- Nei, dette forslaget gir ikke økte forskjeller

Flere studenter gått ut hardt mot konverteringsordningen. Det er som forventet når man stiller krav, men jeg ønsker meg at man ikke bruker argumentasjon som til tider er både søkt og spekulativ. Jeg har derfor behov for å komme med noen korrigeringer.

Gjermund Kvernmo Langset skriver i Universitetsavisa om regjeringens svik. Så la meg først minne Langset om hva denne regjeringen har gjort for studentene.

I 2019-budsjettet kommer den tredje uken av 11 måneders studiefinansiering. Med hele utvidelsen siden 2017 vil studentene ha fått nær 500 millioner kroner i økt stipend. Hver uke med støtte tilsvarer en utbetaling på 2 700 kroner. En heltidsstudent vil våren 2019 få utbetalt 8100 kroner mer enn det en student fikk våren 2016.

I tillegg har det under Solberg-regjeringen vært en realvekst i studiestøtten også i årene før støtteperioden ble utvidet. Basisstøtten ble økt utover prisvekst i 2014-, 2015- og 2016-budsjettet, og det innebærer at studenter totalt har 11 600 kroner mer å rutte med i studieåret 2018–19, enn de ville hatt uten regjeringens og samarbeidspartienes kontinuerlige satsinger på studiestøtten.

En dobling i den årlige satsingen på nye studentboliger siden 2013

Realiteten, og bakgrunnen for forslaget er at bare litt over seks av ti som begynner på høyere utdanning i Norge fullfører en grad. Det er lavere enn OECD-snittet, der nesten åtte av ti fullfører en grad. Det er bekymringsverdig at så mange er innom høyere utdanning i Norge uten å ta en grad. Regjeringen vil legge om ordningen for omgjøring av lån til stipend, for å gi studentene sterkere insentiver til å fullføre påbegynte utdanningsløp.

Mange studenter argumenterer med at de med dette forslaget får det dårligere økonomisk under studiene. Det er faktisk feil. Endringen påvirker ikke nivået på studiestøtten mens studentene er under utdanning. Alle vil få utbetalt like mye støtte som i dag. Men for dem som tar utdanning som ikke fører frem til en avlagt grad, vil ikke like mye av lånet bli omgjort til stipend som i dag, når utdanningen er ferdig.

Argumentet med at dette forslaget vil øke sosiale forskjeller, stemmer heller ikke. Tallene fra OECD-rapporten Education at a Glance tyder på at studenter uten høyt utdannede foreldre fullfører høyere utdanning i tilnærmet like stor grad som studenter med høyt utdannede foreldre. Det er ut fra dette ikke grunnlag for å si at omleggingen av omgjøringsordningen vil slå sosialt skjevt ut.

Langset argumenterer også med at regjeringen med dette forslaget gjør situasjonen verre for de som opplever sykdom eller andre utfordringer. Da må jeg få opplyse om at man i dagens eksisterende modell likevel må produsere studiepoeng for å få omgjort lån til stipend, og jeg vil tro det ikke er noe lettere å produsere studiepoeng enn å bruke disse studiepoengene i en grad?

Det er heller ikke fremsatt noe forslag om å fjerne dagens ordning med sykestipend fra Lånekassen, så det vil bestå som i dag, og ivareta studenter som blir syke under studiet.

Til slutt kan det jo tillegges at det er ikke krav om å fullføre en grad på normert tid - det gjelder kun å fullføre en grad til slutt. Når norsk ungdom produserer så få grader sammenliknet med andre OECD- land, og vi ver at fremtidige arbeidsgivere etterspør grader, bør det ikke komme som en overraskelse at regjeringen ønsker å insentivere dette. Vi stiller krav fordi vi bryr oss.

Vi må gjerne diskutere konverteringsordningen, men la oss ikke bygge diskusjonen på feilaktig retorikk.