Etterlyser klare meldinger om koking

NTNU har allerede sanksjonert mot tilfeller av koking. Klare regler for koking, og omfanget og konsekvensene av koking på stryktallene er mangelvare, mener leder for Tekna-Studentene, Jens Eirik Hagen (bildet), og faglærer Hallvard Trætteberg.

Publisert


Hvor går grensen mellom ”småkoking” og ”fosskoking”? Det første begrepet er tolket som aktivt samarbeid mellom studentene, som er en læringsform anbefalt av faglærere. Fosskoking derimot, bikker over grensen til ukritisk kopiering, og er juks, i følge NTNU.



Det er stor aksept blant studenter for å koke litt når tiden er knapp for å få unna det tilstrekkelig antall obligatoriske øvinger før eksamen. Men langt fra alle studenter som koker er kanskje klar over at de løper en risiko for ikke å få gå opp til eksamen i det hele tatt.



- Grensen mellom det ene og det andre finner jeg absolutt ikke ut av, sier leder for Tekna-Studentene ved NTNU, Jens Eirik Hagen. Han er også andreårsstudent på Energi og miljø på IVT-fakultetet.



Koking blir straffet

NTNU har sansjonert mot koking, bekrefter juridisk rådgiver ved NTNU, Anne Marie Snekvik.



Juridisk sett har obligatoriske øvinger samme status som en eksamen. Snekvik og klagenemda har behandlet flere tilfeller av juks på obligatoriske aktiviteter, også på sivilingeniørlinjene. Det har dreiet seg om at studenter har ”lånt” oppgaver av andre, og levert dem inn som egne arbeider. På grunn av hensynet til taushetsplikt kan ikke Snekvik gå i detalj om enkeltsaker.



”Koking” er et begrep mange studenter først møter første gang etter immatrikulering ved NTNU. Spørsmålet er i hvilken grad studenter er gjort kjent med reglementet for fusk ved universitetet, og i hvilken grad de klarer å koble dette til praksisen koking.



- Jeg tror ikke studentene er klar over at en kokt øving kan bli betraktet som juks. Jeg er heller ikke enig at det skal være betraktet som juks. Det er ikke greit å koke, men det er heller ikke det samme som å jukse på eksamen, tror Hagen.





Tyst blant faglærere

Kokekulturen på Gløshaugen er velkjent, og har en lang tradisjon. Det innrømmer både studenter og faglærere. Men Hagen stiller spørsmålstegn ved om faglærere er flinke nok til å kommunisere grenseoppgangene mellom gjensidig kunnskapsutveksling og samarbeid om felles øvinger på den ene siden, og konsekvensene av ukritisk avskrift på den andre.



- Skulle jeg tippe, vil jeg tro at kanskje så mange som 1 av 5 faglærere også har kokt en øving i sin tid som studenter. Muligens er det derfor mange ser gjennom fingrene med dette, sier Hagen.



- På to år på NTNU har jeg aldri hørt en faglærer nevne ordet koking, sier han.





Høy strykprosent – mye koking

Førsteamanuensis Hallvard Trætteberg ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap befinner seg på listen av de over 40 emnene på NTNU med en strykprosent på 20 og høyere. Faglæreren på introduksjonsåret i programmering setter et klart likhetstegn mellom den høye strykandelen og koking.



Studentene skriver blant annet kildekode som kan behandles maskinelt. Ved å sammenlikne innleveringer avdekket en stikkprøve at mellom 10 og 20 prosent kokte vesentlige deler av en representativ øving, er Trættebergs uformelle estimat.



- Den faglige listen er ikke satt for høyt, mener faglæreren, om årsaken til høy strykprosent i hans fag.



Anbefaler undersøkelse

Hva koster kokekulturen på Gløshaugen i form av stryk og manglende uttelling på studiepoengproduksjonen?



- Hadde jeg hatt anledning skulle jeg gjerne selv undersøkt korrelasjonen mellom kok og stryk. For eksempel ville en spørrerunde blant studenter som strøk om omfanget av deres koking gitt oss verdifull informasjon om sammenhengen, sier Trætteberg.



- Alt som kan fremme bedre studiekvalitet og mindre stryk ønsker vi velkommen. Noe av de første som må på plass, er et klart regelverk om koking: Hva som er akseptabelt, og hva som er juks, samstemmer studenttillitsvalgt Hagen.



Uaktuelt å jukseforfølge

Det er 30 studentassistenter på over 400 studenter på Trættebergs fag. De melder tilbake til faglærer om at de har godkjent ”kokte” øvinger som strengt tatt ikke burde vært godkjente.



Det er ikke aktuelt for Trætteberg å forfølge tilfeller av koking som fusk, selv om obligatoriske øvinger har samme juridiske status som en hvilken som helst eksamen.



Forståelse for studentene

Trætteberg har forståelse for tidsklemma mange studenter befinner seg i.



- Hvis alle faglærerne plutselig skulle bli forferdelig streng i forhold til å slå ned på koking, ville mange studenter fått kjempeproblemer, sier han. - Mange av faglærerne ville tenkt at det ikke var verdt det. Studiemiljøet på NTNU og studentbyen Trondheim er vel ansett nettopp på grunn av det som skjer utenfor undervisningsrommene.



- Så vidt jeg kan huske, kokte jeg en øving i løpet av min studietid. Årsaken til det var at jeg satte studiene fremfor mye annet. Hadde jeg følt at jeg var tvunget til å sette andre, utenomfaglige aktiviteter på CV-en for å kunne hevde meg på jobbmarkedet, hadde jeg kanskje sett meg nødt til å koke mer, sier Hallvard Trætteberg.

Institutt for datatekniskk og informasjonsvitenskap har bestemt seg for å ta samarbeid om innleveringer på alvor: Ved å sammenligne øvinger finner faglærer Hallvard Trætteberg (bildet) ut hvem som hadde kokt i samme gryte. Er innleveringene for like, får alle null poeng, helt til studentene seg i mellom blir enige om hvem som har bidratt med hva. Ikke ulikt hva som er ansett god, vitenskapelig praksis for publisering, formulert i Vancouver-reglene.Etter dette kan én student ende opp med alle poengene for all jobben, eller studentene får lik uttelling for å ha bidratt like mye (eller like lite). Det er også en mulighet for at samarbeidet er av en eksemplarisk art, og kokekameratene får alle maks uttelling.