- Hvis NTNU vinner, kan det bli lettere for arbeidsgiver å flytte på de ansatte

Skeie ble tvunget ut av jobben som leder for Internasjonal seksjon ved NTNU og har saksøkt Kunnskapsdepartementet. I Sør-Trøndelag tingrett tirsdag kom det fram at seksjonen skal ha hatt problemer med arbeidsmiljøet over flere år.

Da partene møttes tirsdag var det for at retten skal avgjøre om Skeie har krav på midlertidig forføyning, altså om hun skal få tilbake og fortsette i jobben som seksjonsleder til utfallet av søksmålet er klart. Dette er en avgjørelse som er viktig for fagforeningen NTL. Fagforeningen bistår Skeie i saken.

- Styringsretten kan bli utvidet kraftig

- Først og fremst er det viktig for den viktig for at Hilde Skeie skal få ivaretatt sine rettigheter. Alle forstår at det er dramatisk for en å miste jobben, enten du er leder eller ansatt. Slik jeg ser det går arbeidsgiver utover styringsretten. Det finnes andre alternativer og hjemler som sikrer begge parter en bedre prosess. Denne saken handler om å stå i stilling til selve saken kommer opp. Sagt på en annen måte; du er uskyldig til det motsatte er bevist. Hverken før eller etter rettsmøtet tirsdag ble jeg overbevist om at det er nødvendig å flytte Skeie på dagen, sier Johnsen.

LES OGSÅ: Skeie kjemper for å få tilbake lederjobben

- Hvilken betydning kan utfallet av rettssaken mellom Skeie og NTNU/KD har for NTNUs ansatte?

- For tillitsvalgte vil den ha stor betydning. På den ene siden kan den ulovfestede styringsretten blir utvidet kraftig slik at det skal mindre til for at arbeidsgiver kan flytte på ansatte. I praksis blir arbeidsavtalen mindre verdt. På den andre siden blir ledere mindre beskyttet og det skal lite til for å hevde at leder må flyttes.

- Åpenbart at det har gått prestisje i saken

- Hva mener NTL om bruk av styringsretten - i den aktuelle saken og generelt?

- Generelt vil jeg si at styringsretten, det å styre og å lede, begrenses av lover og avtaler inngått av partene i arbeidslivet. Generelt er ledere gode til å navigere i dette landskapet. De fleste lederne ute i organisasjonen har en magefølelse på hva de kan bestemme når i arbeidshverdagen, sier Johnsen og fortsetter:

- Nå får vi vente å se hvordan kjennelsen i denne saken blir, men det er åpenbart at det har gått prestisje i saken og at arbeidsgiver tar i bruk virkemidler jeg er meget kritisk til for å bli kvitt en leder.

- Hva tenker du på da?

- Det jeg er kritisk til er bruk av faktaundersøkelse som metode. Disse undersøkelsene er konfliktskapende og skaper parter i saker uten at NTNU som virksomhet tar ansvar. Saken i som gikk i retten tirsdag skulle prinsipielt handlet om å stå i stilling til hovedsaken kommer opp. Som UA skriver ier en sentral del av selve saken arbeidsmiljøet på seksjonen. Det er svært overraskende at NTNU mener det er oppsigelsesgrunnlag i denne saken uten at Skeie er gitt anledning til å forklare seg skikkelig i prosessen. Det ser Skeie fram til å gjøre i neste omgang, sier Johnsen.

- Lav terskel for varsling fordrer kartlegging

Personalsjef Arne Kristian Hestnes svarer i en epost følgende på vegne av NTNU:

- Når det gjelder de mer prinsipielle sidene NTL tar opp om styringsrett, handler det ikke om det for NTNU, og siden dette er en pågående personalsak har NTNU ingen kommentarer til innholdet i saken. Lovgiver har gjennom varslingsinstituttet slått fast at hvem som helst kan varsle om kritikkverdige forhold, som det heter i loven. Med en lav terskel for varsling fordrer det at påstander kartlegges og dokumenteres, og gjennom det vurderes som reelle eller grunnløse. Alternativet er langt verre, handling på grunnlag av antakelser og udokumenterte påstander eller ingen handling i det hele tatt. Avledet av prinsipper og praksis fra varslingsbestemmelsen har NTNU, i samarbeid med de tillitsvalgte, utviklet retningslinjer og formelle kanaler/prosedyrer for klager knyttet til arbeidsmiljø og konflikter. Her brukes kartlegging som verktøy nettopp for å kartlegge fakta og etablere et saklig og objektivt grunnlag for videre handling.

- Ikke uvanlig at kartleggingen kritiseres

Hestnes skriver videre at NTNUs erfaringer med faktakartlegging er gode, at påstander bekreftes eller avsannes - og at de involverte blir tatt på alvor og får anledning til å forklare seg på en systematisk og enhetlig måte.

- I etterkant av en faktakartlegging må leder ta en beslutning om videre oppfølging av saken. En slik beslutning kan innebære at noen får medhold og andre ikke. I en slik situasjon er det ikke uvanlig at kartleggingen som metode kritiseres fra de som opplever at egne synspunkter ikke får støtte. Det er ikke overraskende, men gir neppe grunnlag for å hevde at dokumentasjon av objektive fakta skaper flere problemer enn det løser. I faktakartlegging bruker NTNU bare personer som ikke har kjennskap til den aktuelle saken og som har høy troverdighet som fagpersoner og har god kunnskap om kartleggingsmetodikk.

Avgjørelsen i saken om midlertidig forføyning er ventet å komme i helga eller i starten av neste uke. Hovedsaken er foreløpig ikke berammet.