Tillitsvalgte tar et oppgjør med det de mener er NTNUs skinndemokrati
- De siste 4 -5 årene har det skjedd en endring ved NTNU i retning av mindre medbestemmelse. Det meste er drøvtygd og utviklet på møter der vi ikke er til stede, sa hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad på tirsdagens møte om fagforeningenes rolle på universitetet.
I midten: To mangeårige tillitsvalgte ved NTNU som ikke liker den utviklingen de observerer: Økt toppstyring og mindre medbestemmelse. Kristin Dæhli og Sturla Søpstad deltok i paneldiskusjonen sammen med professor Knut Kjeldstadli, helt til venstre, og Hallvard Trætteberg fra Tekna, helt til høyre. Espen Halvorsen Bjørgan
Det var ProtestPub og Norsk tjenestemannslag, som inviterte til møtet, der ett av spørsmålene var: Hvordan ser fagforeningene på sin rolle vis-a-vis universitetsledelsen; konsensussøkende eller som en motmakt til New Public Management?
Protestpub er en serie med møter om universitetets framtid, i regi av nettverket New University Norway.
Et konfliktskapende kjempekjør
Forskerforbundets Kristin Dæhli delte Søpstads frustrasjon over hvordan forholdet mellom ledelse og tillitsvalgte har utviklet seg.
- Veien fra den enkelte ansatte til dem som fatter beslutninger er kjempelang. Vi har fått flere uformelle ledere i form av lederstøtte og økt bruk av eksterne advokater og psykologer. Nye aktører kommer inn som ikke kjenner rammeverket og organisasjonen. Dette er konfliktskapende, slo hun fast.
«Et kjempekjør» var karakteristikken hun brukte for å beskrive de tillitsvalgtes hverdag ved NTNU, som er preget av at alt skjer samtidig: Fusjon, campussamling, arbeidsplassdiskusjoner, nedbemanning og midlertidighet.
«En skinnprosess» var Søpstads beskrivelse av den praktiske håndteringen av det som på papiret heter medbestemmelse. Også han beskrev en travel hverdag, der alt skjer i et rasende tempo. Frister for når sakspapirene skal komme overholdes ikke, i den grad de tillitsvalgte får dem før et drøftingsmøte.
- Vi har aldri før blitt invitert inn på så mange arenaer, men hvor er det beslutningene tas? Det er krevende å nå inn til der makta er. Vi bruker mye tid på uformelle organ. Da er det forståelige at noen spør om vi sitter på ledelsens fang. Vi ser at vi må gjøre andre grep, kanskje heller bruke mer tid på møter som dette framfor å bruke tid på uformelle organer. Vi må få aktivisert flere av de ansatte slik at vi får en tydeligere motstemme til den styringa som er ved NTNU, sa han.
Tredjemann i panelet, Hallvard Trætteberg fra Tekna, la seg på en mer forsonlig linje enn de andre to. Han sitter i lokalt samarbeidsutvalg, LOSAM, og oppfatter sin rolle som å være kritisk og konstruktiv, og ei vaktbikkje og aktiv medhjelper til at det blir tatt gode beslutninger. Han fortalte at medlemmene tar kontakt når de opplever at de ikke blir hørt.
«Når saken er på styrenivå er det for seint»
- Organisasjonen er større og mer kompleks. Det er mange flere prosesser som går parallelt hele tida, plutselig når en sak er på styrenivå, så er det for sent. Da møter man veggen og gir opp, sa han og viste til innlegget av Anne Cathrine Elster, som sto i Universitetsavisa i forrige uke.
Sturla Søpstad stiller seg kritisk til mye av politikken sentralt blir formet i dekanmøtene, der de tillitsvalgte ikke er representert og får være til stede:
- At det i 2017 skal være så problematisk å la de ansattes representanter få delta på dekanmøtene, det forstår jeg ikke. Det trenger ikke å være dumme vedtak som fattes der, men det er her føringene legges uten at vi kjenner bakgrunnen for de beslutningene som tas, sa han.
Mener mye avklares i dekanmøtene
Kristin Dæhli supplerte:
- Dekanmøtene er uformelle, rådgivende organ for rektor, men mye av det ledelsen bestemmer seg for blir avklart der. Også i saker der vi har forhandlingsfullmakt, så går man til dekanmøtet og forankrer dem der uten å trekke inn oss. Det er frustrerende.
Hovedinnleder på møtet var professor Knut Kjeldstadli fra Universitet i Oslo. Han har forsket på arbeiderbevegelsens historie og blant annet skrevet boka «Akademisk kapitalisme», der han ser med kritisk blikk på hvordan universitetene har utviklet seg. I innledningen viste han til hvilke veivalg fagbevegelsen tok – fra å være et serviceorgan til en kamporganisasjon med ønske om å påvirke samfunnsutviklingen. Som en kommentar til diskusjonen rundt svekket medbestemmelse, trakk han fram begrepet «hørokrati».
- Hørokrati er den nye styringsformen
- Hørokrati er den nye styringsformen. Saker sendes ut på høring og så plukker ledelsen det som passer dem. Vi kan si noe, håpe at vår store og ansatte leder hører på oss, men har ingen mulighet for å vedta noe eller protestere. Det er elementer av skinndemokrati i systemet selv om det også er reell medvirkning i enkelte saker, mente han.
Både Dæhli og Søpstad opplyste at Forskerforbundet og NTL har satt foten ned. I møter der de tillitsvalgte ikke har fått sakspapirer eller at de kommer for sent, krever de at saken gjøres om fra drøftingssak til informasjonssak.
- Vår rolle endres. Det rigges til et system for å gjennomføre det ledelsen vil. I dag er det vanskelig å se hvor uenighetene er mellom de faglige lederne. Det er noe jeg også savner: En åpen meningsbrytning mellom lederne ved NTNU. Og jeg vil tro at mange ansatte føler det er verre å ta ting opp i systemet, avsluttet Sturla Søpstad.
