- Uklokt å utelukke all bygging i parken

Dekan Fredrik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og design mener spredning av campus vil være en stor tabbe, og at bygging i deler av Høgskoleparken burde vært med i den videre høringsprosessen.

Dekan Fredrik Shetelig ved NTNUs Fakultet for arkitektur og design mener det er konkludert for tidlig med å utelukke bygg i Høgskoleparken.
Publisert Sist oppdatert

- Politikerne ønsker at NTNU skal integreres med byen, men vil ikke ha bygging i store deler av de områdene som vil bidra til en slik integrering. Det er ikke sikkert at man kan oppnå begge deler, sier Fredrik Shetelig til UA.

Bygningsrådet har vedtatt vern av parkområdene nedenfor NTNUs hovedbygning, nærmere bestemt i Elgeseter park og langs Klæbuveien. Det mener Shetelig er uklokt.

Vil ha mer undersøkelse

- Park er en viktig ressurs i enhver by, det er udiskutabelt. Likevel mener jeg det er uklokt å lukke mulighetene for bygging i deler av parkområdene basert på et prinsipielt syn om ikke å røre parkområdene overhodet, sier han.

Dekanen beskriver campusprosjektet som et av de virkelig store fortettingsprosjektene vi har i Norge. Selv om Trondheim har vedtatt en generell fortettingspolitikk, så sprer byen seg likevel med nedbygging av dyrket mark og nye kjøpesentre, mener han. Shetelig beskriver campusprosjektet som en mulighet til å øke befolkningen med over 15 000 nye studenter og ansatte i en sentral bydel, og at det derfor er en fortetting som vil kunne bidra til en mer kompakt og mangfoldig by.

- Dette er i tråd med overordnede politiske målsettinger om bærekraftig byutvikling. En slik fortetting vil aldri være konfliktfri og ulike verdier må veies opp mot hverandre. Jeg skulle ønske høringsprosessen kunne blitt brukt til å undersøke dette dypere. Selvfølgelig har jeg full respekt for at det ikke skal bygges i parken om det blir konklusjonen til slutt, men jeg føler ikke at vi har undersøkt nok foreløpig, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Har ikke sett en god begrunnelse

Shetelig mener to ting i planforslaget burde vært med videre i høringsprosessen: Utbygging rett vest for Hovedbygningen ned mot «Drosjenes» (i Elgeseter gate), samt bygging i Elgeseter park. Førstnevnte mener Shetelig kunne vært et knutepunkt for campus. Han sier også at han ennå ikke har sett en god begrunnelse for at det ikke kan bygges en utadrettet universitetsbygning mot kanten av Elgeseter park. Det mener han kunne blitt en viktig møteplass i et knutepunkt ved Studentersamfundet.

- Vi burde hatt litt bedre tid til å ha sett på bruk av disse arealene og undersøkt nye sammenhenger etter at mesteparten av de foreslåtte byggeområdene i park er tatt ut.

Flere av Sheteligs kolleger ved NTNUs Fakultet for arkitektur og design har uttalt seg svært kritisk mot bygging i park. Å bygge ned en av byens fineste parker, kan svekke NTNUs omdømme, advarte fakultetet i en høringsuttalelse allerede i 2016. Da var campusalternativene ute på høring og bygging i Høgskoleparken fikk mye motbør.

Det var følgende formulering i NTNUs lokaliseringsrapport arkitektmiljøet spesielt reagerte på: «Det bør utvikles en park- og bebyggelsesplan for hele vestskråningen mellom Elgeseter og Gløshaugen for å legge grunnlag for konkrete prosjektforslag i området.»

Shetelig var leder for NTNUs arbeidsgruppe for visjon og lokaliseringsrapporten « Lokalisering NTNU Campus Trondheim», og sier han fortsatt står inne for konklusjonene i rapporten.

Mener diskusjonen har vært for prinsipiell

Høringsinnspillet fra fakultetet la vekt på at nedbygging av Høgskoleparken vil svekke NTNU som ansvarsfull aktør i framtidsrettet byutvikling, og at Høgskoleparken har en viktig funksjon som grøntareal i bydelen. Samtidig het det at en utbygging i vestskråningen svekker den bygningshistoriske verdien av Gløshaugen-platået.

Da var eksempelvis utbygging på Kalvskinnet fortsatt et alternativ. I fjor høst vedtok regjeringen å slutte seg til NTNUs anbefaling om utbygging i vest for Gløshaugen, mot Elgeseter gate og St. Olavs Hospital. Områdene sør for Gløshaugen-platået ble avsatt som sekundært utbyggingsområde.

Videre besluttet regjeringen 19. januar konsept for campussamlingen. Det innebærer at campus utvikles videre som et helhetlig og sammenhengende prosjekt. Med dette vedtok regjeringen at staten skal finansiere nybygg på 92 000 kvadratmeter brutto og ombygging av 45 000 brutto eksisterende lokaler.

Planprogrammet som nå er ute på høring skal angi en prinsipplan for en samlet campus og hvilke rammer og føringer som skal gjelde. Rent konkret er det plasseringen av bygningene som skaper mest interesse og motstand. Shetelig utelukker ikke at det kommer høringsuttalelser fra fakultetet også i denne omgang, men sier det foreløpig ikke er planlagt noen prosess for dette. Han påpeker at det er åpent for alle å komme med høringsinnspill i en offentlig plansak.

Shetelig mener parken er viktig både for byen og NTNU, men at diskusjonen om bygging i park har blitt for polarisert, og at prinsipielle ståsted har blokkert for en mer undersøkende høringsprosess som veier flere hensyn opp mot hverandre. Nå frykter han at planprosessen fører til at NTNUs virksomhet blir spredd på mange bygg som ikke henger godt nok sammen og at det ikke oppnås en god integrering med byen.

LES OGSÅ: Fortsatt uenige om hvor mye som kan bygges i det grønne

- Spredning vil være en stor tabbe

Å spre fagmiljøene fra Dragvoll i mindre størrelser enn de er samlet i i dag, for eksempel i Jugendgården i Elgesetergate vil være en stor tabbe, ifølge dekanen. Det blir for små bygg, og for spredt, samtidig som det blir en barriere for studentene å krysse Elgeseter gate, mener han.

- Den nye metrobusslinja baserer seg på svært høy effektivitet og det blir i realiteten kun to kryssingsmuligheter der det blir holdeplasser ved Handelshøyskolen og ved Studentersamfundet. I en samlet campus må du kunne bevege deg mellom ulike situasjoner innenfor et akademisk kvarter, sier Shetelig.

De stedene som kan forbinde campus med byen, slik det ser ut nå, er ved Høgskolebakken og Hesthagenlunden (bakken vest for Realfagbygget). Resten kan forbindes med trapper og ganger, men det mener Shetelig mener det er en lite tilfredsstillende løsning om det ikke er sammenheng i bygningsmassen.

- Viktige deler av området langs Høgskolebakken er fremdeles ikke klarert som byggeområde på grunn av vanskelig kvikkleire i grunnen. Studentersamfundet har gjort en svært god jobb med å undersøke mulighetene for å dempe risikoen, men hvis det likevel ikke går, mener jeg at planforslaget legger opp til at universitetet skal opprettholde sin introverte natur, sier dekanen.

Han mener det er mer aktuelt med fortetting på Gløshaugen og å ta i bruk sørområdene for å få en mer kompakt campus, slik saken står nå.

- Dette er en kompleks sak som engasjerer mange og det er viktig at alle fakta og syn på saken kommer frem i høringsprosessen. Etter vedtaket har ingen tid til omkamper, sier han.

YTRING: Dette er veien videre for campusutviklingen
YTRING: Noen oppklaringer om NTNUs campusutvikling