å opprettholde studietilbud? spurte hun.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg tok til motmæle:

- Regjeringa har skjøvet universitetsstyret foran seg. Dette er ikke måten å styre på. Det er deprimerende å høre på regjeringspartiene i denne debatten. Regjeringa burde tatt det overordnede ansvaret for lenge siden i stedet for å skyve ansvaret nedover og lansere ei stortingsmelding på ethvert problem de her og nå ikke kan løse, sa hun syrlig.

- Ikke mandat til å rasere 

Før statsråd Iselin Nybø fikk ordet, framstilte Rødts Bjørnar Moxnes autonomi-argumentet på følgende måte:

- Stortinget har ikke gitt disse universitetsstyrene et generelt mandat til fritt å rasere viktige studiesteder rundt omkring i Norge. Stortinget kan ikke outsource slike beslutninger, men ta ansvaret, mente han.

Iselin Nybø fikk kritikk fra flere i opposisjonen for å ha latt autonomi bli slikt et viktig argument, samtidig som hun skrev brev til Nord-styret for å justere kursen da det opprinnelige nedleggingsvedtaket ble kjent. Det ble også trukket fram at hun har utøvd press overfor rektoren ved Nord universitet på forhånd, og også overfor Universitetet i Tromsø som fikk beskjed om ikke å blande seg inn i studietilbudet på Nesna. Det ble også antydet at nedlegging av studiesteder var en planlagt og villet utvikling fra Regjeringa.

- Jeg har ikke overprøvd Nord. Autonomien deres må hegnes om. Det er rektor som har lagt fram forslag, det er styret som har foretatt vedtak. Vi har ikke bedt dem om å legge ned Nesna, det har de selv gjort, understreket statsråden.

Hun godtok heller ikke framstillinga om at hun hadde instruert Universitetet i Tromsø. I en helt spesiell situasjon ble de bedt om å trekke seg tilbake, men ellers står de fritt til å gi tilbud på Helgeland, sa hun.

LES OGSÅ: Nord-rektor følte seg presset av Nybø

LES OGSÅ: Jeg kjenner på en sterk sorg

Nesna - hva nå?

Andre var opptatt av hva som nå skjer med Nesna. Studiestedet blir lagt ned, arbeidsplasser går tapt – hva nå?

- Nedleggingsvedtaket vil rasere et helt lokalsamfunn i en region som mangler sykepleiere og lærere. De samfunnsøkonomiske tapene blir formidable. I sum tegner dette et bilde av ei regjering som ikke vil folk i Nord-Norge vel. Statsråden burde korrigert kursen i stedet for å gjemme seg bak rorhusveggen på ei lite sjødyktig skute som kalles autonomi, sa SVs Mona Fagerås.

Hans Fredrik Grøvan fra Krf hadde følgende å si om Nesnas framtid:

- Vi legger til grunn at Nesna vil være aktuell kandidat til statlige omstillingsmidler. Vi må få nye tilbud på Nesna. Jeg er litt forundret over at SV er mer opptatt av å tvinge styret ved Nord universitet i kne framfor å jobbe med alternative muligheter for Nesna, sa han.

Nina Sandberg rettet skytset mot regjeringa:

- I dag taper Nesna i Stortinget. Det er viktig at regjeringa gjør det de kan for å støtte lokalsamfunnet. Har regjeringa gjort noe for å sikre aktiviteter på Nesna? spurte hun.

Nybø fortalte at hun har vært på Nesna og møtt både ordførere og representanter fra Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.

- Nord universitet planlegger fortsatt å tilby utdanning på Helgeland, i Mo i Rana. Lærere og sykepleiere skal fortsatt bli utdannet. Nå framover har Nord universitet en jobb å gjøre med å bygge opp tilliten mellom lokalsamfunnet og universitetet, sa hun.

- Én NTNU-stemme avgjorde det hele

Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet tegnet et større bilde og lurte på hvem som har ansvaret når lokalsamfunn mister viktige tilbud.

- Er det tingretten, politiet, Nav, Nord universitet, forsvaret og så videre som skal ha ansvaret for å sikre lokalsamfunn? En helt annen drøfting må til om styringsprinsipper for høyere utdanning hvis vi skal sørge for utdanning over hele landet, sa han.

Avslutningsvis pekte saksordfører Marit Arnstad på hvor lite det var som utløste fusjonene i høyere utdanning og hvor avgjørende det ble, etter hennes mening:

- Det var NTNUs vedtak med kun en stemmes overvekt, som avgjorde. Hadde det ikke blitt flertall der, hadde landskapet sett helt annerledes ut. Vi fikk aldri den overordnede debatten om hva vi vil med de brede utdanningene. Strukturreformen kom skjevt ut og i dag er det Nesna som betaler prisen for det. Det er sørgelig, gjentok hun.