– Klart jeg har fått fordeler fordi jeg er mann

Retorikken rundt manglende kjønnsbalanse i akademia har de siste årene skiftet fra «fixing the women» til «fixing the system». Det ble hevdet i presentasjonen av paneldebatten som avsluttet Balanse-konferansen før helga (se faktaboks), skriver Uniforum.

I motsetning til i salen, som nesten utelukkende besto av kvinner, var flertallet av paneldeltakerne menn. Dermed ble kvotering, formell eller uformell, et av flere naturlige tema for debatten.

– Jeg føler at jeg er privilegert

Et stykke ut i debatten ville møteleder Linn Stalsberg vite om mennene i det topptunge panelet trodde at de på noe tidspunkt i karrieren selv hadde tjent på å være menn.

Stalsberg: – Dere har alle tre kommet til et av de øverste nivåene, kanskje det øverste, man kan komme til i deres bransje. Tenker dere, hvis dere reflekterer over deres egen karriere, at dere har fått fordeler? Formelle eller uformelle – fordi dere er menn – på bekostning av kvinnelige kolleger underveis?

UiO-rektor Svein Stølen var først ut med å svare: 

– Jeg føler at jeg er privilegert. Det er mye man har fått når man lever i det norske samfunnet i utgangspunktet. Så jeg tenker hele det norske samfunnet behøver å tenke at vi er privilegerte. Vi har fått ting på bekostning av andre. Så slik sett er svaret her ja. Jeg kommer fra arbeiderdelen av en arbeiderby, og det er ingen selvfølge å ende opp i dette her. Likevel er det klart at det er elementer av flaks her: Jeg kan bare se rundt meg der jeg vokste opp, hvordan andre barn i min klasse ikke hadde de samme mulighetene. Det var andre familieforhold, ikke sant. Så det er soleklart at noen får fordeler og at det er noe som gjør at noen lykkes og noen ikke.

– Jeg svarer ja

Stalsberg avbrøt Stølen og presiserte at spørsmålet handlet om kjønn:

– Vi har snakket om i hele dag at kvinner blir forbigått. Og da må jo noen gå forbi? Og det er kanskje dere? spurte hun.

Adm. dir. i Forskningsrådet John-Arne Røttingen tok opp tråden:

– Jeg har blitt tilsatt eller innstilt til tre topplederstillinger, hvor det i alle tre ble kommentert etterpå at jeg fikk stillingen, mens en kvinne ble nummer to. Det er utrolig vanskelig, og jeg har vært feminist siden jeg var 12, for å si det sånn. Det er utrolig vanskelig for meg å kommentere på hver enkelt vurdering. Men summen av dette gjør at jeg likevel tenker at jeg overordnet sett har hatt fordeler. Og i en av stillingene kanskje helt eksplisitt, for da var det menn som i praksis valgte ut. Så jeg svarer ja.

– Naivt å påstå noe annet

Oslomet-rektor Curt Rice var heller ikke i tvil:

– Det er klart at jeg har fått fordeler fordi jeg er mann. Det vil være naivt og ignorerende overfor forskning dersom jeg skulle prøve å påstå noe annet. Vi vet at menn blir favorisert i arbeidssituasjoner, slo han fast.

– Men når du stiller spørsmålet på den måten, om jeg har gått forbi noen.. det blir en litt annen vri på spørsmålet. I Norge har vi for eksempel ikke et begrenset antall professorstillinger. Det er ikke sånn at vi konkurrer om én stilling, og den som får den får sitter der livet ut, og før den dør, er det ikke plass til en annen. Vi har opprykksordningen, som er et viktig likestillingstiltak. Samtidig har jeg blitt kvotert inn flere plasser. Jeg kommer fra et humanistisk fakultet med overvekt av kvinner, og har opplevd både i styresammenheng og andre sammenhenger, at kvinner ikke får plassen på grunn av krav til kjønnsbalanse. Jeg har kommet litt lenger ned på listen, men likevel blitt kvotert inn. Men jeg er happy for å bli kvotert. Det bør alle sammen være, sa Rice.

– Du blir kvotert én gang

Cicero-direktør Kristin Halvorsen slo et slag for at også kvinner bør bruke kvotering som positivt springbrett:

– Jeg hadde ikke vært politiker hvis ikke nominasjonsmøtet i Oslo SV hadde stemt på meg den gang jeg var 25 år, og utfordrer til vår store helt Finn Gustavsen, som gjerne ville ha comeback til Stortinget. Dette var i 1985, og Oslo SVs nominasjonsmøte ville ikke ha to menn på topp, fortalte Halvorsen.

– Etter dette, har jeg fått de utfordringene jeg har fått fordi jeg har bevist meg, og fått veldig gode tilbakemeldinger, poengterte hun.

– Det er ganske mange kvinner der i akademia som synes det er veldig beklemt å bli kvotert. Men da sier jeg: Det blir du én gang. Du får den sjansen én gang, og da må du ta den, oppfordret Halvorsen.

Videre beskrev hun en del av dagens mannlige professorer, som indirekte kvotert.

– Det er noe med det, at de har hatt noen fordeler i utvelgelsen, slo hun fast.

– Mannsdominans vil prege kunnskapen

Anna Wahl, viserektor ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm, utfordret oppfatningen om at akademia egentlig er kjønnsnøytralt.

– Universitetene og akademia er en del av samfunnet. I samfunnet finnes det både ulikestilling og maktubalanse, og derfor finnes den naturligvis også i universitetsverdenen, påpekte hun.

Samtidig har universitetet også en viktig rolle i å definere samfunnet, og hva som er viktige spørsmål og prioriteringer, minnet Wahl om. Og da er det kanskje ikke likegyldig om det er en overvekt av menn som blir professorer?

– Universitetene presenteres som et sted preget av objektivitet, saklighet og meritokrati, som om vi sto utenfor menneskelige sammenhenger ellers. Men vitenskapen skapes også av menneskene, så dersom mannsdominansen er stor ved universitetene, vil det prege det vi anser som kunnskap, sannhet og vitenskap, argumenterte viserektoren.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.