Bekymrer seg for Kinas syn på akademisk frihet

Rektor Dag Rune Olsen og prorektor Annelin Eriksen ved UiB er bekymret for endringene i Kina. – Vi vil reagere sterkt dersom det skulle vise seg at forskning UiB er involvert i, blir utsatt for sensur, understreker de.
UiB-rektor Dag Rune Olsen understreker at  alle begrensninger som eventuelt settes på fri forskning og akademisk frihet er helt uakseptable for UiB. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

UiB-rektor Dag Rune Olsen understreker at alle begrensninger som eventuelt settes på fri forskning og akademisk frihet er helt uakseptable for UiB.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Kinesiske myndigheter fjerner tankefrihet som kjerneverdi ved universiteter, og vil ha kontroll på covid-19-forskningen. Seniorrådgiver Thomas Hansteen stilte nylig spørsmål i UA om hva dette gjør med norske universiteters samarbeidsvilje.

Prorektor Bjarne Foss ved NTNU svarte at utviklingen gjør samarbeidet med Kina mer krevende.

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen svarer på UAs spørsmål sammen med prorektor Annelin Eriksen, som har ansvar for samarbeid med FoU-institusjoner i Kina.

– Vi har notert oss med bekymring rapporter om innstramning av akademisk frihet i Kina, både i nasjonale og internasjonale medier, skriver Olsen og Eriksen i en e-post til UA.

Vil reagere sterkt på sensur

For UiB er akademisk frihet en grunnleggende verdi for samarbeidet med institusjoner og forskere i Kina, understreker de.

– Blir UiB mer skeptiske til samarbeid med Kina når det skjer slike innstramninger?

– Alle begrensninger som eventuelt settes på fri forskning og akademisk frihet er selvsagt helt uakseptable for UiB. Skulle det vise seg at forskningssamarbeid som UiB er involvert i blir utsatt for sensur, vil vi reagere sterkt. Vi følger derfor utviklingen i Kina tett, svarer de.

UiB er sekretariat for Nordisk senter ved Fudan universitet i Shanghai, der kinesiske myndigheter nå fjerner tankefrihet som kjerneverdi. UiB har ventet på en offisiell redegjørelse fra Fudan om denne saken. Den har ikke kommet.

– Men vi fikk en redegjørelse fra leder ved internasjonalt kontor ved Fudan, Dr Lu Lian, i styremøtet for Nordisk senter i april. Her understrekes det at akademisk frihet ikke skal begrenses, og det legger vi til grunn i vårt videre samarbeid, påpeker Olsen og Eriksen.

De sier at det er viktig for UiB at dette følges opp i praksis, og de vil følge utviklingen nøye.

Frihet helt avgjørende for troverdigheten

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, understreker også viktigheten av akademisk frihet.

– Akademisk frihet og institusjonell autonomi er ufravikelige prinsipper som UiO legger til grunn for sin kjernevirksomhet, skriver han i en e-post som svar på UAs spørsmål.

Han sier også at UiO fremmer dette kontinuerlig i både inn- og utland.

– Det er helt avgjørende for troverdig forskning at forskere fritt kan stille spørsmål, velge metode og presentere resultatene sine uten å risikere represalier av noe slag, påpeker Stølen.

Dette er tema for diskusjoner også med kinesiske samarbeidspartnere.

– Kommer ikke utenom samarbeid

Men Stølen vil likevel fortsette samarbeidet med Kina.

– Vi kommer ikke utenom internasjonalt samarbeid dersom verden skal klare å løse de mange og store utfordringene vi står overfor, knyttet blant annet til klima, miljø og utvikling av bærekraftige løsninger.

Han påpeker at Kina i dag har verdens største forsknings- og utviklingsbudsjett, og nå har passert USA i antall vitenskapelige publiseringer. UiO er i ferd med å utarbeide en veileder for samarbeid med Kina.

– Målet er å sette fagmiljøene våre i bedre stand til å gjøre gode vurderinger av muligheter og risiko i forkant av avtaleinngåelser og prosjektsamarbeid. Problematikken som Hansteen i Forskningsrådet reiser, vil bli diskutert i arbeidet med veilederen, understreker Stølen.

– Universitetene må selv avgjøre

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mener det er universitetene selv som må avgjøre hvem de vil samarbeide med.

– Vi ser at både norske og internasjonale medier har jevnlige oppslag om utfordringer knyttet til høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Kina, blant annet om ivaretakelse av grunnleggende verdier i samarbeidet, uønsket kunnskapsoverføring og politisk sensur, kommenterer Asheim på e-post.

Han sier myndighetene i mange land i økende grad er opptatt av dette, og at det også følges tett fra norsk side, på tvers av berørte departementer.

– Hva betyr innstramningene i Kina for KDs holdning til at norske universiteter skal samarbeide med Kina?

– Min grunnholdning er at våre verdier og interesser må ligge til grunn for alt samarbeid vi deltar i. Jeg vil ikke påstå at dette er et enkelt tema, uten utfordringer eller dilemmaer. Jeg har imidlertid stor tro på at våre forskere ivaretar de verdiene vi setter høyt i Norge på en god måte også i møte med kinesiske partnere. Til syvende og sist må det være opp til universitetene selv å avgjøre hvem de ønsker å samarbeide med, og om hva. Dette er kjernen i prinsippet om akademisk frihet, svarer han.

Han mener også at flere av vår tids største og mest krevende utfordringer ikke kan løses uten at Kina er med på løsningene. Kina er derfor et prioritert land for kunnskapssamarbeid.

Trenger mer deling av informasjon

Hansteen sa nylig til Universitetsavisa at det bør satses mer på forskning Kina.

– Med økende kontakt og samarbeid innen nær sagt alle sektorer øker også behovet for kunnskap om Kina i Norge, kommenterer Asheim.

KD bevilget i 2019 penger til en ny satsing i Forskningsrådet på «Asia i endring», med mål om å bygge kompetanse i Norge på Kina og Asia. Også CHINOR er et forskningsprogram der målet er å få mer kunnskap om Kina, trekker han fram.

– Når det gjelder særlige utfordringer knyttet til akademisk samarbeid, ser jeg at det kan være behov for mer systematisk deling av kunnskap og informasjon for å bygge langsiktig Kina-kompetanse i norske miljøer. Dette er bakgrunnen for KDs initiativ om å etablere en fast møteplass hvor myndighetene og sektoren kan diskutere hvordan kunnskapssamarbeidet med Kina kan videreutvikles på en god måte i årene som kommer. Målet er å gjøre norske institusjoner bedre rustet til å møte offensive kinesiske partnere som opptrer med stor faglig, økonomisk og til dels også politisk tyngde, sier han.

– Vil det bli mindre penger øremerket direkte Norge-Kina-samarbeid framover?

- Det er mange måter å fremme forskningssamarbeid med Kina på. Jeg har stor tiltro til at Forskningsrådet bruker tilgjengelige midler til å videreutvikle forskningssamarbeidet med Kina på en mest mulig hensiktsmessig måte i årene som kommer, sier Henrik Asheim.

Seniorrådgiver Thomas Hansteen sier Forskningsrådet avstår fra å kommentere saken ytterligere i denne omgang.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor ved UiB tiltalt for å ha levert falske reiseregninger

En professor ved Universitetet i Bergen er tiltalt for grovt bedrageri.

Rekordlav flytende rente hos Lånekassen

Fra 1. september vil den flytende renta på studielån ligge på 1,539 prosent. Så lav har den aldri vært før.

Digital fotoautomat skal opprettholde smittevern på campus

En nettbasert løsning skal hindre kø blant studenter og ansatte som trenger adgangskort til semesterstart.

Ytring:

Kan vi gjøre Norges framtid til NTNUs sommervisjon?

NTNU-tankesmien bør ikke bare studere virkeligheter, men få nye virkeligheter til å oppstå, skriver Arne B. Johansen.