Lovendring setter stipendiater i skvis

- Forslaget inneholder både fordeler og ulemper. Universitetene trenger fornuftige muligheter til å bruke midlertidige stillinger til midlertidige behov, og slik loven er i dag er det vanskelig for nyutdannede stipendiater å få vikariater ved ”egen” institusjon. Samtidig er vi enige i Forskerforbundets innvending om at forslaget kan føre til mer utstrakt bruk av nyutdannede PhD-kandidater (stipendiater) i midlertidige stillinger, ikke færre. Dette er et skikkelig dilemma for oss, sier Øyvind Storesund Hetland. Han er nyvalgt leder i DION, PhD-kandidatenes interesseorganisasjon på NTNU. En av de første utfordringene han har fått i fanget, er lovendringsforslaget regjeringen har fremmet etter at det har vært på vandring i fem år.

Knappest mulig margin

Det er ikke bare i NTNUs styre fagforeningene lider nederlag med knappest mulig margin. Det samme skjedde da det såkalte Rindal-utvalget behandlet midlertidighet i UA-sektoren i 2010. Utvalget ble oppnevnt av daværende statsråd Tora Aasland i den uttrykte hensikt å redusere andelen midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren.

Mot fagforeningenes stemmer valgte flertallet i utvalget å trosse mandatet. De foreslo at perioder med ren forskerutdanning ikke skulle telle med ved beregning av sammenhengende tjenestetid. UH-verdenen var for øvrig sterkt splittet i synet på utvalgets innstilling.

Opp fra skuffen

Etter fem år på vandring har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tatt tak i utspillet og gitt det form av et lovendringsforslag. Der heter det at doktorgradsutdanning ikke lenger skal regnes som tjenestetid. I dag gir alle årene av et doktorgradsløp rett til tjenesteansiennitet og dermed stillingsvern etter fire år, dersom kandidaten blir ansatt i en midlertidig stilling ved samme institusjon like etter endt utdanning. Denne fireårsregelen gjelder ikke dersom kandidatens nye stilling er en åremålsstilling, slik som for eksempel en postdoktorstilling.

Statssekretær Bjørn Haugstad sier til Klassekampen at dagens ordning gjør det vanskelig for nyutdannede doktorer å få vikariat:

- I veldig mange tilfeller vil ledelsen vegre seg for å tilby vikariat fordi de er redde for å pådra seg forpliktelsene som følger med fast ansettelse, sier Haugstad.

Samlet motstand

I Rindal-utvalget stemte representantene for Forskerforbundet, YS, LO og Tekna samlet mot forslaget. Motstanden består. Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad, bekrefter at nyutdannede doktorer av og til får avslag på vikariat med begrunnelse at de da kan få rett til fast jobb.

- Men problemet er såpass lite at man kunne klart å løse det på andre måter. Man kunne hatt ordninger som gir mulighet til å være i vikariat i for eksempel et år etter avsluttet doktorgrad, sier han til Klassekampen. Mollestad mener departementet bør spørre partene til råds før lovendringen blir banket igjennom.

DION fulle av spørsmål

DION-leder Øyvind Storesund Hetland mener lovforslaget reiser flere spørsmål som stipendiatene gjerne skulle ha svar på:

Vil det føre til at universitetene lettere fyller opp stillinger med nyutdannede stipendiater i korte perioder, i stedet for å satse på langsiktig rekruttering?

Vil det gi mer internrekruttering?

Eller vil det gi stipendiater flere muligheter til å få jobberfaring innenfor akademia, og styrke legitimiteten til fireårsregelen?

Flere vikariater kan bli lyst ut

- Selvsagt må vi også ta høyde for at flere vikariater og lignende stillinger kan bli utlyst og gjort tilgjengelige fordi nyutdannede PhD-er ikke lenger har samme stillingsvern, sier Hetland.

– Slik lovverket er i dag er det kun mulig å få et vikariat dersom du søker deg til et annet universitet. Han ser at hensikten med forslaget kan være god, men tror ikke nødvendigvis fjerning av tre års tjenesteansiennitet er vegen å gå.

HiST snudde saken på hodet

DION-lederen ønsker seg likevel en gjennomgang av både regelverk og praksis. Han viser blant annet til at Høgskolen i Sør-Trøndelag har brukt fireårsregelen på en måte som har fått Tekna-tillitsvalgte til å heve øyenbrynene. HiST har ansatt tidligere PhD-er i fast stilling uten utlysning nettopp ved å vise til fireårsregelen. Og praksisen er trolig lovlig.

Representerer alle

DION ble stiftet i 1996 som en interesseorganisasjon for alle stipendiater og postdoktorer på NTNU, og jobber lokalt både med enkeltsaker og mer generelle spørsmål. For å ha slagkraft i større saker samarbeider DION med andre stipendiatorganisasjoner gjennom nettverket Stipendiat- organisasjonene i Norge (SiN).

SiN er medlem i det europeiske nettverket EuroDoc. Øyvind Storesund Hetland og DION representerer dermed interessene til om lag 1400 midlertidige ansatte ved NTNU.

- Selv om deltakelsen på møtene og arrangementene våre varierer, så føler vi i høy grad at vi blir tatt på alvor, og at vi har legitimitet både blant forskerne og hos ledelsen ved NTNU. Vi er flittig brukt som høringsinstans, og vi føler at vi blir lyttet til, sier den nye lederen, som rykket opp fra plassen som nestleder på årsmøtet 22. april.

Individuell veiledning

DION bruker en god del tid og krefter på å veilede enkeltmedlemmer. Mange av henvendelsene handler om forholdet veileder – stipendiat, praktisering av pliktarbeid og uenighet om hva som er avtalt. DION går gjerne inn i en meklerrolle, og de aller flest sakene får en minnelig løsning. Det siste året har organisasjonen deltatt i arbeidet med NTNUs nye PhD-håndbok. Den skal være klar i neste måned.

3D-printer som leketøy

Til daglig er den nye DION-lederen halvvegs i en doktorgrad i anvendt fysikk. Temaet er lysrefleksjon. Heime har han og kjæresten nettopp skaffet seg en 3D-printer. Siste utskrift var et turbinhjul, akkurat passe stort til å sette under springen og produsere sin egen strøm…