Lyser ut 15 stillinger for å få fart på nyskapingen

Satsingen er et spleiselag mellom fakultetene og rektoratet. Jobbene blir lyst ut før påske og er treårige prosjektstillinger. Planen er at de 15 innovasjonslederne skal være ansatt ute i fagmiljøene, og jobbe tett opp mot forskningsmiljøene. Der skal de være med på å få tak i gode ideer, og hjelpe til med å utvikle dem videre.

Det offisielle navnet på løftet er «Strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon». Toril N. Hernes legger vekt på kunnskapsbasert:

- Fordi det er resultater av forskningen ved NTNU som nå skal omsettes til nytte for arbeids- og samfunnsliv. Vi ønsker at kunnskapen herfra skal ut, i tråd med visjonen vår, sier hun.

29 miljøer søkte, 15 får midler

En intern utlysning førte til at i alt 29 fagmiljø fra alle NTNUs fakulteter søkte om støtte til å ansette en innovasjonsleder. Blant kravene var at miljøene har tilstrekkelig med forskningsaktivitet gående, slik at de nye medarbeiderne har noe å jobbe videre med.

- Det ser nå ut til at 15 miljøer får innvilget søknadene. En stor del av søkerne har allerede Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI red.anm) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og dermed en stor forskningsportefølje, sier Hernes.

SFI-ordningen evalueres nå av Forskningsrådet. NTNU ønsker mer innovasjon ut av disse sentrene.

- Vi tenker at det grepet vi nå gjør vil bidra mer til det, poengterer Hernes.

Skal skape kulturendring

Prorektoren er ikke med på at det er lav nyskapingstakt ved NTNU. Hun fremhever at universitetet er blant de beste i den norske klassen for innovasjon og nyskaping.

- Men vi ser at vi har et kjempepotensial, og det ønsker vi å utvikle videre. Vi har høye ambisjoner. Dette er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt, sier Hernes.

Det skal lages et utviklingsprogram, som skal gi en metodikk og økt kompetanse for å jobbe på denne måten.

Tanken er at NTNU nå får en type kunnskap ut i fagmiljøene som supplerer forskerkompetansen. Hernes sier at dette også handler om en kulturendring. Nyskaping skal innarbeides og bli en mer naturlig del av forskningsmiljøene.

Hernes understreker at både produkter og nye tjenester er et mål, og at man favner hele NTNUs bredde ved at alle fakulteter er med.

- Det vi gjør nå er helt unikt i Norge. Vi brøyter veg for en ny måte å tenke på, sier hun.

Inspirasjon fra Leuven

Universitetet i Leuven i Belgia, som er kjent for å være et av de med høyest takt på nyskaping i Europa, har 32 stillinger som ligner de NTNU nå oppretter.

Dette er ett av flere steder NTNU har hentet inspirasjon fra, til å utvikle sin egen modell, ifølge Toril N. Hernes.

- Sentralt vil vi følge opp etter en tid og se på idéer som er kommet opp, og hvordan vi kan støtte opp om dem videre, sier Hernes.

Stikkord her er finansiering. En mulighet er universitetets eget NTNU Discovery, som kan finansiere ideer og prosjekter som har potensial til å bli kommersielt levedyktige.

Andre muligheter er Forskningsrådet og andre finansieringskilder. Målet er å øke antall idéer, og at prosjektene er sterkere og mer modne for oppskalering når de kommer til NTNU Technology Transfer as (TTO). Dette selskapet jobber med å skape verdier og nytt næringsliv av forskningsresultater og gode idéer fra Helse Midt-Norge og NTNU.

Svar på strategi og samfunnsoppdrag

Mye av pengene til de nye stillingene, kommer fra NTNUs pott for sentrale strategi- og omstillingsmidler. Innovasjon og nyskaping har ikke vært de største satsingene i denne potten tidligere, men nylig vedtok universitetet en ny strategi der innovasjon er et kjerneområde.

- Så dette er en større, konkret satsing for å svare både på vår strategi og vårt samfunnsoppdrag. Også vår nye næringsminister, som tidligere har vært kunnskapsminister, er veldig opptatt av disse tingene. Universitetene spiller en viktig rolle i omstilling og nyskaping. Både i forhold til de kandidatene vi sender ut, og når det gjelder å få kunnskapen fra forskningen ut i samfunnet, sier NTNUs prorektor for nyskaping, Torill N. Hernes.