PST etterforsker NTNU-forskere:

Mener universitetene opptrer naivt overfor spiontrussel

- Varsellampene bør begynne å lyse. Naiviteten er bygget inn i grunnholdningene når det gjelder mellomstatlig samarbeid og samkvem i forskerverdenen, sier professor Jo Jakobsen.
Medier får ikke slippe inn i Nanomekanisk lab, men NTNU har selv filmet og tatt bilder herfra. 
        
            (Foto: NTNU)

Medier får ikke slippe inn i Nanomekanisk lab, men NTNU har selv filmet og tatt bilder herfra.  Foto: NTNU

Mandag kunne Universitetsvisa avsløre at PST har startet etterforskning av to fast vitenskapelig ansatte ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU. De to er blant annet mistenkt for å ha sluppet gjesteforskere fra Iran inn på Nanomekanisk lab.

Etter hvert viste det seg også at en pc i laboratoriet, koblet til et avansert elektronmikroskop, var blitt gjort tilgjengelig utenfra via nettet, i strid med NTNUs regler for bruk av utstyret.

Avsløringen har satt på dagsorden de utfordrende sidene ved globalt forskningssamarbeid. Er universitetene nok på vakt overfor forskere fra nasjoner som gjerne tyr til spionasje for å skaffe seg tilgang på forskningsresultater, særlig til militære formål?

- De er i sin egen verden

- Universitetene befinner seg i sin egen verden, hvor åpenhet og samarbeid gjelder. Dette blir særlig følbart når man stilles overfor land som Iran, Russland og Kina, hvor forskningsverden og stat og spionasje er tettere sammenvevd enn hva vi er vant til. Dette er forhold jeg antar universitetene ikke tenker mye på, sier Jakobsen.

I et intervju med NRK Dagsrevyen sier førsteamanuensis Anders Romarheim ved Forsvarets høgskole at PSTs siktelse mot to ansatte på NTNU kan skremme land fra å operere ulovlig i Norge.

- Når PST åpner en sak, er det ikke småtteri. Dette går mot åpne læringssteder, som kan ha vært for naive med utenlandske forskere. Dette har PST år for år vært bekymret for. Å få statuert et eksempel og få vist tydeligere hva man er bekymret for, kan være preventivt, sa Romarheim blant annet.

- «Naiv» er ordet

Professor Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, har internasjonal sikkerhet og geopolitisk risiko som et spesialområde. Jakobsen er enig med Romarheim når terrorforskeren mener siktelsen mot to ansatte på NTNU kan skremme land fra å operere ulovlig i Norge.

Jo Jakobsen er professor ved Institutt for statsvitenskap. 
        
            (Foto: NTNU)

Jo Jakobsen er professor ved Institutt for statsvitenskap.  Foto: NTNU

 

Romarheim sier at universitetene kan ha vært for naive med utenlandske forskere. Ordet «naiv» er beskrivende, istemmer professor Jakobsen.

- Jeg tviler på om norske universiteter foretar relevant bakgrunnssjekk av forskere som kommer fra land som PST har i sitt søkelys. Dette gjelder et lite mindretall. Likevel, universitetsledere på ulike nivåer opptrer nok med en god porsjon naivitet i slike forbindelser, tror han.

- Varsellampene bør begynne å lyse

NTNU-professoren viser til at en nasjon som Kina har tatt i bruk egne forskere i informasjonsinnhenting i utlandet.

- Dette er et mye større tema i en del berørte land, som særlig Australia, men også New Zeeland og USA: Australierne har gått hardest ut mot Kina i den forbindelse. Det er tydelige tegn til at en del større nasjoner har endret sin tankegang her, sier han.

Men i Norge holder man seg tilbake. Jakobsen ser ikke bort fra at dette er i ferd med å endre seg.

- Varsellampene bør begynne å lyse. Naiviteten er bygget inn i grunnholdningene når det gjelder mellomstatlig samarbeid og samkvem i forskerverdenen.

- PST skal være profesjonelt paranoide

- Ved tidligere anledninger har PST blitt kritisert for å opptre i overkant paranoide når det gjelder slikt samarbeid?

- Jeg vil vel si at her er PSTs rolle å være profesjonelt paranoide.

Statsvitenskapprofessoren tror dette spenningsforholdet mellom PST og universitetsverdenen kan komme til å øke i tida som kommer.

- Det har sammenheng med at vi de siste 8-10 årene har erfart økende rivalisering mellom store nasjoner. I dette spenningsfeltet må man ha forståelse for at PST gjør jobben de er satt til.

Når Romarheim gir uttrykk for at han tror siktelsen mot de to ansatte ved NTNU kan skremme land fra å operere ulovlig i Norge, er ikke Jakobsen like optimistisk.

- Siktelsen er først og fremst et problem for Iran. Jeg er ikke helt overbevist om at det vil føre til endringer i verken Irans, Kinas eller Russlands operasjoner i land som Norge, sier han.

Foss: - Har alt fått konsekvenser

NTNUs prorektor for forskning og formidling Bjarne Foss ønsker debatten om universitetenes åpenhetskultur velkommen.

Bjarne Foss på sin kontorplass. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Bjarne Foss på sin kontorplass.  Foto: Tore Oksholen

 

- Jeg har tidligere sagt at NTNU skal være så åpen som mulig og så lukket som nødvendig, det står jeg ved, sier han.

- Både Jakobsen og Romarheim mener norske universiteter har en naiv holdning når det gjelder vise fremmede makters samrøre mellom forskere og etterretning?

- Vi har hatt, og har, en kultur for åpenhet. Samtidig ser vi en del utviklingstrekk som er av en slik art at vi må ha mer oppmerksomhet på sikkerhet, for eksempel i endel avanserte laboratorier. Vi blir stadig mer internasjonale og utvider samarbeidet mot nye miljøer i ulike land. Det fordrer tydeligere oppmerksomhet om dette fra vår side.

- Hvilke tiltak får PSTs etterforskning NTNU til å iverksette?

- Det har allerede fått noen konsekvenser, som for eksempel å referere til eksportkontroll i stillingsutlysninger, sier Foss.

I september i fjor skrev UA at setninger som «Ansettelsen blir gjennomført etter prinsippene i statsansattloven, og lovverk som regulerer eksport av kunnskap, teknologi og tjenester.» hadde begynt å dukke opp i stillingsannonser fra NTNU. Nå kan prorektoren fortelle at dette kom på bakgrunn av at man allerede hadde hatt denne saken gående noen måneder.

Også når det gjelder rutiner omkring adgangskontroll vil NTNU gå grundig igjennom sin praksis.

Gir NTNU skryt

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt – NUPI – berømmer NTNU-ledelsen for å ha opptrådt aktpågivende i denne saken, slik han har sett den framstilt i media.

Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt. 
        
            (Foto: NUPI)

Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt.  Foto: NUPI

 

- Det kunne vært verre, for å si det slik. Men at lederne opptrer med aktsomhet er ikke tilstrekkelig, aktpågivenheten må gjennomsyre hele organisasjonen, understreker NUPI-forskeren.

Friis opplever, i likhet med Jakobsen, at det internasjonale spenningsnivået har vært på stigende kurs de senere år. Dette blir særlig merkbart i og med den teknologiske utviklingen.

- Spionasje har man alltid hatt. Men med den omfattende globaliseringen og sterkt økende samkvemmet forskere imellom, med digitaliseringen og med den de voldsomt økte mulighetene til å skaffe seg raskt tilgang til omfattende informasjon, gjerne uten å være fysisk til stede, stilles man som forsker og universitetsleder overfor nye utfordringer som må møtes.

Med et forhøyet spenningsnivå stater imellom er det viktigere enn noen sinne at folk på lavere nivå, ikke minst forskere, snakker sammen.

- Jeg er veldig for utstrakt samkvem her. Det ville være synd om vitenskapsfolks samarbeid skulle bli skadelidende, og akademikere omgås mindre med hverandre over landegrensene. Men man må ta seg i akt når man omgås, sier seniorforsker Karsten Friis.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

Gjesteskribenten:

ABE-«reformen» – når er det nok?

Det er klart at en årlig reduksjon av budsjettet på 0,5–0,8 prosent må slutte på et tidspunkt. Kunsten er å vite når nok er nok.

Koronaviruset:

Må holde seg hjemme etter besøk i Italia

Sosiolog Arve Hjelseth kom fra Nord-Italia på mandag. I dag har han hjemmekontor i tråd med NTNUs reiseråd.

Korona i Firenze:

- Her går livet som normalt

- Personlig tar jeg dette med relativt stor ro, sier professor Kristian Steinnes på telefon fra sitt kontor i utkanten av Firenze.