Kunsten å være sin egen forretning

- Jeg husker at veilederen min sa til meg: ”Si aldri nei om du vil overleve i denne bransjen og komme deg frem”. Jeg gjorde som han sa, og fikk mange oppdrag. Jeg har jobbet mye og hardt, og det blir mange sene kvelder. Men det gjør ikke noe, så lenge jeg får drive med det jeg vil og det oppleves meningsfylt, sier Furseth.

For drøyt to år siden startet hun Kunstkontoret as. Nå lever hun av å selge kunstfaglige spesialisttjenester, som samlingshåndtering og utsmykning. Hun jobber også med vandreutstillinger, bedriftsutvikling for kunstnere, arrangerer kurs og seminarer, skriver tekster og publikasjoner.

Voksende muligheter

Furseth er et eksempel på en vitenentreprenør, en ikke-teknolog som ser forretningsmuligheter i egen kunnskap. Etter hvert som samfunnet endrer seg: I forhold til næringsliv, forbruk, hva vi jobber med og fremvekst av kultur og opplevelsesnæringer. Det humanistiske fakultet (HF-fakultetet) forsøker nå å få frem flere kandidater som kan utnytte mulighetene som åpner seg, og være med å skape nye.

LES MER: HF vil ha mer nyskaping

Kunsthistoriker og gründer Eva Furseth synes det virker som om mange studenter på hennes felt gruer seg til de er ferdige på universitetet, til de må ut i verden og finne seg noe å gjøre.

- Min erfaring er at det er et stort og ubrukt potensiale, både i mitt eget og andre samfunnsvitenskapelige fag, sier Furseth.

Mangfoldig erfaring

Hun var ferdig med hovedfag i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen i 1999. Etter den tid har hun virket som frilans skribent, kunstkritiker, vitenskapelig assistent, sensor og lærer i kunstfag og kunshistorie. Hun har jobbet i bokforlag, vært registrar ved Nasjonalmuséet, og fast ansatt som konservator ved Trondheim Kunstmuseum.

Hun forteller at disse erfaringene fikk henne til å se at aktørene på kunstfeltet har et stort behov for profesjonalisering. Derfor satset hun på sin etter hvert mangfoldige kunnskap fra kunstfeltet som forretningsidé. Hun opprettet Kunstkontoret AS i 2007. Hun er eneste ansatt, men har gode og aktive støttespillere -blant annet i styreleder Jarle Stueflotten.

- Kunstnere og gründere har en del fellestrekk. Det er ofte veldig lite som skiller mellom det å lykkes og å mislykkes. Å mislykkes avføder gjerne bitterhet og tristhet og en følelse av at verden er urettferdig. Men verden er ikke fullt så urettferdig. De som lykkes er de som gjør ting riktig, mener Furseth.

Annerledes-lederskap i Norge

Hun virker å ha et utall jern i ilden, samtidig. Nå har hun produsert og kuratert en større vandreutstilling med tre færøyske malere. Kunstkontoret gjør henvendelser til muséer over hele verden, og har blant annet fått napp i Japan. Nå skriver hun på en doktoravhandling.

Furseth jobber med et prosjekt om bedriftsutvikling for kunstnere, i samarbeid med Leiv Erikson Nyskaping og med støtte fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Innovasjon Norge.

LES MER: Prosjektet Lev Godt av Kunsten din

Bedriftsutvikling –for humanister

- I Europa er humanister og samfunnsvitere ofte ledere. I Norge er det økonomer og teknologer som er ledere. Men de kan jo ikke så mye om mennesker. Det er viktig å få frem folk som kan tenke helhetlig og analytisk, sier Furseth.

Hun er også i dialog med HF-fakultetet om å lage et nytt studieprogram om bedriftsutvikling, skreddersydd for humanister.

Idéen springer ut fra en del spørsmål som stadig dukker opp, og som mange bruker mye energi på.

- Ett eksempel er kunst og moms. Kontraktsforhold. Hvordan snakker man med næringslivet. Mange humanister er idealister, og godtar å leve fra hånd til munn. Hele feltet trenger profesjonalisering, sier hun.

Det finnes en del fagtilbud innen bedriftsøkonomi og lignende, men det treffer ikke det disse studentene skal møte, mener Eva Furseth.

De trenger input på det som er relevant for å lykkes, sier gründeren, som håper at de kan få til et seminar i høst, som en start.