Flere må formidle mer

Rektor presser på for at flere tar ansvar for å rette opp den store skjevheten.

Formidling er en av universitetets kjerneoppgaver, og i Universitetsloven likestilt med utdanning, forskning og nyskaping.

Nå har NTNU etablert Forskningsformidlingsprisen, som rektor skal dele ut for første gang på ansattefesten 22. november. Den består av et diplom og et faglig stipend på 25 000 kroner. Med dette vil NTNU hedre personer eller miljø som på en fremragende måte klarer å gjøre sin forskning synlig og relevant i samfunnet.

Mer og bedre

- Vi ønsker å stimulere til mer og bedre formidling. Det å dele kunnskapen med samfunnet rundt oss står helt sentralt i vårt samfunnsoppdrag, understreker Bovim.

Han har også sørget for at formidling er tema i hvert eneste dialogmøte som for tiden pågår mellom rektor og fakultetene. Fakultetene utfordres til diskusjon rundt hvilke tiltak de har satt i gang for å øke formidlingsaktiviteten. Det stilles spørsmål om ansatte oppmuntres til å delta i samfunnsdebatten. Dekanene utfordres til å skrive leserinnlegg, og det etterlyses måltall for allmennrettet formidling ute på enhetene.

Engasjementet bygger på en forståelse av at godt formidlings- og kommunikasjonsarbeid styrker omdømmet til NTNU. Det igjen bidrar til at man trekker til seg de beste student- og forskerhodene. I sin tur gjør dette universitetet til en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet og andre kunnskapsinstitusjoner.

Forskeren har ansvaret

- Ansvaret for formidling ligger hos forskeren selv. Det er fortsatt slik at det er en liten andel, 10 prosent, av forskerne som står for 60 prosent av formidlingen, sier Bovim.

CRISTIN, basen som registrerer forskningsaktivitet ved universitet og høgskoler, har også statistikk for allmenrettet formidling. Det er frivillig å registrere slik aktivitet i basen. Statistikk fra 2012 viser store skjevheter blant fakultetene ved NTNU.

Det medisinske fakultet (DMF), Det humanistiske fakultet (HF) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) gjør det best på allmenrettet eller populærvitenskapelig formidling. De klassiske teknologifagene, ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME)og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) gjør det dårligst.

- Jeg vil derfor spesielt oppfordre dem til å øke innsatsen, understreker Bovim.

Foran Uio og UiB

Når det gjelder allmennrettet formidling viser tallene i CRISTIN at snittet ved NTNU ligger på 2,99 bidrag per ansatt i undervisnings og forskerstilling. Ved universitetene i Oslo og Bergen er tallene 1,56 og 1,23.

Dette er tidsskriftpublikasjoner, kronikker, populærvitenskapelige artikler, foredrag, bøker, mediebidrag i form av intervjuer, utstillinger og så videre.

NTNU Vitenskapsmuseet stiller, ikke uventet, i en liga for seg, med 13,54 bidrag per ansatt. Deretter følger SVT (7,2), Fakultet for arkitektur og billedkunst (3,4) og HF (2,93). Dårligst her er IVT (0,83), NT (0,9), og IME (0,94).

Tallene for brukerrettet formidling følger samme fakultetsvise mønster. Dette er bidrag i tidsskriftpublikasjoner, konferansebidrag, faglige presentasjoner, lærebøker, utstillingskataloger og lignende, følger samme mønster. Snittet ved NTNU er 2,74, mens Universitetene i Oslo og Bergen har henholdsvis 1,91 og 1,71.

Ved NTNU har VM 4,75 bidrag per vitenskapelig ansatt, etterfulgt av DMF (3,67), AB (3,21), HF (2,87), NT (2,67), IME (2,62) og SVT (2,57).

I følge rektor Bovim er den nyopprettede prisen er NTNUs måte å vise at formidling er en prioritert oppgave, og at universitetet verdsetter innsats på området.

- Beløpet på 25 000 kroner er ikke høyt, men prisen henger høyt. Heder og ære er det viktige her, understreker han.

Frist 8. november

Prisen kan tildeles en fast ansatt eller enhet, kriteriet er at det er bedrevet allmennrettet forskningsformidling av særlig høy kvalitet og betydning. Den kan også gis for fremragende brukerrettet formidlingsarbeid, men ikke for undervisning eller vitenskapelig publisering.

NTNU er – fram til nå - det eneste av de store universitetene som ikke har en formidlingspris eller lignende. Fristen for å foreslå kandidater til prisen er 8. november. Se full utlysning her.

- Det siger inn med forslag, men vi vil gjerne ha flere nominasjoner. Det er mange gode formidlere som fortjener oppmerksomhet for det gode arbeidet de gjør med å formidle faget og forskningen sin.

Det sier Arnfinn Rokne, som har jobbet med å sette sammen juryen. Den består av fem personer, to av dem forskere og to som jobber med forskningsformidling.

- Vi håper å skape engasjement og anerkjennelse, og at det gir prestisje å vinne denne prisen, sier Rokne.

UiO med eget studium

I vår rullet Universitetet i Oslo ut det aller første studiet i formidling og vitenskapsjournalistikk. Det har vært diskutert å opprette et slikt fagtilbud også ved NTNU. En av utfordringene har vært å finne et vertsfakultet.

- Det kan være verdt å ta dette opp til ny vurdering, sier Bovim.

Han viser til at Det medisinske fakultet, der han selv har vært dekan, allerede har innført et kurs i allmennrettet forskningsformidling for doktorgradsstudenter.

I NTNUs kommunikasjonsplan er det nedfelt et mål om å integrere et obligatorisk dagskurs med opplæring og trening i allmennrettet forskningsformidling i alle NTNUs doktorgradsprogrammer. Dette gjøres etter modell av emnet ved DMF. Målet er at kurset skal være på plass i alle programmene i løpet av 2014.

Rektor presser på for at flere tar ansvar for å rette opp den store skjevheten.

Formidling er en av universitetets kjerneoppgaver, og i Universitetsloven likestilt med utdanning, forskning og nyskaping.

Nå har NTNU etablert Forskningsformidlingsprisen, som rektor skal dele ut for første gang på ansattefesten 22. november. Den består av et diplom og et faglig stipend på 25 000 kroner. Med dette vil NTNU hedre personer eller miljø som på en fremragende måte klarer å gjøre sin forskning synlig og relevant i samfunnet.

Mer og bedre

- Vi ønsker å stimulere til mer og bedre formidling. Det å dele kunnskapen med samfunnet rundt oss står helt sentralt i vårt samfunnsoppdrag, understreker Bovim.

Han har også sørget for at formidling er tema i hvert eneste dialogmøte som for tiden pågår mellom rektor og fakultetene. Fakultetene utfordres til diskusjon rundt hvilke tiltak de har satt i gang for å øke formidlingsaktiviteten. Det stilles spørsmål om ansatte oppmuntres til å delta i samfunnsdebatten. Dekanene utfordres til å skrive leserinnlegg, og det etterlyses måltall for allmennrettet formidling ute på enhetene.

Engasjementet bygger på en forståelse av at godt formidlings- og kommunikasjonsarbeid styrker omdømmet til NTNU. Det igjen bidrar til at man trekker til seg de beste student- og forskerhodene. I sin tur gjør dette universitetet til en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet og andre kunnskapsinstitusjoner.

Forskeren har ansvaret

- Ansvaret for formidling ligger hos forskeren selv. Det er fortsatt slik at det er en liten andel, 10 prosent, av forskerne som står for 60 prosent av formidlingen, sier Bovim.

CRISTIN, basen som registrerer forskningsaktivitet ved universitet og høgskoler, har også statistikk for allmenrettet formidling. Det er frivillig å registrere slik aktivitet i basen. Statistikk fra 2012 viser store skjevheter blant fakultetene ved NTNU.

Det medisinske fakultet (DMF), Det humanistiske fakultet (HF) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) gjør det best på allmenrettet eller populærvitenskapelig formidling. De klassiske teknologifagene, ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME)og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) gjør det dårligst.

- Jeg vil derfor spesielt oppfordre dem til å øke innsatsen, understreker Bovim.

Foran Uio og UiB

Når det gjelder allmennrettet formidling viser tallene i CRISTIN at snittet ved NTNU ligger på 2,99 bidrag per ansatt i undervisnings og forskerstilling. Ved universitetene i Oslo og Bergen er tallene 1,56 og 1,23.

Dette er tidsskriftpublikasjoner, kronikker, populærvitenskapelige artikler, foredrag, bøker, mediebidrag i form av intervjuer, utstillinger og så videre.

NTNU Vitenskapsmuseet stiller, ikke uventet, i en liga for seg, med 13,54 bidrag per ansatt. Deretter følger SVT (7,2), Fakultet for arkitektur og billedkunst (3,4) og HF (2,93). Dårligst her er IVT (0,83), NT (0,9), og IME (0,94).

Tallene for brukerrettet formidling følger samme fakultetsvise mønster. Dette er bidrag i tidsskriftpublikasjoner, konferansebidrag, faglige presentasjoner, lærebøker, utstillingskataloger og lignende, følger samme mønster. Snittet ved NTNU er 2,74, mens Universitetene i Oslo og Bergen har henholdsvis 1,91 og 1,71.

Ved NTNU har VM 4,75 bidrag per vitenskapelig ansatt, etterfulgt av DMF (3,67), AB (3,21), HF (2,87), NT (2,67), IME (2,62) og SVT (2,57).

I følge rektor Bovim er den nyopprettede prisen er NTNUs måte å vise at formidling er en prioritert oppgave, og at universitetet verdsetter innsats på området.

- Beløpet på 25 000 kroner er ikke høyt, men prisen henger høyt. Heder og ære er det viktige her, understreker han.

Frist 8. november

Prisen kan tildeles en fast ansatt eller enhet, kriteriet er at det er bedrevet allmennrettet forskningsformidling av særlig høy kvalitet og betydning. Den kan også gis for fremragende brukerrettet formidlingsarbeid, men ikke for undervisning eller vitenskapelig publisering.

NTNU er – fram til nå - det eneste av de store universitetene som ikke har en formidlingspris eller lignende. Fristen for å foreslå kandidater til prisen er 8. november. Se full utlysning her.

- Det siger inn med forslag, men vi vil gjerne ha flere nominasjoner. Det er mange gode formidlere som fortjener oppmerksomhet for det gode arbeidet de gjør med å formidle faget og forskningen sin.

Det sier Arnfinn Rokne, som har jobbet med å sette sammen juryen. Den består av fem personer, to av dem forskere og to som jobber med forskningsformidling.

- Vi håper å skape engasjement og anerkjennelse, og at det gir prestisje å vinne denne prisen, sier Rokne.

UiO med eget studium

I vår rullet Universitetet i Oslo ut det aller første studiet i formidling og vitenskapsjournalistikk. Det har vært diskutert å opprette et slikt fagtilbud også ved NTNU. En av utfordringene har vært å finne et vertsfakultet.

- Det kan være verdt å ta dette opp til ny vurdering, sier Bovim.

Han viser til at Det medisinske fakultet, der han selv har vært dekan, allerede har innført et kurs i allmennrettet forskningsformidling for doktorgradsstudenter.

I NTNUs kommunikasjonsplan er det nedfelt et mål om å integrere et obligatorisk dagskurs med opplæring og trening i allmennrettet forskningsformidling i alle NTNUs doktorgradsprogrammer. Dette gjøres etter modell av emnet ved DMF. Målet er at kurset skal være på plass i alle programmene i løpet av 2014.