NAKU sprer kunnskap for å gi utviklingshemmede et godt liv

Personer med utviklingshemming er ofte prisgitt andre. De trenger hjelp av kommunalt ansatte og de må benytte seg av kommunale tjenester. For at de skal få best mulig hjelp og et så fint liv som mulig, trengs det faglig kunnskap. Da Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, NAKU, ble opprettet for ti år siden, var nettopp dette formålet: Å bidra til at kommunalt ansatte kan dra nytte av erfaringer i andre kommuner og få tilgang på forskning og fagutvikling ved høyskoler og universitet.

I dag feirer de seks ansatte seg selv med et jubileumsseminar. Også da handler det om kunnskap og fagutvikling. Jan Tøssebro innleder om «Utviklingshemming – individ og samfunn i et historisk lys» og NAKU-ansatte holder foredrag om «Kognitiv funksjon og emosjonsregulering».

Skandinavias største kunnskapsbank

Professor Karl Elling Ellingsen har ledet NAKU i disse ti årene, og er godt fornøyd med hva de har fått til. Han viser til at de har bygget opp Skandinavias største nettsted med kunnskap om utviklingshemming i form av en kunnskapsbank. I tillegg har de jobbet mye med å få kunnskapen ut til de ansatte i kommunene, slik at de kan dra nytte av den kompetansen NAKU har.

- Er det noe du synes det er spesielt verdt å feire innenfor dette feltet når du tenker på de ti årene som har gått?

- De helt grunnleggende menneskerettighetene er noe vi har jobbet mye med. Blant annet har vi hatt mye fokus på tema som er følsomme, sånn som bruk av makt og tvang, og vi har bidratt til at dette temaet vedvarende er på dagsorden, sier Ellingsen.

Det er lett å tenke økonomi når vi snakker om tjenestetilbudet til utviklingshemmede. Hvert år formidler mediene hjerteskjærende historier om personer som enten får for dårlig oppfølging eller om tilbud som blir kuttet av politikerne. Må kunnskap og rettigheter vike når kommuneøkonomien skranter?

- Noe handler om økonomi, men noe handler også om faglig uenighet. Vi ser at det nå rapporteres en økning i bruk av makt. Vi kan si at dette skyldes manglende ressurser, men det finnes nok dem som mener at dette er den beste måten å gjøre det på, så økonomi forklarer ikke alt, sier NAKU-lederen.

Høye ambisjoner, men rettigheter brytes

- Får personer med utviklingshemming muligheter for å leve et godt liv, der velferdsstaten stort sett trør til for å gi dem den hjelpa de trenger?

- Mange lever gode og verdige liv, men samtidig er det åpenbart at Norge gjør en del feil når det gjelder å ivareta rettighetene deres. Fylkesmannsembetet har gjennomført et statlig tilsyn i vår som ennå ikke er sluttført, men tilsynet viser at det er mange brudd på bestemmelsene ute i kommunene. Norge har høye ambisjoner og stiller krav, men vi har situasjoner der grunnleggende rettigheter brytes, forteller Ellingsen.

Det er mye som må på plass for at utviklingshemmede skal ha et verdig liv. Det kan være ekstra behov for helseoppfølging. Ifølge Karl Elling Ellingsen kan denne bli for dårlig. Oppvekst og skoletilbud må det også jobbes bedre med. Og tilrettelagt arbeid er utrolig viktig i et samfunn der det å ha en jobb kan være avgjørende for å bli inkludert. Og miljøterapi for dem som trenger det:

- Man kan spørre seg hvor det ble av miljøterapien for de menneskene som trenger faglighet rundt seg. Hvis en person ikke greier de daglige oppgavene som matlaging, hygiene og så videre, så skyldes det ofte psykiske tilstander eller kognitiv funksjon. Det å da ha fagkunnskap om hvordan man terapeutisk samhandler med personen og ser hva det er med situasjonen som kan det kan forandres på slik at personen fungerer bedre – det er en egen faglighet man får gjennom utdanning. Man kan hente inn kunnskap fra ulike disipliner. Å ha en slik kunnskap er avgjørende for å gi god hjelp. I stedet kan slike personer ende opp i situasjoner med tvang og makt fordi miljøterapien ikke er godt nok ivaretatt, sier han.

De kommunalt ansatte er den viktigste målgruppa for kompetansemiljøet.

Gleder seg til NTNU-samarbeid

NAKUs nettsted er ei skattekiste for dem som søker kunnskap om tema som angår utviklingshemmede. Siden vi i dette intervjuet blant annet har snakket om tvang og makt, er dette også et tema det går an å lese mer om på nettsidene. I rapporten «Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt» er 13 utviklingshemmede intervjuet om hva deres erfaring er med bruk av tvang og makt i kommunale tjenester.

I Kunnskapsbanken kan ansatte og pårørende søke blant 942 artikler. Her finnes det informasjon om tema som diagnose, sex og samliv, avlastning og arbeid og aktivitet.

NAKU gir også ut magasinet Utvikling, der de formidler kunnskap ut til de kommunalt ansatte, og der de blant annet skriver om gode eksempler fra enkeltkommuner som kan inspirere de andre kommunene.

NAKU ligger i dag under Fakultet for helse- og sosialvitenskap og tilhørte HiST før fusjonen.

- NTNU med sine forskningsmiljø innen medisin, helse og hjerneforskning er et fantastisk utgangspunkt for oss, og vi har forhåpning om et tettere samarbeid med disse i årene som kommer, sier NAKU-leder Karl Elling Ellingsen.