Erkjenner rot og uklarhet mellom IG og NTNU Accel

Uklare roller og utydelige avtaler har skapt uro og usikkerhet. Prorektor Johan Hustad har sett behovet for opprydding mellom Innovasjonssenter Gløshaugen (IG) og inkubatoren NTNU Accel, og utpekt en gruppe som skal skape ro og orden.

Tar ta. Prorektor for nyskaping Johan Hustad er blitt klar over at mye er blitt ugreit mellom IG og NTNU Accel.
Publisert Sist oppdatert
Rydder. Per Arne Wilson.
Rydder. Nils Ole Krogstad.
Rydder. Bjørn-Inge Haugan.

- Det er litt ulike synspunkter på saker og ting, og det er et behov for å se på samarbeidet, sier Per Arne Wilson som jobber i prorektor for nyskaping Johan Hustads stab.

Vil ha ro og samarbeid

Sammen med jurist Hanne Sørgjerd, rådgiver Linn Benedicte Brubakken og IG-leder Bjørn-Inge Haugan har han fått i oppdrag å skape ryddige forhold, klare linjer og avtaler for hvordan de to aktørene skal samarbeide. Gruppen ble nedsatt etter at Hustad har forstått hvor tilspisset forholdet mellom IG og NTNU Accel har blitt.

- Det er mange små ting det ikke er tenkt på. De som etablerte NTNU Accel konsentrerte seg nok mest om de store linjene, sier Wilson diplomatisk.

UA har den siste tiden satt søkelys på utfordringer rundt NTNUs nyskapingsvirksomhet.

LES OGSÅ: Drømmen om nyskaping samler, splitter og skuffer

LES MER: NTNU med omstridt valg for nyskapingen

NTNU Accel ble startet av NTNU Technology Transfer, Siva og Sintef i 2013 (se fakta).

Ryddet ikke i avtalene

En utfordring er at IG fortsatt er organisert som et prosjekt under NTNU – snart 16 år etter oppstarten. NTNU er heller ikke direkte eier i NTNU Accel. Det er det NTNUs kommersialiseringsselskap NTNU Technology Transfer som er. Prosjektstyret for IG ble nedlagt, og ansvaret for å vurdere nye selskap som vil inn i inkubatoren overført til IG og Accel i fellesskap.

I dag har IG 18 leietakere i Perleporten. Accel har fra oktober i fjor bygget seg opp i lokaler i Prinsenkrysset og har avtale med 13 bedrifter.

En av utfordringene er at de som flytter inn i IG formelt inngår en avtale med NTNU. NTNU Accel er dermed ikke noen avtalepartner, og etter det UA forstår er det aldri ryddet opp i dette.

Dermed har det oppstått uklarheter.

- Uryddig fra Accel

- Dette betyr eksempelvis at det fort kan oppstå en konkurranse med NTNUs eiendomsavdeling dersom NTNU Accel skal leie ut til bedrifter som vil være på IG. Det er viktig at avtaler er juridisk korrekte når tilbudene skal samordnes. Man må unngå at ansvarsforhold rundt tjenester, personale, skatter, patenter, eller andre ting blir uklare, fremholder Per Arne Wilson. 

Gnisningene toppet seg i høst, etter at NTNU Accel åpnet dørene i sentrum og ivret etter å få nye avtaler. Ifølge Bjørn-Inge Haugan ble selskaper som fikk tilbud om kontorplass i IG, også kontaktet av NTNU Accel direkte.

Dette skjedde selv om Haugan og Nils Ole krogstad sammen hadde vurdert søkere, og tilbud om plass i IG var sendt. I tillegg reagerte Haugan sterkt på at NTNU Accel hadde begynt å fakturere bedrifter i IG.

-Det er NTNU som fakturerer bedriftene i IG. Foten er satt ned for dette inntil videre, sier Haugan, som mener NTNU Accels opptreden har vært i overkant uryddig.

- Ulike synspunkter

Nils Ole Krogstad er fornøyd med at det nå jobbes for å få avtaler som "øker presisjonsnivået". Hans klare oppfatning, ut fra avtaler som er inngått, er at IG skal innlemmes i Accel.

- Fra oktober har vi hatt to tilholdssteder, og et viktig prinsipp for meg er at vi skal ha en ensartet prosess for selskapene som søker seg til oss. Det må være selskapenes behov som styrer, understreker Krogstad, og forklarer:

Noen ønsker å være nærmere lab´er og fagmiljø på Gløshaugen, andre vil holde til mer sentralt og være tettere på mentorer og businessrådgivere.

- I høst ønsket et par selskaper å ta del i nettverket i Prinsenkrysset, samtidig som de ville sitte i IG. I påvente av at vi skulle få til en felles prosess, har disse selskapene signert avtaler både med IG og Accel, sier han.

Beskjeden er at de skulle få refundert det IG fakturerer, fordi prispolitikken skal være lik og man skal opptre med ett, samlet lag.

- Jeg forstår ikke helt hva som er så vanskelig med det. Det som blir uryddig her, er i forhold til selskapene. De skal bare ha én avtalepart å forholde seg til, mener sjefen i NTNU Accel.

Samarbeid, ikke sammenslåing

Per Arne Wilson sier man så langt er enige om at selskapet og Innovasjonssenter Gløshaugen er to forskjellige organisasjoner og at de har ulike eiere.

NTNU eier 85 prosent av TTO, som igjen eier 40.9 prosent av NTNU Accel. NTNU insisterer allikevel på at universitetet ikke er eier av Accel, og at ansvaret for avtaler som er inngått hviler på TTO.

LEs MER: Primus motor i TTU slutter

LES MER: Hustad skjønner ikke skepsisen

- Både IG og Accel er innstilt på samarbeid, men vi ved NTNU ønsker ikke å slå dette sammen. Vi må holde tunga rett i munnen når det gjelder det juridiske og eierforhold. Vi skal møtes flere ganger. Ingen skal grave seg ned i skyttergraver. Mitt pragmatiske ståsted er at vi er to organisasjoner, og at dette ikke er en virksomhetsoverdragelse der NTNU Accel overtar IG, sier Per Arne Wilson.

- Har TTO lagt mer verdier inn i NTNU Accel enn de strengt tatt hadde rett til?

-Det kan jeg ikke svare på. I samtalene har vi hatt fokus på hvordan vi skal komme styrket ut av dette og lykkes med å få fart og kraft på nyskapingen.

Sterke følelser, delte meninger

Nils Ole Krogstad ser slik på det:

- Etter mitt skjønn har man på ledelsesnivå, fra starten til nå, vært helt enige om intensjonene. NTNU TTO drar prosessen fram til selskapene er etablert, deretter tar NTNU Accel over stafettpinnen.

Hans klare oppfatning er at universitetet har valgt å kommersialisere teknologi gjennom NTNU Accel. Aktiviteten i IG er lagt inn i dette. Det samme er det som på stammespråket heter TTOs dealflow, altså selskaper med potensielt høy kvalitet, tilgang på relevant industriekspertise og nettverk.

- Men man har ikke trukket linjer for hvordan man samhandler og gjør dette praktisk. Med en gang vi begynner med det, vekker det masse sterke følelser. Det er delte meninger, og ved NTNU stiller man seg ikke nødvendigvis bak ledelsens vedtatte måte å gjøre det på. Man uttrykker frustrasjon gjennom ulike kanaler og via ulik adferd, sier Krogstad, som sier at det også er en endringsjobb som må gjøres.

- Jeg opplever at vi er samstemte på prinsipper, men nå må vi legge ned et arbeid slik at dette blir robust, sier NTNU-Accel-sjefen.

LES MER: NTNU Accel trenger selv mer penger

LES MER:  Innovasjonsenteret får like stor betydning for byen som NTH