NSO mener tillitsvalgte behandles svært ulikt

- Forskjellene når det kommer til involvering er såpass store at det ikke alltid kan forsvares med unntakene som finnes i reglene. Loven verner i hovedsak godt for studentrepresentasjon, men den sikrer ikke studentene innpass i de formelle organene som ikke beslutter, sier Anne Helene Bakke, nestleder i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Tirsdag offentliggjør de sin medlemsundersøkelse for 2018, en undersøkelse hvor 25 av de 30 studentdemokratiene her i landet har svart. I undersøkelsen kommer det blant annet frem at bare halvparten av de som har svart oppgir å ha mulighet til å delta i ledergruppen ved sine respektive institusjoner, mens hele 40 prosent ikke får være med på dekan- og rektormøtet.

Disse problemstillingene skal Universitets- og høgskolerådet diskutere under sitt representantskapsmøte i Alta tirsdag.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Avgjørelser bak lukkede dører

Bakke viser til paragraf 4-1, punkt 4 i Universitets- og høyskoleloven: «Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå».

- Når studentene ikke får delta i de innstillende møtene hvor diskusjonen går er det ikke sikkert de har så mye de skulle ha sagt når sakene kommer til de besluttende organene.

Og det er ikke bare her de mener at de norske utdanningsinstitusjonene ikke gjør nok for studentdemokratiet.

LES OGSÅ: Dette er de nye NSO-lederne
LES OGSÅ: NSO vil ikke fjerne alderspoeng

- Skal legge til rette

I punkt 3 i samme lov står det at institusjonene «skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte», en formulering som er åpen for tolkning.

Når NSO tolker denne viser de til den offentlige utredningen som ble bestilt i forbindelse med lovarbeidet. Der står det blant annet at et«minimumskrav til institusjonen bør være å opprettholde en fristasjon med tilgang til telefon og internett, midler til å ha organisasjonssekretær, enten på fulltid eller deltid, for å sikre kontinuitet i arbeidet og for å ta unna det administrative arbeidet ved å ha studentkontor».

Sett opp mot dette er de kritiske til at én av fire oppgir å ikke ha organisasjonskonsulent eller annen administrativ støtte. De reagerer også på at én av fire oppgir å ikke ha tilgang til egnede kontorlokaler.

- Det kan diskuteres om noen institusjoner faktisk bryter loven. Når det er så store forskjeller på midlene de tillitsvalgte har tilgang til blir det vilkårlig hvor god representasjonen blir, og slik skal det ikke være, sier Bakke.

For med færre støttefunksjoner blir det vanskeligere for studentpolitikerne å drive nettopp studentpolitikk.

- Det er typisk at de små institusjonene med minst midler også deltar minst nasjonalt, noe som igjen gjør det vanskeligere for dem å bidra til å påvirke sakene som den nasjonale studentbevegelsen skal jobbe for. Det er synd. Alle studenter har rett på god representasjon.