- Dette er forføreriske og løgnaktige campus-skisser
Aksel Tjora reagerer på måten NTNU legger frem alternativene til nytt campus på.
Dette er illustrasjonene professor Aksel Tjora reagerte på under sist styremøte. Påskriften «Under arbeid» har kommet til etter møtet, sier han.Faksimile/NTNU
- Hvorfor i all verden tegnes det inn en sterk nord-forbindelse mellom campus og sentrum i «Alternativ 1», og ikke i «Alternativ 2», når nord-forbindelsen utvikles tydeligere i sistnevnte alternativ? Å vise det frem på denne måten er i beste fall forførerisk og egentlig løgnaktig, sier Aksel Tjora.
Som engasjert bysosiolog, NTNU-styremedlem, og som medlem av referansegruppen for arbeidet med fysisk plan for nytt campus, har han større innsikt i arbeidet enn de fleste andre ved NTNU. Plansjene han reagerer på ble vist frem av prosjektleder for campus, Merete Kvidal, under NTNUs styremøte i oktober.
- Det de viser med tykke piler og bobler de har tegnet på skissene henger dårlig sammen med hva som vil være den bygde realiteten. Det blir for mye fiksfakserier, diffuse tegninger, uforståelige piler og svada. Det lages fremstillinger som lyver, fortsetter Tjora.
Foran seg har han en utskrift av plansjene fra styremøtet, plansjer som i ettertid har fått «Under arbeid» skrevet på seg i store bokstaver og fet rød skrift.
«Alternativ 1» er videreføringen av vinnerforslaget «Veien Videre», med flere nye bygg på østsiden av Klæbuveien, på Grensen og noen bygg langs østsiden av Elgeseter gate.
Dette alternativet er tegnet opp med en boble rundt området på Gløshaugen-platået, en boble rundt byggene NTNU allerede er inne i på vest-siden av Elgeseter gate og en boble rundt de nye byggene NTNU ser for seg langs Klæbuveien, på Grensen og i Høgskoleparken. Boblene er knyttet sammen med piler som peker frem og tilbake for å vise hvordan alternativet kobler de forskjellige områdene sammen, og alle pilene er koblet sammen til en bil som viser koblingen nordover mot campus Kalvskinnet og byen.
«Alternativ 2» har færre bygg i parken, men i stedet bygg på vestsiden av Elgeseter gate, i den nordlige enden. Noen av byggene i Klæbuveien er fremdeles med, og det samme er noen av byggene på Grensen.
Også her er det tegnet opp bobler og piler. En boble rundt området på Gløshaugplatået, en boble rundt byggene i Klæbuveien, en boble rundt de to byggene på Grensen, en for de nye byggene vest for Elgeseter gate og en for de byggene NTNU allerede er inne i. Pilene har også flyttet på seg. De går fra Gløshaugenplatået og ned til Klæbuveien, men ikke opp igjen. Ingen piler går over Elgeseter gate, og ingen går til Grensen. Pilen fra campus St.Olav går til de nye byggene på vestsiden av Elgeseter gate, men ikke tilbake. Og den kraftige pilen nordover mot campus Kalvskinnet og midtbyen er blitt en stiplet linje.
- Disse skissene gjenspeiler den samme irriterende tendens fra tidligere faser i campusprosjektet, med fluffy argumenter og tvilsom metodikk, og hvor det virker som at man har konkludert før man har gode analyser. Problemet er rett og slett at man i campusprosjektet ikke synes å ville sette seg ned og diskutere utformingene på en åpen og saklig måte. Det virker som om tanken fra vinnerkonseptet om Klæbuveien som universitetsgate binder opp prosjektet langt mer enn nødvendig, fortsetter Tjora.
Han mener hele tanken om Klæbuveien som universitetsgate er merkelig, og påpeker at en av kvalitetene ved veien er nettopp åpningene inn mot parken.
- I campusprosjektet snakker man om å få inn forskjellige tjenester i byggene der som skal åpne opp universitetet og området for beboere og byfolket generelt, men jeg kan ikke se for meg at så mye uavhengig næringsliv vil kunne fylle og overleve i de betydelige førsteetasjene som skisseres. De ender opp med Samskipnaden og andre NTNU-subsidierte aktiviteter som gir lite til byen og lokalmiljøet. Elgeseter gate er på ingen måte perfekt, men har bedre forutsetninger, spesielt om det blir miljøgate. I tillegg bør det bygges så langt nord som mulig for å ta vare kobling til Kalvskinnet, som i tillegg kan være en framtidig utviklingsmulighet.
Tjora påpeker at det ikke er spørsmålet hvorvidt det skal bygges i park eller ikke han reagerer på her. Han var opprinnelig tilhenger av at campusutvidelsen burde skje på Kalvskinnet, og ser byggingen i nordenden av Elgeseter gate som den beste måten å koble Gløshaugen til Midtbyen på. Mindre bygging i park ser han på som en heldig bieffekt av dette.
- Klæbuveien leder jo nord-østover, bort fra Midtbyen og ned mot Bakklandet. Jeg har spurt flere ganger hvorfor de ønsker Klæbuveien som universitetsgate, og det virker ikke som om det finnes noen veldig rasjonelle begrunnelser for det, men at man ikke vil slippe denne idéen.
Oppleves som et spill for galleriet
Det største problemet mener Tjora dog er måten det hele fremstilles på.
- De som jobber med fysisk plan holder fast ved tanken om Klæbuveien som universitetsgate og mener at man må ”overbevise” naboene om at de tar feil. Det blir for meg veldig rart siden naboaksjonen på rasjonelt og kompetent vis har argumentert mot storstilt bygging på østsiden av Klæbuveien. Campusprosjektet har arrangert nabomøter og workshops, men først og fremst for å dokumentere at dette blir gjort, med flotte fargerike rapporter, hvor enhver lille postit-lapp har blitt fotografert. Stadig flere opplever dette som skinnprosesser, sier Tjora og legger til:
- Både jeg, mange andre kritikere, og naboene opplever at vi bruker mye tid på å komme med innspill uten at dette synes å påvirke campusprosjektet. Mange av de såkalte medvirkningsprosessene føles som et spill for galleriet.
Han mener mye kunne vært vunnet om campusorganisasjonen hadde vært bedre på å håndtere kritiske innspill.
- For egen del har jeg, sammen med mange andre fagfolk, gått inn i mange diskusjoner for et godt framtidig NTNU-campus. Både politikere og naboer har dessuten gått inn for å kjempe byens og lokalmiljøets sak. Om campusorganisasjonen var litt flinkere til å håndtere slike kritiske innspill mer konstruktivt og seriøst ville mye være vunnet. Noe som kan ligne på ydmykhet og en faktisk lyttende holdning og langt mindre bulldoserarroganse vil kle campusprosjektet godt, og skape grobunn for bedre prosesser framover. Visjonen om kunnskap for en bedre verden må også gjelde helt lokalt.
