UiT deltar i arbeidet for å få nye studietilbud på Nesna

På kort sikt ser initiativtakerne for seg et utdanningstilbud innenfor havbruk og reiseliv. På lang sikt: Ny lærerutdanning på campus Nesna.

Nord universitet har vedtatt å legge ned campus Nesna fra 2022. Nå fester kommunene i Helgeland lit til Universitetet i Tromsø og viserektor Sveinung Eikeland.
Publisert

- Vi har et særskilt samfunnsmandat for å dekke hele Nord-Norge, vi rekrutterer en del studenter fra Helgeland til våre studietilbud og vi er opptatt av situasjonen for høyere utdanning på Helgeland, sier viserektor Sveinung Eikeland om hvorfor UiT har takket ja til å sitte i styringsgruppa.

LES OGSÅ: UiT følte seg instruert av KD

LES OGSÅ: Reiste seg i protest da styret sa ja til å legge ned Nesna

Samarbeid med begrensninger

Indre Helgeland Regionråd  har hovedansvaret for det regionale prosjektet som heter: «Nye tilbud innen høyere utdanning på Helgeland». Samtlige 18 kommuner på Helgeland stiller seg bak og vil samarbeide om gjennomføringa. Ikke alle medlemmene i styringsgruppa er på plass ennå, men de har fått en svært sentral og viktig aktør med på laget: UiT – Norges arktiske universitet.

Som rektor Anne Husebekk skrev i et brev til regionrådet i juni:

«Gjennom å delta i styringsgruppa for prosjektet, ser vi for oss at UiT blir bedre i stand til å vurdere behov for høyere utdanning og forskning på Helgeland, og hvordan disse kan imøtekommes. Dette understreker UiTs landsdelsoppdrag og bidrag til kompetanseutvikling i hele landsdelen».

- Det er et mål for Nesna kommune og for styringsgruppa at vi får tilbake høyere utdanning i lokalene til campusen, sier ordfører Hanne Davidsen til Universitetsavisa.

Offensive planer til tross, UiT-samarbeidet gir en del begrensninger. De vil ikke konkurrere med studietilbudene Nord universitet allerede tilbyr i Helgeland, noe som utelukker lærer- og sykepleierutdanning på Nesna.

- Vi har noen føringer om at vi skal holde oss unna disse to utdanningene og det tar vi hensyn til. Men opposisjonen som søker regjeringsmakt, har sagt at situasjonen på Helgeland og på Nesna skal løses, da kan det være vi blir en del av løsninga, sier Eikeland.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Vi har ikke gitt opp

Nesna-ordfører Hanne Davidsen legger ikke skjul på hva som er det overordnede målet for kommunen.

- Vi jobber for at vi skal få tilbake lærerutdanninga, barnehagelærerutdanninga og utdanninger vi har mistet på campus Nesna. Vi har ikke gitt opp. Lærermangelen er stor og regionen har mange ukvalifiserte lærere, sier Davidsen.

Sekretariatsleder Arne Langset i Indre Helgeland Regionråd sier de tok kontakt med UiT om deltakelse i fellesprosjektet siden universitetet har et landsdelsansvar. Styringsgruppa skal se på mulighetene for å dra nytte av fagmiljøene på Helgeland og etablere nye studietilbud. Prosjektet vil i første omgang pågå i to eller tre år, og så tar de det derfra.

- Når Nord universitet ikke finner å utnytte den infrastrukturen og kapasiteten som ligger i fagmiljøene, var det naturlig for oss å henvende oss til Tromsø. Sett fra regionen sin side, handler det blant annet om å stoppe ranet av fagfolk, sier han.

Reiseliv og havbruk

På kort sikt handler det om å dekke de behovene næringslivet og kommunene har for kompetent arbeidskraft. Ifølge Langset er det noen næringsrettede utdanninger det er en lavere terskel å komme i gang med, og peker på reiseliv og havbruk.

- Vi jobber med det som lar seg igangsette kjapt for å svare på disse behovene, men samtidig er det ingen tvil om at det var de ulike lærerutdanningene som var kjernen i den tidligere Høgskolen i Nesnas studieportefølje, sier han.

Langset peker på at om man i nær framtid skal ha lokal lærerutdanning på Nesna, så betyr det at de er avhengig av å ha en institusjon i ryggen som satser på at det skal jobbe lokalt tilsatte fagfolk i lokalene. Nord universitet har vedtatt å legge ned campusen ved utgangen av 2021.

- Vi ser stor forskjell på om det er klasseromsundervisning med faglig tilreisende sammenliknet med det å ha en base med et faglig miljø knyttet opp mot den utdanninga vi forventer skal finnes i regionen, sier han.

UiT har allerede aktivitet i regionen, blant annet tilbyr de treårig ingeniørutdanning.

- De har en stor faglig bredde og mange av næringene har et forhold til universitetet allerede. Det er et pluss at vi nå skal samarbeide med dem, sier Arne Langset.

Hva skjer med lokalene?

Det er imidlertid mange skjær i sjøen for et framtidig studietilbud på campus Nesna. Nord universitet har fått klarsignal for at de kan trekke seg ut av lokalene til campusen. Statsbygg skal finne en ny statlig leietaker som skal overta lokalene, hvis ikke vil de selge bygnings- og eiendomsmassen. Et enstemmig fylkestingsmøte i Nordland vedtok i februar at de sterkt fraråder bruksendring eller salg av campus Nesna. SV, som fremmet forslaget, ønsker at bygningsmassen fortsatt bør brukes til utdanningsformål.

- Vi er veldig imot et salg og håper inderlig det ikke skjer. Lokalene er tilrettelagt for høyere utdanning, og vi vil jobbe politisk for at de fortsatt skal brukes til det, sier ordfører Hanne Davidsen i Nesna.

Hun forteller at innbyggerne nå har blikket festet mot stortingsvalget i 2021 og et eventuelt regjeringsskifte.

- På Stortinget falt forslaget om at vi fortsatt skulle tilby utdanning på Nesna med svært få stemmer. Vi har støtte i veldig mange partier og jobber fram mot valget, sier hun.

LES OGSÅ: - Nesna er historien om kampen mellom sentrum og periferi

Sveinung Eikeland, viserektor ved UiT - Norges arktiske universitet.
Arne Langset er sekretariatsleder i Indre Helgeland Regionråd.