Stjerneforsker Thea Thorsen ba Torbjørn på kulturfestival

- Humanister tror det må være noe feil med dem siden det kommer en stortingsmelding om dem, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med åpningen av S.P.O.R. – festivalen for oversatt litteratur og idehistorie.

Varsler egen stortingsmelding om humaniora

Åpningen skjedde i festsalen i Trondheim Katedralskole, og skal gå hele uka til ende.

Festivalens FB-side

Statsråden kom til Trondheim etter invitasjon fra Thea S Thorsen, førsteamanuensis i klassiske fag ved NTNU, og deltaker i universitetets stjerneprogram. Thorsen er en av initiativtakerne til festivalen, og primus motor i den.

Festivalens program

På tampen av fjoråret bekjentgjorde kunnskapsministeren at han nå drar i gang en egen stortingsmelding om humaniora. Det er første gangen dette gjøres her til lands.

Inngangen hans er at spørsmålet om hvorfor vi behøver humaniora er ferdig snakket – nå er spørsmålet hva man vil med humaniora.

Humanistene problematiserer seg selv

Det er ikke farlig å stille dette spørsmålet, innledet statsråden med å slå fast.

- Folk spør: hvorfor skal vi ha en stortingsmelding om humaniora. Men da den forrige regjeringen tok initiativ til en stortingsmelding om velferdsstatens yrker, høre jeg ingen stille spørsmål om hva vi skulle med den, spurte Røe Isaksen, nokså retorisk.

Han trakk opp et par eksempler til, fra meldinger regjeringer har kommet med, også slike som har tatt for seg ulike fagfelts betydning og relevans i det moderne samfunn.

Dette er neppe tilfeldig.

- Fagfolk innen humaniora tror at det må være noe feil med dem siden det kommer en stortingsmelding om dem, sa statsråden, med antydningen til et smil om munnen.

- Det er fristende å spekulere i om det nærmest ligger i de humanistiske fagenes ånd å problematisere seg selv og sin egen eksistens. Der naturvitenskapene synes å hvile på en ukuelig optimisme, hviler humaniora på spørsmål og tvil.

Japan vil gjøre humaniora mer nyttig

Røe Isaksen tok en sveip tilbake til antikk tid, da han refererte til grekernes angst for barbarenes inntogsmarsj. Barbar, som opprinnelig betød ’den som snakker uforståelig’, har vært fryktet av klassisistene til alle tider.

Barbarene i denne sammenhengen er de som ikke forstår humanioras betydning, enten fordi de ikke kan, eller ikke vil. Som illustrasjon viste statsråden til sin japanske kollega Hakubun Shimomuras utspill i juni i fjor.

- Japans utdanningsminister sendte ut brev til landets universiteter, med følgende bestilling: Enten gjør læreplanene i humaniora og samfunnsfag – på både bachelor- og masternivå – «mer nyttige». Eller legg dem ned, fortalte Røe Isaksen.

Men om barbarbarene fins der ute i dag, advarte statsråden humanistene mot å bli for angstbiterske når aktører innen andre sektorer – ikke minst næringslivet – etterspør deres nytte og relevans.

- Noen ganger ser man barbarer der det ikke er noen. En klok nyttetenkning er å resonnere omkring hvordan man best anvender disse fagene, sa Røe Isaksen, og la til:

- Man kunne like gjerne spurt om hva man skal med kunnskap, med refleksjon, innsikt og hukommelse.

Anne Kristine Børresen: - Vi sitter ikke stille

Dekan ved humanistisk fakultet, Anne Kristine Børresen, benyttet anledningen til å takke både Thea Thorsen for å ha dratt i gang festivalen, og Røe Isaksen for å komme, og framfor alt for å ha tatt initiativ til stortingsmeldinga.

- Jeg kan forsikre statsråden om at vi ikke sitter stille og forer fagene våre, sa Børresen.

Hun minnet om at man lever i en tid med krav om umiddelbar samfunnsrelevans av forskningen.

- La oss gjerne vies oppmerksomhet, både for å få frem de sterke sidene ved våre fag, og de områdene der vi trenger å tenke nytt, sa dekanen.

Hør også: UAs podcast om humaniora