Frykt for forskningstid og arbeidsplasser

- Tid til forskning er noe av grunnlaget for ideen om et universitet, slo professor Aksel Tjora fast da NTL arrangerte fusjonsdebatt onsdag.

Publisert Sist oppdatert

"Hva skjer med arbeidsvilkår og forskningstid ved fusjon og sammenslåing?"

Dette var temaet da Norsk Tjenestemannslag inviterte til debatt i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital onsdag ettermiddag. Tillitsvalgte fra hele landet hadde tatt turen til arrangementet. Sosiologiprofessor ved NTNU, Aksel Tjora, og leder for NTL ved Universitetet i Tromsø, Torill Nustad, innledet.

LES OGSÅ: Farvel til det faglige

Frykter ufri forskningstid

Førstnevnte tok tak i forskernes primære bekymring i prosessen man er på vei inn i:

- Jeg frykter at den forskningstida vi har skal bli redusert og bli vesentlig mindre fri, sa Tjora, og viste til den økte byråkratiseringen som forskere generelt opplever av sin faglige hverdag.

- Min uro er at dette med å skrive søknader for hver minste greie skal ta all min tid. Da vil jeg under meg over hva jeg gjør her ved universitetet. Det er en veldig trist ting om vi ikke får tid til å forske og undervise fordi vi bruker all tid til å søke på alt mulig.

Sosiologen avla så fusjonsprosessen en visitt.

- Utfordringen er blant annet at universitet og høgskoler skal samordne sine ulike praksiser med hensyn til forskningstid, sa Tjora, og viste til at han møter rektor Gunnar Bovim til debatt om ”Det nye NTNU” i regi av UA senere i måneden.

LES OGSÅ Slik vil KD styre fusjonsprosessen

- Ikke for mange administrativt ansatte

Torill Nustad berettet fra UiTøs fusjonserfaringer med høgskolene i Tromsø og i Finnmark. I henhold til departementets fusjonskart skal UiTø - Norges arktiske universitet - fusjonere med høgskolene i Harstad og Narvik.

En konkret ting var at de fusjonerte enhetene satt igjen med veldig mange overtallige mellomledere. Her er det en del merkelige forestillinger ute og går, mente Nustad.

- Det er bare tull å si at vi har altfor mange administrativt ansatte i Norge. Det fins gode eksempler på veldrevne universiteter som er godt skodd administrativt, sa hun.

- Jeg er også skeptisk til tendensen til å gå fra valgt til ansatt rektor. Det fører til at vi får rektorer utenfra og styreleder fra det private næringsliv, og vi ender med en ledelse som er mer opptatt av bunnlinja enn faglig utvikling.

Frykt for konserntankegangen

Debatten som fulgte målbar en solid dose skepsis mot rådende endringstrender innen norsk akademia. Mange er skeptiske til overgangen fra valgt til ansatt universitetsledelse, fra rektor og nedover. Frykten for at "konserntankegangen" skal bli dominerende deles av mange. Det samme gjelder den omfattende fusjoneringsprosessen som regjeringen og fagstatsråd Torbjørn Røe Isaksen har tatt initiativet til.

Så er spørsmålet om hvilke slag man skal velge å utkjempe. Fra salen ble det satt spørsmålstegn ved hvorvidt for eksempel valgt eller ansatt rektor er det viktigste akkurat nå.

Forskerne og de administrativt ansatte har ikke nødvendigvis like interesser i alle sider av fusjonsprosessen som pågår.

- Tid til fri forskning danner, slik jeg ser det, selve grunnlaget for ideen om et universitet, sa Aksel Tjora.