Han er snart Norges nye universitetsrektor

Selv vil han at det nye universitetet skal hete OsloMet - Storbyuniversitetet.

Nylig gjorde Nokut det klart at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tilfredsstiller de faglige kravene til å bli godkjent som universitet. Derfor er det høyst sannsynlig at regjeringen beslutter å tildele høgskolen universitetsstatus.

Dermed blir HiOAs rektor Curt Rice rektor for et universitet som fra første dag er landets tredje største, nest etter NTNU og UiO.

Med det har Rice nådd målet han har hatt siden han tiltrådte. Og Norge får en universitetsleder som vet å ta plass i offentligheten. Rice har ingen problemer med å vedkjenne seg sitt ønske om å være synlig.

- HiOA har ikke vært så synlig som størrelsen tilsier. Synliggjøring var ett av målene mine da jeg begynte i denne jobben. En framoverlent mediestrategi er et middel til å nå det målet.

 - Så det er ikke bare fordi du har et stort ego?

- Jeg forsøker å påvirke i de sakene jeg mener er viktige. Det er en del av åpenheten i det norske samfunnet som jeg liker svært godt, at hvem som helst kan melde seg på en debatt. Debatter jeg interesserer meg for melder jeg meg på, sier Rice.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Avviser at uni-status rammer studentene

Stor i kjeften

- Da du kom hit til intervjuet var du i ferd med å avslutte en telefonsamtale hvor du vekslet mellom bredt amerikansk (Rice er utdannet ved University of Texas) og enda bredere nordlandsk (han kom fra en stilling ved Universitetet i Tromsø): Ingen av disse etniske subkategoriene er særlig kjent for å være smålåtne?

- Well, det har vært hardt arbeide å få landet universitetsakkrediteringen. Å være stor i kjeften har nok hjulpet. Kombinasjonen av å være nordlending og amerikaner har passet utmerket her.

- Får du noen ganger kritikk for å være for stor i kjeften?

- Hele tida.

- Hva tenker du da?

- Veldig lite.

Tåler kritikk? - Ønsker kritikk.

Da Universitetsavisa intervjuet ham om det han oppfattet som sendrektighet fra Universitets- og Høgskolerådet UHR når det gjelder å treffe tiltak mot seksuell trakassering, oppfordret Rice rådet til å "få ut fingeren". Det rådet førte til at han selv fikk en verbal rapp over fingrene fra UiB-rektor Dag Rune Olsen i en twittermelding. Dette var noe han med fordel kunne tatt internt i UHR, mente Olsen der. Dette avfødte en twitter-duell mellom de to rektorene.

Men Rice tar ingen selvkritikk.

- I SoMe-tidsalderen opplever jeg det som en udiskutabel fordel å ta debattene der ute på disse arenaene. Det hender også at jeg justerer mine meninger. Men ikke i denne saken, fastslår HiOA-rektoren, samtidig som han konstaterer at UHR-leder Mari Sundli Tveit oppfordret ham til å «stå på».

- Tåler du selv å bli kritisert av ansatte ved egen institusjon?

- Jeg ikke bare tåler det, men oppfordrer til det. Jeg ønsker meg kritikk, og er avhengig av det.

Ytringsfrihet tillater ikke krenkende atferd

HiOA har for tida gående en rettslig tvist med førsteamanuensis Jens Petter Berg, som HiOA mener er varig uskikket i sin stilling. Berg fikk en skriftlig advarsel i 2015, blant annet med begrunnelse i «krenking av arbeidsmiljøet og krevende kommunikasjonsform».

Konflikten oppsto under HiOAs forrige ledelse. Rice vil ikke kommentere denne saken spesielt.

- Generelt: Vil du si at takhøyden er høy for ansatte ved HiOA?

- Ja. Forskere skal ut og kommunisere sin forskning uten noen form for innblanding fra min side. Når det gjelder arbeidsmiljø skal folk få lov til å si i fra. Vi har gode rutiner for det.

- Det fins de som hevder at taket for ytringsfrihet er blitt senket de senere år?

- Når det gjelder faglige synspunkter, kan jeg ikke se at det er tilfelle. Når det gjelder takhøyde internt opplever jeg at vi er blitt profesjonaliserte. Vi må ha et godt arbeidsmiljø og respekt for hverandre.

Senket takhøyde? Alvorlig talt.

- Men om det fører til senket takhøyde for hva man får lov til å ytre?

- Jeg hører folk si at før gikk det så friskt for seg mens nå får vi ikke lov til å si noe: Alvorlig talt - det skal ikke være lov til å stå i gangen og skrike til kolleger, slår Rice fast.

- Jeg krever av min kolleger at vi oppfører oss profesjonelt og med respekt for hverandre, legger han til.

Rice nevner seksuell trakassering. At #metoo-kampanjen skulle føre til at menn i akademia får redusert sitt ytringsrom, fnyser han av.

- Trakassering er ikke beskyttet under noen definisjon av ytringsfrihet, slår han fast.

Verdensledende på likestilling

Hva vil Curt Rice med sitt OsloMet?

- Vi skal i hvert fall være et likestilt universitet. Faktisk kommer vi til å bli landets beste når det gjelder likestilling: Vi blir verdensledende fra første dag, med 50-50 mellom kvinner og menn i akademiske toppstillinger (professorer, dosenter, forsker 1). Bedre enn det er det jo ikke mulig å bli!

Rice er også opptatt av etnisk mangfold. Om lag 30 prosent av Oslos borgere har ikke-norsk etnisk bakgrunn. Det vil han skal prege universitetet han leder.

- Universitetet er et av de vakreste institusjonene et samfunn kan frambringe. Det kjennes fantastisk å ha muligheten til å lede en slik institusjon. Det er noe jeg ser fram til, sier rektor Curt Rice.