Bruker quiz, videoer, mobiler og Facebook i undervisningen

Fire ulike prosjekter ved NTNU mottok millionstøtte gjennom fjoråret for å finne nye måter å undervise studenter på.

Prosjektene har foreløpig fått støtte til å drives over tre år, og under en evaluering på realfagsbygget like før jul, gikk det frem at alle prosjektene har kommet godt i gang.

Prosjektlederne påpekte imidlertid at det er en del hindringer som gjør det vanskelig å ta de nye undervisningsmetodene så langt som man ønsker.

- I dag er både arealet ved NTNU og tidsskjemaet for undervisningen lagt opp slik at undervisningsopplegget skal passe inn i 45 minutter lange bolker, noe som gjør at vi ikke får den fleksibiliteten vi trenger for å gjennomføre alt vi ønsker å gjøre, sa Heidi Brøseth, prosjektleder for Prosjektil.

Prosjektleder Mats Ehrnstrøm ved prosjektet KTDiM (Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk), etterlyste også flere store, flate rom, egnet til å gjennomføre den alternative undervisningen.

- Bryt ned barrierene

Rektor Gunnar Bovim var til stede ved innledningen av evalueringen. Han uttalte at fremgangen prosjektene har oversteget hans forventninger. Til sammen skal NTNU bruke 15 millioner kroner hvert år de neste fire årene på prosjektene spesielt, og på toppundervisning generelt.

LES OGSÅ: Gjorde stas på vinnerne

Samtidig ga han prosjektlederne sin fulle støtte i å rive ned hindrene for nye læringsmetoder som så langt har blitt identifisert.

- Vi støter imot en del barrierer, det er jeg klar over. Men det står ikke i grunnloven at vi skal ha 45 minutter lange undervisningsøkter. Jeg har forventninger om at dere skal bryte ned disse barrierene, og det er vår oppgave som ledere å følge opp, slik at det er mulig å bryte barrierene. NTNU har ikke et rammeverk som står over innholdet, sa Bovim.

LES OGSÅ: Ny læring mer pop

Video og Facebook

De fire prosjektene som ha fått støtte helt fra starten er KTDiM (Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk), Virtuelle kjemiske rom, Smart læring og Prosjektil. Prosjektene strekker seg over flere institutter både ved Gløshaugen og Dragvoll, og har innført nye metoder i enkeltemner ved de ulike instituttene i løpet av året.

Felles for alle prosjektene er at de har tatt i bruk videoer og sosiale medier, som blant annet Facebook, for å kommunisere med studentene og øke tilgjengeligheten på undervisningsmaterialet. I flere av prosjektene har man også målt effekten av virkemidlene, og fått gode tilbakemeldinger fra studentene.

Bruk av quizer, undervisningsapper - deriblant appen fra NTNU-spiren Kahoot! - blogger, wikier, og en mer tilgjengelig faglærer har også vært prøvd av flere fakulteter. Ved KTDiM-prosjektet har man også hatt stor suksess ved å bruke en mattelab.

- Vi har hatt et oppmøte på 1500 studenter hver uke på mattelaben. Vi ønsker å utvide åpningstidene på denne, slik at den er åpen hele dagen alle dagene i uka, sa prosjektleder Ehrnstrøm.

- Kulturendring

De fire prosjektene ble opprinnelig tildelt tolv millioner da de ble lansert ved inngangen av 2014. I løpet av den tiden har det kommet til ytterligere tre prosjekter som også får noe støtte. Rektor opplyste i sitt innlegg at NTNU til sammen har øremerket 60 millioner kroner til toppundervisning i løpet av de neste fire årene, og han håpet at enda flere prosjekter ville komme frem i løpet av perioden.

- Det er viktig å huske at dette ikke er prosjekter som har en klar slutt. Dette er arbeid for kulturendring. Målet er at vi i fremtiden skal sette studenten i sentrum, og blant annet kvitte oss med dagens eksamensform. Vi må gå over til en eksamensform som er mer relevant for den kunnskapen og de ferdighetene studentene skal ha når de er ferdige. Undervisningen må også tilpasses etter dette. Derfor skal vi ikke være redde for å prøve, og heller ikke feile. Vi må tørre å prøve oss frem, selv om det vi prøver også kan være feil, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim.