Led oss ikke inn i midlertidighet

Midlertidighet i akademia er i vinden om dagen, og det er bra at det settes søkelys på dette problemet. Dykker man inn i enkeltsakene, så finnes det flere eksempler på forskere som tilbys gjentakende korttidskontrakter i lange perioder uten en fast trygghet i bunn. En kan lett forestille seg hvordan denne type usikkerhet påvirker hverdagen. Som Tekna/Akademiker-tillitsvalgt ved NTNU i over tre år har jeg sett flere slike tilfeller. En slik tilværelse er uholdbar i det norske arbeidslivet. Jeg håper alvoret har sunket inn hos NTNU-ledelsen, og at det endelig ryddes opp.

Karrieresituasjonen til nyutdannede forskere er kjernen i det som diskuteres. I følge DBH ble det avlagt 366 doktorgrader ved NTNU i 2016. Hvilken framtid har disse foran seg? Ledes de inn akademisk midlertidighet? Universitets- og høgskolerådets rapport ” Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale (...)” er interessant i denne sammenheng. Rapporten slår fast at behovet for doktorgradskompetanse vil øke i årene framover, og veksten vil skje i andre sektorer enn akademia. Dette er godt nytt for oss framtidige forskere. Vår kompetanse kan skape verdier (sosiale, miljømessige og økonomiske) for samfunnet rundt oss! Rapporten viser imidlertid at det er noen utfordringer på veien. Stikkordet er karriereplanlegging, som betyr å ” (...) gi den ansatte flere valgmuligheter ved neste korsvei” (side 16). Med andre så trengs det kultur og praksis for karriereutvikling for den enkelte forsker.

Jeg mener nyutdannede forskere ved NTNU har en undervurdert kompetanse. Det å ta en doktorgrad innebærer alt fra presentasjonsteknikk til faglig veiledning. Det å publisere i en vitenskapelig journal krever utholdenhet, kreativitet og samarbeidsevner. Ikke minst så innebærer forskning å jobbe systematisk og selvstendig. Alle disse egenskapene er ettertraktet i privat næringsliv, organisasjonslivet og offentlig forvaltning. Utfordringen er at dette er usynlig kompetanse. Mange utenfor akademia har en oppfatning av doktorgrad som noe snevert med lite relevans. Her trengs det en innsats for å synliggjøre hva det betyr å utdanne seg til forsker ved NTNU.

Jeg er opptatt av kvalitet i utdanningen. Som medlem i forskningsutvalget ved mitt institutt har jeg jobbet for å bedre arbeidshverdagen til stipendiater og post docs. Dette gjelder tema som årlige medarbeidersamtaler med ledelsen, fungerende veilederteam og forutsigbarhet rundt pliktarbeid. Kvalitet skapes gjennom de konkrete tiltakene og kontinuerlig forbedring i rutiner. Dette fører i neste omgang til forbedret kultur og arbeidsmiljø. I styret kommer jeg til å jobbe for kvalitet på et prinsipielt plan. På det praktiske plan så vil jeg støtte aktivt DION og andre tillitsvalgte i daglige arbeidet. Målet er at økt kvalitet i forskerutdanningen vil føre til flere valgmuligheter for den enkelte ved neste korsvei.

Det utdannes stadig flere med doktorgrad. For de 366 som ble utdannet i 2016 ved NTNU, så venter det naturlig nok ikke 366 faste stillinger i akademia. En statlig stiling betales av skattebetalerne, og styret ved NTNU har at ansvar for å forvalte ressursene best mulig. På den andre siden så har NTNU som arbeidsgiver, ansvar for å behandle ansatte ordentlig. I noen tilfeller betyr dette en fast ansettelse, i andre tilfeller betyr det tiltak for karriereutvikling og synliggjøring av kompetanse.

I styret vil jeg være en forkjemper for kvalitet i utdanning og en personalpolitikk som fremmer den enkeltes kompetanse og karrieremuligheter. Jeg tar med meg erfaringen som varamedlem i styret og tillitsvalgt i Tekna, og håper jeg klarer å bidra til fellesskapets beste.

Godt valg!

Sigurd Sagen Vildåsen stiller til valg som representant for midlertidig ansatte i NTNU-styret.