– Det er en arroganse man sjelden ser i det offentlige
Arkitekt Ole Wiig mener premissene for campuskonkurransen har kostet arkitektmiljøet 20 millioner kroner. Kommunalråd Berit Tiller sier hun håper vinnerbidraget er et idégrunnlag og ikke en fastspikret plan.
Arkitekt Ole Wiig mener NTNU har oppført seg useriøst ved å presentere campuskonkurransen som en arkitektkonkurranse.Narud Stokke Wiig.
Arkitekt Ole Wiig gjentar sin kritikk fra folkemøtet på Samfundet forrige tirsdag, og beskriver vinnerløsningen som “et av de største feilgrep som kan gjøres i Trondheims byutviklingshistorie” hvis det gjennomføres.
– Dette er ikke bra. Dette er ikke bare en uheldig løsning for byen, men en dårlig løsning for NTNU. Det har ikke noe med arkitektene å gjøre. De ble bedt om å lage forslag til et uheldig program, sier Wiig.
Han påpeker at formannskapet fattet vedtak om at man ikke ønsket bygging i Høgskoleparken allerede i september, men at man i konkurranseprogrammet som ble sendt ut i november likevel åpnet for dette.
– Det er en arroganse man sjelden ser i det offentlige, sier Wiig.
18,5 millioner kroner
Hans arkitektfirma Narud Stokke Wiig valgte å ikke delta i konkurransen nettopp på grunn av dette. Han mener NTNU nå har kostet arkitektmiljøet store ressurser. Han anslår at de 37 firmaene som deltok i konkurransen la ned i gjennomsnitt 500 timer hver. Med en timespris på 1000 kroner timen ender man dermed opp på drøyt 18,5 millioner kroner.
– Det synes jeg er useriøst av NTNU. Jeg mener arkitektene har blitt holdt for narr. Det er et hån mot den norske arkitektverden, sier Wiig.
Kommunalråd Berit Tiller sier hun skulle ønske formannskapets vedtak i større grad hadde blitt med inn i premissene til arkitektkonkurransen, og mener dette gjorde at man kom skeivt ut allerede i starten av prosessen.
– Det har blitt kritisert. Det er en masse penger som har gått med og mange kloke hoder som har jobbet mye uten å ha en basis det var enighet om, sier hun.
Malplassert KAM-senter
Tiller sier hun håper man kan få til en god dialog framover, til tross for at det så langt har lugga litt.
– Vi får ta Bovim på alvor når han sier at man ikke skal bygge i parken hvis det ikke er et ønske om å bygge i parken. Saklig uenighet er ikke vanskelig, men da må det være en diskusjon og refleksjon i hva som ligger i dette, og ikke bare at én av partene kjører på, sier hun.
Tiller mener vinnerbidragets visjoner er flotte, og finner mye bra. Samtidig håper hun at man endrer på planene om å bygge inn mot Elgeseter Park.
– Og så synes jeg plasseringen av KAM-senteret er litt malplassert. Man skriver mye om at det skal legges til rette for sykkel og gående, men Elgeseter gate er hovedinnfartsåren til byen. Det blir en stor barriere med en veldig traffikert vei. Leüthenhaven vil være langt å foretrekke, dessuten vil det styrke campus Kalvskinnet. Det er positivt både for studentene og byen, sier hun.
Redusert for all framtid
Både Tiller og Wiig framhever bevaringen av Høgskoleparken som svært viktig.
– Det kommer til å bli et press på grøntområdene. Vi burde bygge flere, ikke bygge dem igjen, sier Wiig.
De får også støtte fra professor Aksel Tjora ved Insitutt for sosiologi og statsvitenskap. Tjora er også påtroppende ansattrepresentant i NTNUs styre.
– Med én gang du begynner å redusere parken, vil den være redusert for all framtid. Problemet da er at man bygger i parken fordi man har valgt å ikke se på andre alternativ. Det store spørsmålet er hvorfor man skal bygge i parken når man har andre steder å bygge, som ikke stjeler parkareal, sier sosiologiprofessoren.
Relaterte diskusjoner
Tjora mener det er vanskelig å forholde seg til teksten i forslaget og kritiserer det han kaller pompøs arkitektspråkbruk som blir veldig fjernt fra det han mener er det sentrale her: Aktiviteter i og utenfor campus og studenter og forskeres hverdag.
– Jeg vet det ligger i neste omgang, men jeg vil ha en indikasjon på hvilke funksjoner og miljøer som skal være hvor. Hva skal studentene gjør der og hvorfor skal de gjøre det akkurat der, sier han.
Tjora mener debatten om parkutbygging og utbygging i Midtbyen henger sammen.
– Det er to relaterte diskusjoner hvis man ser på arealbehovet, sier han.
- Vi har skjlnt at vi må begynne å bruke utestemmen i campussaken, sier Høyres Berit Tiller.Tore Oksholen
