Regjeringa med den aller første stortingsmelding om humaniora

Torbjørn Røe Isaksen sier til avisa at han ser ingen grunn til at norske humanister, for eksempel latinforskerne ved NTNU, ikke kan være verdensledende. Men kanskje er ressursene spredt for tynt, spør han?

- Kanskje er det noen ting vi også kan fordele mellom nordiske institusjoner, sier han til Morgenbladet.

Tida er inne for politiske svar

For alle dem som nå er mektig lei av den noe repeterende debatten om humaniora er i krise, kan muligens følgende melding fra kunnskapsministeren være kjærkommen:

- Spørsmålet «hvorfor skal vi ha humaniora», det er vi ferdig med. Men hva vil vi med humaniora? Det har vært en lang debatt som jeg nå mener fortjener et politisk svar.

Arbeidet med stortingsmeldinga begynner på nyåret, og blir lagt fram i 2017. Isaksen skisserer flere problemstillinger den skal prøve å finne svar på. For eksempel melder humanistene oftere enn andre at de føler studiene ikke var relevante for jobben de har.

- Skal vi da ha en politisk plan for å opprette flere arbeidsplasser for humanister? Eller skal vi synliggjøre kompetansen de har bedre? Jeg mener det siste er veien å gå, sier kunnskapsministeren til Morgenbladet.

Og viser til kombinasjonen av kunnskap:

- Næringslivet sier at de gjerne vil ha ingeniører, men enda mer vil de ha ingeniører som snakker tysk. Humaniorakomponenter kan være relevante i flere forskjellige utdannelser. Det er et veldig interessant spor å følge, sier han til avisa.

LES OGSÅ: Flere er interessert i å studere i Tyskland

- Trenger økt oppmerksomhet

Dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet ved NTNU er også intervjuet. Hun setter pris på at det nå kommer ei stortingsmelding:

- En egen melding vil gi våre fag en annen type oppmerksomhet, sier hun til Morgenbladet.

Hun peker på at humanistene i mange år har opplevd at andre forskningsmiljøer, som teknologi og medisin, får mye større oppmerksomhet og muligheter til å søke midler.