Kine Dørum ved UiT Norges arktiske universitet har forsket på hva som ligger bak at enkelte studenter velger å hoppe av studier eller kurs. Privat
Jo mer studenter opplever av samhold, tilhørighet, fellesskap og inkludering i studiehverdagen sin, desto mindre sjanse for at de hopper av. Det lyder opplagt, men Kine Dørum understreker at frafall er et komplekst felt og sier at det er begrepet tilhørighet også.
Sammensatt og uoversiktlig felt
- Det kommer an på vinkelen du ser det fra, sier Dørum.
Hun har en doktorgrad i kognitiv psykologi fra University of Leicester, og er førsteamanuensis i universitetspedagogikk vedRessurssenter for undervisning, teknologi og læring ved UiT Norges arktiske universitet.
Forskningen hennes har funnet koblinger mellom tilhørighet og frafall, og tirsdag foreleste hun på et webinar med rundt 200 påmeldte der temaet var frafall. Webinaret er en del av en undervisningsrekke om kvalitet for UH-sektoren, som skal gå i 2017.
Dørum har forsket på faktorer som ligger bak at enkelte studenter velger å hoppe av studier eller kurs. Bildet er sammensatt og til dels uoversiktlig. Det handler om alt fra studentens sosiale bakgrunn og økonomiske forhold til fysiske og sosiale omgivelser ved studiestedet.
Tilhørighet og respekt
Ett tema som har blitt trukket fram i denne sammenhengen er tilhørighetsfølelse – det at en student føler tilknytning til både medstudenter, fagområde og institusjon. Viktig for å utvikle en slik tilhørighetsfølelse er at man oppfatter seg selv og andre som sosialt tilstedeværende.
- Det handler om å bli akseptert og inkludert, at man opplever at man har støtte fra dem rundt seg. Samtidig handler det om individualitet, at man opplever at man blir respektert for den man er, og kan være seg selv innenfor dette fellesskapet, sier Dørum.
Fysiske omgivelser viktig
I Dørums studier av ulike institutter i Leicester hadde de som kom best ut, altså hadde minst frafall, gjerne et bygg de anså som sin ”hjemmebane”.
Studentene her uttrykte at de hadde følelsen av å være i et fellesskap og at fagansatte, undervisere og veiledere var tilgjengelige for dem i dette fysiske miljøet.
Forelesningene var ikke spredt rundt omkring, slik det var hos psykologene som kom dårligst ut. Psykologene hadde forelesninger spredt over flere bygg og områder.
Biologer og geologer best ut
-Fag som var spredt, slet mer med samholdet og kontinuiteten, og hadde flere som droppet ut. Man kan selvsagt ikke si at det er eksakt dét som er årsaken, men vi fant en del karakteristika på dette, forteller Dørum.
Også undervisningsformer og metoder er viktig. Studier som legger vekt på samarbeidsprosjekter, prosjektbasert læring og undervisning i grupper kommer godt ut. I Dørums undersøkelse kom geologi og biologi aller best ut. Førsteamanuensen ved UiT mener disse får mye ”gratis” fordi studentene både har ekskursjoner og feltarbeid, som gjør at de knytter bånd mens de jobber med studiet.
Bruk video mer personlig
- Nå skal ”alt” medieres, studentene vil ha mye mer nettbasert undervisning, vi har Mooc og setter kanskje likhetstegn mellom teknologi og kvalitet. Finnes det noen fallgruber her?
- Det gjør det. Det er jo er velkjent fra man begynte med nettbasert undervisning, at det er vanskelig å skape samhold når studenter sitter på hvert sitt sted bak hver sin skjerm.
Kine Dørum er opptatt av at det betyr noe for studentene at de vet litt om foreleseren, hvem han eller hun er, og står for. Mange benytter etter hvert videoundervisning, og Dørum interesserer seg for hvordan underviserne faktisk bruker video.
- Tilknytningen eller tilhørigheten blir ikke større om man er et talking head som står og doserer på en skjerm. Vi må bruke teknologien på en mer kreativ måte, og man må tørre bruke video for det det er verdt og by litt på seg selv, mener hun.
Tenk mer på hvordan du framstår
Og fortsetter:
- Alle har et kamera i lomma, man kan dele ting, spille inn små snutter og ikke være så striglet og bare stå rett opp og ned i et studio. Ta opp en liten video på bussen, bruk sosiale medier litt mer. Tenk litt mer personlig. Eller i alle fall, tenk litt hvordan du vil framstå som den personen du er - og bruk dette i mangel på fysisk tilstedeværelse, sier hun.
Hun erkjenner at ting tar tid, og at dette er tanker som vil møte mye skepsis blant dem som underviser. Men, sier hun, det går an å være litt mer åpen, og se muligheter i teknologien.
Summen av mange faktorer
I tillegg kommer en rekke faktorer som spiller inn for den enkelte student, enten det er økonomi, gjeld, eller krevende arbeid ved siden av studiene. Andre faktorer er støtteapparatet rundt studentene, at de vet hvor de skal gå når det butter i mot – enten det er psykisk, eller medisinsk hjelp man trenger.
Noe annet, som kan være vanskelig å få tak på, er forutsetningene man har for å begynne å studere. Hva er motivasjonen din? Hva er forventningene dine? Blir de oppfylt? Passer du til å være student? Har du valgt riktig?
Stor overgang for mange
- Studentene blir yngre og yngre, og for mange er det ikke så lett å ha det klart for seg hva man går til. Plutselig er man kuttet helt løs, og må være selvdreven. Det er ikke sikkert alle takler ny, stor grad av selvbestemmelse, sier Dørum.
På webinaret blir det også stilt spørsmål ved hvorvidt det er underviseren selv eller institusjonen man er ansatt ved som har ansvaret for å fremme tilhørigheten blant studentene. Eller, om dette ansvaret rett og slett bør overlates til den enkelte student. Kine Dørum har ikke noe fasitsvar, men sier:
- Vi opererer innenfor en institusjon med de rammer den har, men vi har også et personlig ansvar.
