NTNU må punge ut etter sponsor-svikt

Mer enn 21 000 publikummere strømmet til for å se de sagnomsuste afghanske skattene, og sørget for at billettsalget endte over NTNU Vitenskapsmuseets budsjett. Også inntektene fra kataloger og varer i museumsbutikken har vært i henhold til, eller høyere, enn estimert.

Lunkent næringsliv

Det var sponsorene som sviktet. Med noen svært få unntak var trøndersk næringsliv overhode ikke interessert i "Afghanistan - den gjemte historien" som de siste årene har turnert noen av verdens viktigste museer.

LES OGSÅ: Trønder-bedrifter lunkne til afghanske skatter

Man lyktes heller ikke i å få statlige tilskudd, og i følge museumsdirektør Axel Christophersen ender tidenes utstillingsløft med et regnskapsmessig underskudd på 3,4 millioner kroner. Totalt ble det søkt om en samlet statlig støtte på nær 3,4 millioner kroner fra flere departement.

«En av erfaringene vi tar med oss videre er at arbeidet med å finansiere slike arrangement er en stor utfordring, som ikke helt lyktes for oss denne gangen», skriver NTNU Vitenskapsmuseet i sin årsberetning.

Dyr sikkerhet

For to år sidenstilte NTNUs styre en garanti på 4 millioner kroner, Ansvaret for dette garantibeløpet deles likt mellom NTNU som institusjon og Vitenskapsmuseet som enhet. NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen har tidligere orientert styret om at store deler at garantien ser ut for å måtte benyttes.

Også Utenriksdepartementet stilte med en garanti på 800 000 kroner.

I følge NTNU Vitenskapsmuseets årsberetning har man hatt god kontroll og styring på kostnadssiden.

«Det er forhold som museet i begrenset grad rår over for å oppfylle statsgarantien, som nødvendig sikring og vakthold, som er blitt noe mer kostnadskrevende enn budsjettert», heter det i rapporten.

Samlingen inneholder nærmere 230 arkeologiske skatter og kunstverk som ble smuglet ut under stor dramatikk fra Nasjonalmuseet i Kabul i 1989. I flere år ble de i all hemmelighet oppbevart i hvelvet under nasjonalbanken. Noen av gjenstandene dateres helt tilbake til 300 år før Kristus.

Utstillingen, som nå er i Australia, inneholder alt fra gedigne gullsmykker, imponerende sølvarbeider og gjenstander i glass, til intrikate skulpturer i elfenben og stein.

Varige investeringer

Kravene til sikkerhet var svært strenge. Museumsdirektør Axel Christophersen understreker overfor UA at det nå er gjort varige investeringer i infrastruktur og sikkerhet ved NTNU Vitenskapsmuseet. Dette må også med i en samlet betraktning.

«Afghanistan – den gjemte historien» var også et stort, faglig løft for museets ansatte. De samarbeidet med ledende internasjonale museumsinstitusjoner som British Museum i London, Värdskulturmuseene i Stockholm og et konsortium av fire museer i Australia.

Løste overveldende utfordring

En ny erfaring ble også samarbeid med politiske myndigheter på internasjonalt nivå. Museumsledelsen samarbeidet tett med blant annet det afghanske informasjons- og kulturministeriet, den norske ambassaden i Afghanistan, Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet og sentrale stortingspolitikere.

«Det aller viktigste er imidlertid at prosjektet gav museet og dets medarbeidere en opplevelse av å løfte i flokk og løse en stor og overveldende utfordring, som ble kronet med publikumssuksess. Det er, på sikt, det viktigste som ble oppnådd og det vi vil ta med oss inn i 2013 – og årene fremover», heter det i NTNU Vitenskapsmuseets årsberetning.

Det totale budsjettet for «Afghanistan – den gjemte historien» var på rundt 7,4 millioner kroner.