Planlegger for «flyplasslusing» og puljevis innslipp ved skoleeksamen

- Det vil stå vakter utenfor byggene som slipper studentene inn i eksamenslokalet i puljer, sier prorektor Marit Reitan.
Prorektoren opplyser at det kan bli aktuelt å gi studentene ulike oppmøtetider før eksamen. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Prorektoren opplyser at det kan bli aktuelt å gi studentene ulike oppmøtetider før eksamen.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

(Siste: klokka 15 i dag besluttet rektor Anne Borg å erstatte skoleeksamen med hjemmeeksamen, grunnet utviklingen i pandemien.)

Den første november gikk fristen ut for fagmiljøene til å avklare hvordan eksamen skal gjennomføres for de ulike emnene. Et klart mindretall blir nå skoleeksamen, noe fagmiljøene var forberedt på skulle være normalen inntil nylig.

UA har stilt Marit Reitan, prorektor for utdanning, en rekke spørsmål om hvorfor det ble slik det ble og hva som skjer framover.

- Når ble det klart for deg at nå blir det hjemmeeksamen for de fleste dette semesteret?

- Vi har jo visst at dette kunne skje hele tiden, men spørsmålet ble aktualisert av de første smittetilfellene på campus i Trondheim og at smitten økte her. Etter hvert ble det også økende smitte på Gjøvik. Ikke minst ble det jo klart da vi fikk nye retningslinjer fra smittevernoverlegen i Trondheim, som førte til at vi måtte redusere kapasiteten på eksamenslokaler til under det halve.

- Etter forrige eksamensrunde var beskjeden at skoleeksamen blir normalen, hadde dere ved semesterstart i august en plan for hva som skjer hvis det blir ny smitteoppblomstring?

Ja, vi har hatt backup-planer for en mulig smitteøkning eller nedstenging hele tiden.

- Dette er plan B

- Ingeniør-og siv.ing-fagene ønsker sterkt skoleeksamen for å unngå juks. Med en skikkelig plan B for smitteoppblomstring, ville det da vært mulig å avholde mange flere skoleeksamener nå før jul?

- Det er plan B vi gjennomfører nå. Jeg tror vi avholder så mange skoleeksamener som det er mulig, innenfor gjeldende smittevernregler.

- Var det på noe tidspunkt snakk om å leie ekstra lokaler, legge eksamenstidspunkt utenfor rushtrafikken, unngå sammenstimling ved at studentene møter opp til ulikt tidspunkt osv?

- Ja, vi har vurdert andre lokaler, men har konkludert med at det ikke er sikkert nok. Selv i et vanlig år er det ikke bare-bare å rigge eksamen i nye lokaler. Det trengs en ganske omfattende infrastruktur for tilgang til strøm og internett, og vi må vite at vi har tilstrekkelige ressurser på IT-støtte tilgjengelig.

Slipper studentene inn i puljer

Reitan viser videre til at  NTNU i tillegg har behov for å QR-kode hver enkelt plass og vite at alle bord står på akkurat samme sted hele eksamensperioden. Det kan de ikke garantere hvis de for eksempel bruker et hotell eller idrettsbygg, som også har andre leietakere eller gjester i løpet av perioden. Det blir heller ikke samme kontrollen på renhold og smittevask. Når det gjelder tilgang til eksamenslokaler for «papireksamen», som hadde vært lettere å administrere, så mener prorektoren at behovet er dekket med egne lokaler.

- Vi legger planer for «flyplass-slusing» av studentene inn i eksamenslokalene. Det vil stå vakter utenfor byggene som slipper studentene inn i puljer. Det kan bli aktuelt å gi studentene ulike oppmøtetider før eksamen. Vi har begrenset mulighet til å utsette eksamensstart, fordi vi kjører to skift med eksamener i løpet av dagen, men på noen dager kan det være en mulighet. Nøyaktig tidspunkt for eksamensstart for den enkelte student vet vi mer om etter neste uke når alle eksamener er fastsatt. Da vil vi gjøre de nødvendige simuleringer av inn- og utfart av eksamenslokalene.

- Har planlegginga blitt påvirket av at det skjedde et skifte av prorektor i høst?

- Nei, de endringene vi har gjort i høst har vært et resultat av smitteøkning og strengere smittevernregler, ikke av prorektor-politikk. Tidligere prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, fungerer som rådgiver og jobber mye med omleggingen av eksamen.

Tometersregelen

- Når fikk NTNU beskjeden om at  tometersregelen skal gjelde ved skoleeksamen?

- Det ble bestemt etter smittevernoverlegens befaring i Sukkerhuset og på Dragvoll 15. oktober. Før det planla vi ut ifra de gjeldende reglene, nemlig at 1-metersregelen gjaldt. Etter befaringen ble Sukkerhuset droppet som eksamenslokale, og kapasiteten ble kraftig redusert i alle andre lokaler. 

- Hvilke organisatoriske problemer skaper denne regelen?

- Tometersregelenhar redusert kapasiteten på eksamenslokalene kraftig. På Dragvoll har antall plasser blitt redusert fra 655 til 324. På Sluppen er kapasiteten redusert fra 1297 til 741. Og Sukkerhuset er altså tatt helt ut av kabalen. Også i Gjøvik og Ålesund er kapasiteten redusert. Det setter begrensninger for hvor mange studenter som kan ha skoleeksamen på samme dag.

- Studenter er redde for å bli smittet når de skal ha eksamen, hva betyr tometersregelen for smittefaren?

- For det første så betyr det at smittefaren reduseres kraftig i eksamenslokalet. Ifølge FHI så er man ikke nærkontakter når man sitter med mer enn to meters avstand. I praksis betyr det at selv om en student får påvist smitte i etterkant av eksamen, så trenger ikke dem som satt rundt å gå i karantene. Vi må likevel registrere studentenes plassering, da kommunene vil ha behov for å kontakte personene for rådgivning.

Slik man stopper juks?

- En tekst ved eksamen advarer mot hvor alvorlig det er å samarbeide, og skal på den måten unngå juks, tror dere virkelig at dere stanser juks på denne måten?

- Vi tror at de fleste studentene er ærlige og ikke ønsker å jukse. Vi tror også at mange ikke har vært klar over hvor alvorlige konsekvenser juks kan ha for videre studier. Vi har stor tro på å informere studentene grundig om juks i forkant av eksamen, og også minne dem på det på eksamensdagen. Det handler både om at vi skylder studentene å være ekstremt tydelige i dette spørsmålet, og at vi ønsker å appellere til studentenes gode verdier.

- Dragvoll og Gløshaugen virker som to ulike planeter: Mange på Dragvoll ser samarbeid som noe positivt, mens på Gløshaugen er det ensbetydende med juks. Hvordan synes du det er å håndtere så sprikende syn på skoleeksamen, hjemmeeksamen og juks?

- Det vi her diskuterer er juks i form av samarbeid på en individuell eksamen. Nå blir mange skoleeksamener gjort om til hjemmeeksamen innenfor samme tid – ofte bare fire timer. Når hjemmeeksamen går over lengre tid, kan en viss form for samarbeid være akseptert, for eksempel ved at studentene diskuterer oppgaveteksten og relevant teori. Men så lenge det er en individuell eksamen, må heller ikke samarbeidet her bli så tett at det ikke blir en individuell besvarelse. Den enkelte faglærer må kommunisere rammer for hva det innebærer at oppgaven skal vurderes individuelt.

- Dette var et forslag til tekst

- Jeg vil gjerne understreke at den meldingen som ble vist på styremøtet på torsdag, var et forslag til tekst og ikke et styrevedtak. Den er først og fremst ment å brukes på forsiden av eksamensoppgaver på eksamener som er omgjort fra skoleeksamen til hjemmeeksamen.

Det var denne teksten som ble framlagt på NTNUs styremøte torsdag.   
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Det var denne teksten som ble framlagt på NTNUs styremøte torsdag.   Foto: Solveig Mikkelsen

 

- Hva tenker du eksamen skal være: En måte å måle kunnskap på, eller en arena for læring?

- Dette vil være ulikt for ulike typer av eksamener. Eksamen i form av en semesteroppgave skal kanskje gi studentene ferdigheter i forskningsdesign og analyse som innebærer læring underveis i arbeidet. En kort skriftlig eksamen i et fag som for eksempel innføringskurs i matte, vil kanskje først og fremst være en måte å måle kunnskap på. Jeg håper at de endringene som vi nå arbeider med, bidrar til å utvikle ny tenkning om hva som er gode vurderingsformer, der skoleeksamen er bare én av dem.

- Valg av vurderingsform påvirker hva studentene lærer på et emne, og jeg mener at vi i større grad bør vektlegge vurdering underveis som påvirker læringen (formativ vurdering). Samtidig vet jeg at dette kan være ressurskrevende, særlig på store emner. Det er et stort mangfold av vurderingsformer ved NTNU i dag, og det foregår mye godt utviklingsarbeid innenfor mange ulike fagmiljøer. Jeg ser fram til å videreføre denne diskusjonen når vi nå planlegger vårsemesteret.

Hvem tar støyten

- Hvis det blir avdekket mye juks nå før jul og det blir mye trøbbel med eksamensavviklinga: Hvem skal ta støyten for det? Faglærerne eller NTNU-ledelsen?

- Den aller største støyten er det jo studentene som blir avslørt i juks som må ta. De får eksamen annullert og risikerer utestengelse i inntil ett år.

- Vil vitnemål for 2020 ha minimal verdi for arbeidsgivere fordi det står bestått/ikke bestått, og fordi de ikke kan være sikre på at juks ikke har forekommet?

Det kan jeg vanskelig se for meg. Dette året er «unntakstilstand» for universiteter og høyskoler over hele verden, og det vil påvirke vitnemål fra de fleste utdanningsinstitusjoner. Jeg tror de fleste arbeidsgivere vil skjønne at 2020 er et spesielt år for studentene og forhåpentligvis finne måter å vurdere arbeidssøkere på som tar hensyn til dette. Jeg er mer bekymret for effekten av mange bestått/ikke-bestått for de studentene som trenger karakterer for å søke seg til master- eller ph.d.-studier.

Hjemmeeksamen også kommende vår

- Kan vi ta det for gitt nå at det blir hjemmeeksamener våren 2021, slik mange dekaner forbereder seg på?

- Vi legger planer for vårens eksamener i disse dager, og jeg tror nok at ingen av oss ønsker å komme i en situasjon der vi må legge om eksamen i like stor skala igjen. Alle signalene vi har fått fra helsemyndighetene, tilsier at vi kan regne med at rammebetingelsene blir de samme våren 2021 som de er i dag, altså 1-metersregel på undervisning og 2-metersregel på eksamen. Og så må vi selvsagt ta høyde for at det kan bli total nedstenging lokalt eller nasjonalt.

- Jeg skal ikke foregripe avgjørelser som ikke er tatt ennå, men det er i alle fall ganske sikkert at det blir planlagt en større mengde hjemmeeksamener våren 2021 enn det ble i høst.

- Blir konsekvensen at skoleeksamen er på vei ut og at nye vurderingsformer erstatter tradisjonell eksamen som ei varig ordning, også for ingeniør- og siv.ing-fagene?

- Det er det for tidlig å si noe om, men det er klart at vi høster viktige erfaringer av eksamensarbeidet, akkurat som vi har gjort med undervisningsarbeidet, dette året. Den erfaringen vil vi samle, dele og ta med oss videre – i vårens eksamensplanlegging, men også i det langsiktige arbeidet med fremtidige vurderingsformer.

Studentene ikke først i vaksinekøen

- Hvis vaksine er på plass og viruset borte vekk ved påsketider 2021: Vil NTNU da likevel gå tilbake til skoleeksamen våren 2021?

- Studenter vil ikke stå først i køen når det skal deles ut vaksiner på vårparten, så jeg kan ikke se for meg at en vaksine skal påvirke vårens eksamener på noe vis. Det er uansett ikke noe det er aktuelt ta med i betraktningen når vi legger planer for neste eksamensperiode.

- Det har vært mye forvirring blant studentene om smittevern og karantene. Har det vært informert for dårlig?

- Vi bruker mye ressurser på å kommunisere med studentene, men vi ser at det er vanskelig å nå ut til alle med nødvendig informasjon når viktige ting er i endring. Akkurat nå jobber vi intenst med hvordan vi skal avvikle eksamen i en veldig krevende situasjon. Dette er vi ikke ferdig med, og en viktig grunn til at studentene opplever å stå uten alle de svarene de ønsker, er at vi ikke har dem ennå.

Om hva som har vært vanskeligst

- Hva synes du har vært vanskeligst  å jobbe med som ny prorektor når det gjelder eksamen?

- Det vanskeligste er den usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet om eksamensform som utviklingen denne høsten har ført til for studentene. De stadige endringene i rammebetingelser har vært krevende i seg selv, og det har vært krevende å måtte kommunisere dette til studentene.

Prorektor Marit Reitan vil til slutt i dette intervjuet få understreket følgende:

- Jeg vil gjerne legge til at jeg føler meg trygg på at vi har rigget eksamen på en god måte. Det blir trygt å ta skoleeksamen ved NTNU i høst.

Her kan du lese UAs saker om eksamen og juks:

Forbereder seg nå på at det blir hjemmeeksamen våren 2021

Hjemmeeksamen i siste liten burde vært unødvendig

Studentene får streng formaning på eksamen

1100 studenter gikk opp i dette faget, ingen strøk

Studenter innrømmet at de jukset

Stoler på studentene selv om det blir lettere å jukse

- Tradisjonell eksamen måler kunnskap best

Verbalt basketak om juks, tillit og kontroll

Studenter vurderer å møte opp til tross for symptomer

Økning i utestengelse på grunn av juks

Utestengelse: - Det var som forventet

Kraftig nedgang i strykprosent i år


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tok oppgjør med urban arroganse

Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland gir ut bok om arbeidet for å berge campus Nesna.

NTNU vil ikke gi ansatte korona-kompensasjon

Forskerforbundet fikk ikke med seg arbeidsgiver på å gi kompensasjon til alle ansatte.

Studiestart blir både digital og fysisk

Det blir antakelig en mer digital studiestart i januar enn planlagt, varslet prorektor Marit Reitan da hun orienterte NTNUs styremøte.

NTNU med 40 millioner til Samfundet

Rektor Anne Borg legger pengene på bordet for å bidra til at utbygging av Studentersamfundet kan bli noe av.