- Dette kommer til å få umiddelbar effekt på Shanghai-rankingen, sa gammelrektor Torbjørn Digernes etter fjorårets nobelpristildeling til ekteparet Moser. Han fikk rett.
Rankingen, som ble offentliggjort i helga, viser at NTNU nå ligger i gruppa 101-150 beste universiteter. Også Universitetet i Oslo har fått seg et løft. De er nå verdens 58. Beste universitet, opp elleve plasser fra året før.
UiO er dermed Nordens tredje beste universitet, med Københavns universitet på 35. Plass og Karolinska Institutet på 48. Plass. Også universitetene i Aarhus og Stockholm er blant de hundre beste i verden.
Det betyr at NTNU ligger i gruppen av Nordens sjette beste universiteter, sammen med Lund og Danmarks Tekniske Universitet.
NTNU slår dermed sine søsterinstitusjoner Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm og Chalmers i Göteborg, som ligger i gruppen 151–200.
Topplasseringen inntas ikke uventet, også denne gangen av Harvard-universitetet i USA. Deretter kommer Stanford, Berkeley og Massachusetts Institute of Technology. før det beste ikke-amerikanske universitetet, Cambridge-universitetet kommer på femteplass. Den hardeste konkurrenten, Oxford-universitetet kommer på tiendeplass. Naturlig nok er de to britiske universitetene også de to beste i Europa. University College London havner på tredjeplass i Europa, mens Swiss Federal Institute of Technology; Zürich er på fjerdeplass i Europa, og aller best av de universitetene som ikke ligger i den engelskspråklige verdenen.
Imidlertid helte en gruppe forskere malurt i rankingbegeret i fjor, da de publiserte en rapport som stilte seg kritisk til de globale rankingene. Rangeringene er i stor grad basert på datagrunnlag som er lite tilgjengelig, og på metoder som er lite gjennomsynlige, Funna i rapporten viser også at rangeringane i stor grad er baserte på datagrunnlag som er lite tilgjengeleg og metodar som ikkje er gjennomsynlege, mente Nifu-forskarne Frederik Piro, Gunnar Sivertsen, Elisabeth Hovdhaugen, Mari Elken, Mats Benner og Bjørn Stensaker. De sto bak forskingsrapporten «Nordiske universiteter og internasjonale universitetsrangeringer», som ble laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
– Rangeringane er ikke særleg brukende verken til å styre institusjonene eller de nasjonale prioriteringene, sa statsssekretør Bjørn Haugstad den gangen.
