Professor May Thorseth mener det NTNU egentlig ønsker er studenter som unngår juks fordi det er uforenlig med forskningens indre ethos.KRISTOFFER FURBERG
- Om man har en oppgave som ligger på Youkok2 og gir samme oppgave neste år, uten å ha sjekket om den ligger der, da har man nesten jukset selv, sier professor Björn Gambäck.KAI T. DRAGLAND/NTNU
- Plagiatsjekksystemer vil bli bedre, men så også triks for å lure dem. Ikke stol blindt på teknologien, oppfordret professor Guttorm Sindre. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.KRISTOFFER FURBERG
- Youkok2 er den beste kokeboka på nettet. Dette er NTNU-studentenes offisielle jukseside. Her ligger mye som studentene kan bruke. Hvor mange er kjent med denne siden?
Det var professor Björn Gambäck ved NTNUs Institutt for datateknologi og informatikk som stilte spørsmålet under seminaret «Kreativ plagiering - teknologi på vidvanke» onsdag morgen. Ingen av de fremmøtte i Rådssalen på Gløshaugen rakk opp hånda.
- Kjenner du ikke denne siden, jukser du nesten selv
- Jeg hadde håpet å se alle hendene i lufta. Det er dette alle våre studenter bruker for plagiat på NTNU. Om man ikke er kjent med denne siden, ser man heller ikke hvor studentene får sine svar fra. Om man har en oppgave som ligger der og gir samme oppgave neste år, uten å ha sjekket om den ligger der, da har man nesten jukset selv. Det er ikke bare studentene som jukser - vi deltar i det. Er vi ikke kjent med dette, er det også vi som jukser. Det er det samme som å gi samme eksamen flere år på rad, fortsatte Gambäck.
Han viste til at antallet studenter som i Storbritannia som dropper ut på grunn av psykiske problemer har blitt tredoblet på fem år. En grunn til at studentene jukser er at de kjenner ekstra press, ifølge professoren. Juks og plagiering er et internasjonalt problem.
- To av mine kolleger oppdaget at masterstudenter ved to fremtredende britiske universiteter hadde plagiert dem. De varslet, men fikk til svar at «the degree has already been awarded», så de kunne ikke gjøre noe med det. Hvem er det som jukser? Det er ikke bare studentene, det er også universitetene. Hvis vi ikke tar ansvar, gir vi grønt lys til studentene om at det er greit å jukse, sa Gambäck før han fortalte om sine erfaringer fra da han jobbet i Etiopia:
- Jeg har jobbet i Etiopia en stund, og sett tekster jeg vet studenter ikke har skrevet, selv om jeg vet at de kan det de skriver om. Da får jeg til svar at teksten var allerede så godt skrevet, hvorfor skulle de skrive det om. «They wrote it better», svarer de. Vi må forklare studentene hvorfor dette ikke er greit.
NTNU-rektor Gunnar Bovim åpnet seminaret med å rette fokus mot at alle ledere og veiledere ved universitetet har ansvar for å sette en kultur der juks og plagiering ikke er greit.
- Forskning dreier seg om systematisk nysgjerrighet og å søke etter det som er sant. Da er forskningsetikk en naturlig konsekvens. Nå som det er valgkamp ser vi at kunnskapsoppbygging er en viktig forutsetning for et levende demokrati. Forskningsetikk er en helt integrert del av all den forskningen vi driver med, sa Bovim.
- Det er mye lettere å plagiere nå enn før, men det er også lettere å finne metoder for å avdekke plagiering. Temaet i dag dreier seg ikke om at det ikke er lov å sitere andre, men å huske å henvise hvor du har hentet det fra. Det er ikke lite kreativt å hente gode ideer fra andre, men det er veldig dårlig å gjøre det uten å sitere. God henvisning til kildene, det å sette sammen flere kilder, kan bringe helt nye ting, fortsatte NTNU-rektoren.
Professor Guttorm Sindre er en del av NTNUs forskningsetiske utvalg og var ordstyrer under seminaret. NTNU har byttet fra plageringskontrollsystemet som fulgte læringsplattformen Itslearning til programmet Urkund. Han har selv foretatt en sjekk av systemet som han presenterte i Rådssalen. Tidligere i år ble en elev avslørt etter å ha lurt Itslarnings plagieringskontroll ved å bytte ut alle mellomrommene i en tekst med hvite utropstegn. Dermed så teksten helt normal ut, uten at Itslearning oppdaget plagieringen, skrev NRK.
Sindre hadde lagt inn lignende «juks» i Urkund, uten at det ble fanget opp.
- Moralen er at man ikke må anta at det ikke er plagiat selv om det kontrollsystemet sier det ikke er det. Plagiatsjekksystemer vil bli bedre, men så også triks for å lure dem. Ikke stol blindt på teknologien, oppfordret professoren.
Uhøflig å sitere?
Professor May Thorseth ved NTNUs Institutt for filosofi og religionvitenskap hadde i likhet med Gambäck en anekdote som viser at kulturelle forskjeller kan skape hodebry:
- For en del år siden drev vi et program i anvendt etikk, og vi hadde studenter blant annet fra Kina. Vi lurte på hvorfor den ene studenten ikke hadde noen referanser i sin tekst. Argumentet var det at det var en veldig viktig autoritet han siterte, og da var det nærmest uhøflig og helt unødvendig å referere til hvem det var. Det er jo en helt fremmed tanke for oss. Han gjorde noe han mente var riktig ut ifra sin bakgrunn fra kinesisk akademia. Det gjelder selvfølgelig ikke alle kinesiske studenter, men det er et eksempel på at det er ikke opplagt hva man mener når man sier at noe er plagiering.
