«Vi ser med bekymring på at våre studiers kvalitet og egenart vil forsvinne, og at NTNU da ikke vil være i stand til å levere de profesjonsnære og relevante kandidatene næringslivet etterspør», skriver fakultetsstyret i et notat til NTNUs styremedlemmer.
- Vårt inntrykk er at storebror på haugen ikke ser våre bekymringer og ikke forstår hvordan vi har det. Vi er usikre på om NTNU synes det vi holder på med er viktig, sier Eirik Sundby, som er av de ti som har undertegnet notatet.
Ifølge Sundby møter NTNU innspillene og bekymringene fra fakultetet med festtaler.
- I praktisk politikk skjer det ingenting, sier han.
Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning, er ikke enig i beskrivelsen:
- Den treårige ingeniørutdanningen er en viktig og etterspurt utdanning i samfunnet, og det blir den også framover. Skal NTNU oppfylle sitt samfunnsoppdrag, må vi skjøtte denne på en god måte. Ambisjonen er, om mulig, å gjøre den enda bedre enn i dag, sier hun.
LES OGSÅ: Fjerner fellesfag for tusenvis av studenter
Får to ekstra fellesfag
I notatet skriver styret at de er usikre på om fakultetets innspill er tatt hensyn til under arbeidet med fusjonen «…all den tid vi ikke ser resultater av våre innspill.»
Fakultetsstyret er kritisk til flere beslutninger som er tatt underveis i fusjonsprosessen. Blant annet er de bekymret etter at NTNU-styret 7. desember vedtok å samordne studieprogramportefølje og emner. Dette er å gå i feil retning, skriver de i notatet.
De ansatte ved den treårige ingeniørutdanningen opplever at de blir pådyttet to ekstra fellesfag. Utdanningen har allerede to fellesfag. Ifølge rammeplanen og pålegg fra Kunnskapsdepartementet, skal alle treårige ingeniørutdanninger ha to fellesfag. NTNU-styrets vedtak innebærer altså at de må innføre to til: Ex.phil og et områdeemne.
- Før vi ble fusjonert, tok vi bort to tekniske fag for å innføre fellesfag. Nå tar de enda to tekniske fag fra oss, sier Sundby oppgitt.
Han er også oppgitt over at dette ikke en gang ble nevnt da NTNU-styret behandlet saken.
- Sånn er det, i sak etter sak. Vi blir verken hørt, sett eller tatt hensyn til, konstaterer han.
Fra første januar opphører Fakultet for teknologi å eksistere. Bachelorutdanningene og dens ansatte blir spredt over tre fakultet og enda flere institutter. Sundby beskriver omorganiseringen slik:
- Hele det fagmiljøet som har stått sammen om å tilby en praktisk ingeniørutdanning, blir fragmentert og smurt tynt utover.
LES OGSÅ: Kalvskinnet i dødens posisjon
LES OGSÅ: Rektors svar til ingeniørene
LES OGSÅ: Flaggskip i opplag
Ønsker å bli i Teknologibygget
I begynnelsen av desember begynte ansatte fra fakultetet å flytte inn i det nye Teknologibygget.
- Det tar vel et halvår å komme i orden, og så må vi antakelig flytte til Gløshaugen om ett år. Nå har vi endelig fått de nye laboratoriene vi har ventet på i mange år. Hvis lab-ene skal gjøres om til kontorareal igjen, så blir det svindyrt, sier han.
Sundby understreker at han vil leve godt i det nye NTNU, men er bekymret for framtida til ingeniørutdanningen. I dag jobber det ildsjeler ved NTNU som brenner for det treårige utdanningsløpet, men om ti år frykter han at disse er erstattet av forskere som skal bli professorer.
- Skjønner NTNU at de river grunnen vekk for den praktiske ingeniørutdanningen? Og skjønner næringslivet at NTNU holder på å ødelegge denne utdanningen? spør han.
I notatet peker fakultetsstyret på at opprettelsen av et forvaltningsutvalg for ingeniørutdanningen (FUI) er noe de er positive til. Likedan at Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap og Fakultet for naturvitenskap får hver sin prodekan med ansvar for bachelorutdanningen. Men de tviler på at dette er nok for å bevare og utvikle den treårige ingeniørutdanningen.
LES OGSÅ: - Fusjonen ødelegger ingeniørutdanningen
LES OGSÅ: NTNU-ansatte må sitte i åpent kontorlandskap
- Forsøkt å nå fram i ett år
«Den organisasjonsstrukturen som styret ved NTNU har valgt gjennom oppsplitting av våre fagmiljø, vil svekke de gode resultatene som er oppnådd, og i så måte ser ikke vi at FUI og prodekaner for bachelorutdanningene kan bøte på dette.»
Videre peker fakultetsstyret på oppslaget i Universitetsavisa 15. juni i år, der rektor skriver at den treårige tekniske utdanningen er et flaggskip. I notatet skriver de ti styrerepresentantene at skal det bli en realitet, er det tvingende nødvendig at NTNU sørger for nødvendige ressurser og struktur.
- Hvorfor sender dere dette notatet til styremedlemmene framfor NTNU-ledelsen?
- Fordi når vi tar det via linja, så vet vi ikke om det når fram. Vi har forsøkt å nå fram i ett år, sier Eirik Sundby.
- Og hva ønsker dere at NTNUs styremedlemmer skal gjøre?
- Vi har få forhåpninger om at de kan gjøre noe siden avgjørelsen om å splitte opp fagmiljøet er tatt av NTNU-styret. Men vi håper at de skjønner hvor bekymret vi er for den treårige ingeniørutdanningen, og at NTNU ikke har gjort nok for oss i det vi oppfatter som en virksomhetsoverdragelse mer enn en fusjon. Kanskje tenker de mer på oss ved neste korsvei. Vi håper den endelige avgjørelsen om flytting fra Kalvskinnet ennå ikke er tatt, sier Sundby.
LES OGSÅ Tjora: Hva gjør NTNU til et universitet?
Det har foreløpig ikke lyktes UA å innhente kommentarer fra ansattrepresentantene i NTNU-styret. Flere melder at de har tatt juleferie.
- En viktig utdanning
Prorektor Berit Kjeldstad gir Fakultet for teknologi skryt for den gode jobben de har gjort med ingeniørutdanningen i Trondheim. Kvalitet vil fortsatt stå i høysetet, forsikrer hun.
At utdanningen nå får to ekstra fellesfag, kommenterer prorektoren slik:
- Det må de se på som en mulighet. Ved å ha emner som inngår i alle studieprogrammene, får man fokus på noen overordnede verdier. Områdeemnet er tenkt som et emne som skal knyttes til utdanningens særpreg, og ingeniørutdanningen blir involvert når vi skal utvikle emnet framover, sier hun.
Kjeldstad mener dette må bli et naturlig spørsmål for Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen, FUI, å diskutere. Blant annet kan utvalget se de to nye fellesfagene i sammenheng med de to fellesfagene de har fra før. Når det gjelder ex.phil, sier hun at NTNU skal vurdere om emnet bør spesialiseres ytterligere med tanke på de nye utdanningene som nå skal tilby emnet.
- Vi tenker at dette er emner som er viktige for læringsmålene for ingeniørutdanningen. Man må se på det som en mulighet, sier hun.
Utvalg og prodekaner sikrer helhet
Prorektoren viser til at det er gjort flere ting for å ta hensyn til ingeniørutdanningen. Blant annet at det er opprettet et forvaltningsutvalg for denne utdanningen, som skal samordne og koordinere virksomhetene på de tre fakultetene utdanningen nå skal sokne til.
- Slik sikrer vi en helhet selv om ingeniørutdanningen nå vil tilhøre ulike fakulteter, sier hun.
Kjeldstad peker også på at de tre fakultetene får prodekaner som spesielt har ansvar for bachelorutdanningene.
- I notatet skriver fakultetsstyret at dette ikke er nok for å bevare og utvikle ingeniørutdanningen?
- Det er i hvert fall kraftige virkemidler for å synliggjøre at dette er viktige utdanninger. Jeg er ikke tvil om at ledelsen på de nyetablerte fakultetene vil ha kraftig fokus på disse utdanningene framover. NTNU-ledelsen vil også følge nøye med i året som kommer, sier prorektor Berit Kjeldstad.
