Stinn brakke på Brusselkontoret

En tilfeldig tirsdag i Rue du Trône 61, et steinkast unna EU-parlamentet: Der inne hvor NTNUs mann i Brussel holder til er det stinn brakke. I første etasje snakker Busuoli til IE-fakultetets ledere i stort og smått. I etasjen over sitter prorektor Bjarne Foss og internasjonal koordinator Nina Sindre og legger siste hånd på innleggene Foss skal holde i dag onsdag, når NTNU arrangerer sin European Alumni Conference i byen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Horisont 2020 lyser ut midler for tre år. Tidenes pengesekk åpnes snart

Hundre innom i måneden

Denne uka er det særlig mange fra NTNU her, men det kommer en jevn strøm av forskere innom kontoret fra enten NTNU eller andre institusjoner som deltar i prosjekter hvor NTNU inngår, bekrefter Busuoli.

- I går hadde jeg en gruppe her, i morgen kommer tolv forskere fra Gjøvik – i tillegg til alumni-konferansen. Fredag har rektoratet møte her, i tillegg kommer det noen fra Det medisinske fakultet, forteller han.

Månedlig er om lag et hundretalls norske forskere innom NTNUs Brusselkontor, over året teller antallet omkring ettusen, ifølge koordinatoren.

- Er antallet konstant, eller stiger det?

- Definitivt økende.

LES OGSÅ: - Kanskje er norske forskere for tilfredse

Alt handler om nettverk

Busuoli beretter om henvendelser over en bred skala, fra forskere på alle slags områder, som behøver assistanse til å finne rett folk i EU-systemet.

På spørsmål om hva norske forskere gjør feil, eller mindre bra, når de gjør sine hoser grønne i EU-hovedstaden, svarer han indirekte.

- De gjør mye bra. Alt handler om å bygge nettverk. Jeg vil at skal bli gode NTNU-ambassadører, sier Massimo Busuoli.

For få forskere bryr seg om EU

Selv om stadig flere NTNU-forskere finner veien til Brüssel for å friste skjebnen overfor UEs enorme forskningsfond, ønsker universitetsledelsen at de skal få følge av flere. Prorektor Bjarne Foss bekrefter at man satser hardt på å øke antallet.

- I dag er det et relativt lite antall forskere som involverer seg i EU-forskning, sier han.

- Er det for få?

- Per i dag er det for få til å nå målene vi har satt oss.

Foss fremholder at alle skal ikke drive med dette, men det må bli flere.

- Derfor har vi utviklet et bredt virkemiddelapparat for å få våre forskere til å ta initiativer, skrive søknader, være aktive inn i Horisont 2020.

- Det betaler seg

Opprettelsen av Brusselkontoret og ansettelsen av Busuoli var sentral i dette tiltaket.

- Massimo er viktig for oss, gjennom å legge forholdene til rette for gjestende forskere og sette dem i kontakt med rette folkene, hjelpe til med å bygge nettverk. Men han er viktig også ved at han er tilbake ved NTNU én uke i måneden, så han kjenner vår institusjon bedre og bedre.

Dette har vært vellykket, sier prorektoren for forskning.

- It pays off. Derfor har vi nå ansatt en person til ved kontoret, sier Foss.

Nina Sindre legger til at denne personen hospiterer ved Brusselkontoret i 1-2 år, og er ment å vende tilbake til NTNU etter endt opphold.

- Dermed vil vedkommende ta med seg inn i organisasjonen lærdom og innsikt som er gjort under oppholdet, sier Sindre.

NTNU satser hardt

- Dere satser ganske hardt på dette, Foss?

- Det gjør vi.

- Hvorfor er det viktig å få innpass i Horisont 2020 og, etter hvert, Niende rammeprogram?

- Det skal jeg si deg. Det er flere grunner, men viktigst er det at om du ser på bevilgningene til NTNU og Forsknings-Norge så har de vært behagelig økende i de siste ti årene. Det kommer ikke til å fortsette. Det betyr at om vi skal øke forskningskvaliteten vår, må det skje ved sterke tilgang til konkurranseutsatte midler. Forskningsrådet er viktig, der gjør vi det ganske godt, men her har vi et vesentlig større potensiale, sier prorektor for forskning, Bjarne Foss.