Hva er medforfatterens ansvar?

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler knyttet til Macchiarini-saken ved Karolinska Institutet. Konklusjonen deres overrasker meg, skriver professor Stian Lydersen.

Publikasjonsansvar. - Jeg er professor i medisinsk statistikk, og medforfatter på mange artikler. Mine bidrag vil typisk være innen valg av statistisk analysemetode, gjennomføring av analysen, samt tolkning av resultatene. Men jeg har vanligvis verken kompetanse til, eller mulighet til, å sjekke gjennomføringen av et medisinske forsøk eller intervjuer foretatt av andre, skriver Stian Lydersen.
Publisert Sist oppdatert

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler knyttet til Macchiarini-saken ved Karolinska Institutet. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig. Dette overrasker meg. Er det virkelig slik at alle de 43 medforfatterne visste, eller burde ha visst, at artiklene var basert på juks?

Den norske Sudbø-saken ble kjent i januar 2006, etter at man hadde oppdaget vesentlige feil i hans artikkel i the Lancet (2005). Granskingskommisjonens rapport ble utgitt 30 juni 2006. Det viste seg at førsteforfatter Jon Sudbø hadde fabrikkert datamaterialet som lå til grunn for artikkelen, og at det hele var juks og bedrag. Etterhvert ble denne og flere artikler trukket. Sudbø ble fratatt doktorgraden. Det ble rettet kritikk mot hovedveilederen.

Men man fant ikke grunn til å hevde at de øvrige medforfatterne hadde opptrådt kritikkverdig eller uredelig. Den svenske ekspertgruppen kommer til en helt annen konklusjon i Macchiarini-saken: Alle de 43 medforfatterne skal ha opptrådt uredelig.

Hva er medforfatternes ansvar? De såkalte Vancouver-retningslinjene finnes på hjemmesiden til «International Committee of Medical Journal Editors». Retningslinjene ble opprettet av, og vedlikeholdes av, ledende medisinske tidsskrift. I Norge brukes retningslinjene ikke bare innen medisinsk forskning.

Espen Engh, som er leder i De nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge, uttaler at «Anbefalingene er tatt inn i retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. De gjelder med andre ord for alle forskere.»

Vancouver-retningslinjene sier dette om medforfatterskap:

“2. Who Is an Author?

The ICMJE recommends that authorship be based on the following 4 criteria:

  • Substantial contributions to the conception or design of the work; or the acquisition, analysis, or interpretation of data for the work; AND
  • Drafting the work or revising it critically for important intellectual content; AND
  • Final approval of the version to be published; AND
  • Agreement to be accountable for all aspects of the work in ensuring that questions related to the accuracy or integrity of any part of the work are appropriately investigated and resolved.

In addition to being accountable for the parts of the work he or she has done, an author should be able to identify which co-authors are responsible for specific other parts of the work. In addition, authors should have confidence in the integrity of the contributions of their co-authors.”

Jeg er professor i medisinsk statistikk, og medforfatter på mange artikler. Mine bidrag vil typisk være innen valg av statistisk analysemetode, gjennomføring av analysen, samt tolkning av resultatene. Men jeg har vanligvis verken kompetanse til, eller mulighet til, å sjekke gjennomføringen av et medisinske forsøk eller intervjuer foretatt av andre. Det sjelden jeg oppfyller det fjerde punktet, om det skal tolkes strengt. Dette gjelder ikke bare meg. Moderne forskning innen medisin og helsefag krever ofte et samarbeid mellom forskere med kompetanse som utfyller hverandre.

Da Sudbø-saken ble kjent i januar 2006, leste jeg artikkelen i Lancet (2005) med argusøyne. Jeg syntes at den rapporterte forekomsten av munnkreft i artikkelen virket påfallende høy. Men det er ikke sikkert jeg ville oppdaget dette om jeg ikke på forhånd hadde visst at dette var juks. Når jeg er medforfatter, sjekker jeg at manuset synes presis og korrekt skrevet ut fra mitt ståsted. Men jeg har ikke fokus på å lete etter mulig juks. Jeg stoler på at mine kolleger ikke jukser. Og jeg håper jeg ikke har bidratt i artikler det det har forekommet bevisst juks.

Kriterium nummer fire er vanskelig å etterkomme fullt ut. En ryddig presisering, som enkelte tidsskrift krever, er at det opplyses hvem som har bidratt med hva, f.eks slik (Prestmo et al. 2015):

“Contributors: OS conceived the idea for the study and managed the project. OS, IS, JLH, PT, AP, and SEL designed the study. PT, KT, AP, TS, GH, and VH acquired and managed the data. SL and SEL supervised the statistical analyses, and AP, GH, and SL did the analyses. AP wrote the statistical analysis plan. VH, GH, TS, and LGJ were responsible for the health economics part of the study. AP, GH, IS, OS, and JLH wrote the final report. All authors interpreted the data and contributed to revisions of the report.”

En slik praksis kunne gjerne følges av alle vitenskapelige tidsskrift. Det står i klartekst hva den enkelte har bidratt med. Dette er ryddig mht merittering av den enkelte medforfatter. Og det er avklarende om det mot formodning skulle dukke opp spørsmål om forskningsjuks.

References:

 

Prestmo, A., Hagen, G., Sletvold, O., Helbostad, J.L., Thingstad, P., Taraldsen, K., Lydersen, S., Halsteinli, V., Saltnes, T., Lamb, S.E., Johnsen, L.G., & Saltvedt, I. 2015. Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial. Lancet, 385, (9978) 1623-1633

Innleggsforfatteren er professor i medisinsk statistikk

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge),

Institutt for psykisk helse, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU