Null poeng for penselstrøk

I fjor oppnådde Institutt for kjemisk prosessteknologi 174,8 poeng, mens Institutt for billedkunst klarte 0,2. Mellom der ligger en skala med jevn spredning. På IKP er de naturlig nok svært fornøyde. Professor Sigurd Skogestad og kollegene kan la champagnekorkene sprette med god samvittighet. Ikke bare på grunn av totalskåren, men også fordi resultatet per ansatt er meget pent, nemlig 1,83. Hvor fornøyde de er lenger ned på skalaen vil nok variere, av mange grunner.

Epler og pærer

Universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen vet mer enn de fleste om hvordan tallene skal tolkes:

- For det første må vi ikke se oss blinde på tallene for hvert enkelt år. Det kan ta tre år å skrive en bok. Poeng får du først når den er ferdig. Dessuten får man ikke poeng for å produsere kunst, slik Institutt for billedkunst, alias Kunstakademiet i Trondheim, gjør. Poengene avhenger både av antall forskere, hvor mye hver enkelt skriver, og hvor mye som blir utgitt på ulike nivå. Til en viss grad handler dette om at det blir feil å sammenlikne epler og pærer, sier Eriksen.

Når det er sagt, utmerker en del institutter seg fra år til år. IKP er blant dem.

Henger ikke med hodet

Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning ligger forholdsvis langt nede på skalaen i år. Universitetsavisa tok kontakt, om ikke for å trøste, så for å høre hvordan det føles. Og for å fange deler av et bilde som åpenbart er langt mer sammensatt enn tallene skulle tilsi.

Geir Karsten Hansen har akkurat trappet ned etter mange år som instituttleder. Han henger langt fra med hodet, selv om de ti publiseringspoengene er milevidt fra toppen av lista.

- Hvorfor så få poeng?

- Snedig at du spør. Rektor var her på dialogmøte i høst. Han spurte om det samme.

Vi plasserte oss langt bedre i fjor. Da lå vi på topp i fakultetet, så Tyse Eriksen har helt rett i at dette svinger over tid.

Vi ligger langt oppe på formidling. Der kommer også den arkitektoniske og kunstneriske produksjonen fram. Vi har mye arbeid med studentene. Slikt gir ikke publikasjonspoeng, forklarer Hansen.

Uegnet for telling

Nå er det ikke sånn at arbeid som ikke gir poeng er mindreverdig. Universitetsloven sier eksplisitt at kunstnerisk virksomhet og forskning er like viktig. Rektor Bovim er helt på linje, og har understreket at både kunst, forskning og undervisning må til for å skape faglig utvikling. Noen kanaler egner seg ikke for telling.

Blant arkitektfagene har det til nå vært liten tradisjon for forskning i tradisjonell forstand, med unntak av enkelte mer teknisk orienterte områder. Derimot er de så sterke på undervisning at de nesten nådde opp i konkurransen om å bli et av tre SFU, Senter for fremragende undervisning. Plassen var så nær at arbeidet for å sikre SFU-status ved neste korsveg har fått ekstra utviklingsmidler fra høyere hold.

Prorektor Berit Kjeldstad har også varslet at undervisning må få høyere status.

Uttrykt ambisjon

- Om vi ikke nådde så høyt denne gangen, så har vi likevel stort fokus på publisering. Ikke bare for tellekantenes del, men for motivasjonen. Eksperimentet og den faglige utviklingen er motoren i arbeidet, understreker Geir Karsten Hansen.

- Derfor blir folk sendt på skrivekurs, og oppmuntret til samskriving.

- På en skala fra 1 til 10, hvor viktig er publikasjonspoeng?

- De er viktige. De gir et statusbilde av produksjon på høyt nivå i forhold til målet om å publisere mer. Men for oss er totalbildet viktig. Der hører også undervisning, formidling og arkitektonisk virksomhet med.