Vil ha bedre kontroll med farlig kunnskap

Regjeringen forsøker å balansere behovet for ikke-spredningsarbeid og nasjonal sikkerhet, med hensynet til akademisk frihet og internasjonalisering.

Kontroll med sensitiv kunnskap

Norske myndigheter vil ha bedre kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter ved norske læresteder. Seksjon for eksportkontroll i Utenriksdepartementet ønsker å identifisere studier som kan brukes i våpenutvikling i hendene på land som Iran og Nord-Korea. PST og andre sikkerhetsmyndigheter må vite hvem som ønsker å studere disse fagene på norske universiteter og høyskoler.

Avviser studentfilter

I siste stortingsmelding om eksportkontroll av forsvarsmateriell, som ble lagt fram sist fredag, skriver regjeringen at det ikke er aktuelt å innføre en generell lisensplikt for den enkelte student fra risikoland. I stedet ønsker UD «å etablere rutiner for å identifisere reelle risikotilfeller.»

Lisensplikt ansees ikke å være praktisk eller formålstjenlig. I stedet skal arbeidet fokuseres mot studenter fra land som FNs Sikkerhetsråd har ilagt sanksjoner, og mot studenter som søker seg til «spesielt følsomme studier».

PST uttrykte overfor Universitetsavisa tidligere et ønske om et nasjonalt system for å identifisere studenter fra problematiske land som søker sensitive studier. Sikkerhetspolitiet vil gjerne vite om disse koblingene før studenten gis opptak. Dagens system er for lite forutsigbart, mente PST.

Innført i Storbritannia

Storbritannia etablerte “Academic Technology Approval Scheme” (ATAS) i 2007. Borgere fra utenfor EØS-området må søke om godkjenning før universitetene gir opptak på visse, definerte studier i henhold til ATAS-listen. Dette definerer relativt brede fagfelt, fra medisinsk toksikologi og mikrobiologi til fag som anatomi og fysiologi. Også veterinærstudier, matematikk og informatikk, samt genetikk, fysikk og kjemi generelt er med. De fleste doktorgradsstudenter innenfor naturvitenskap og teknologi må ha ATAS-godkjenning før opptak.

Mange muligheter

Flere norske fagmiljøer er verdensledende på visse nisjeområder. "Spekteret av forskning som kan ha direkte eller indirekte anvendelse for utvikling av masseødeleggelsesvåpen er stort. Flere naturvitenskapelige studieretninger kan være interessant for aktører med uærlige hensikter", skriver PST i sin siste trusselvurdering.

PST forventer at norske bedrifter og forskningsmiljøer "også i år" vil få besøk av studenter og forskere som norske sikkerhetsmyndigheter er interessert i å få høre om.

Fremmede etterretningstjenester er også interessert i forskningsmiljøer som gjennom sin aktivitet er premissleverandører for politiske prosesser – som for eksempel for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nordområdene.

Havner i klemme

Trusselvurderingen i forhold til teknologioverføring til fiendtlige stater har vært knyttet til studenter og forskere som opererer på oppdrag for regimet. En nyere tendens er intetanende studenter eller forskere som blir presset av utenlandsk etterretningsmyndighet til å overlevere forskingsresultater til hjemlandet under studiene eller etter retur til hjemlandet.

Noen tilfeller har vært omtalt i media: Studenter har blitt nektet å studere datateknikk ved Universitetet i Stavanger, og en iransk teknologistudent ved Høgskolen i Narvik ble kastet ut av landet.

Institutter og fagmiljøer ved NTNU kan være særlig interessante for regimer vi ikke ønsker å samarbeide med. NTNU har opplevd en økning i antallet iranske studenter de siste årene. Det skal ikke være nordkoreanske studenter ved universitetet.

Forventer flere datainnbrudd

Spionasje rettet mot personer suppleres med stadig mer sofistikerte metoder for elektronisk etterretning. Kapasitetsoppbyggingen gir i dag mer systematiske og målrettede angrep mot norske dataservere. PST mener mange norske virksomheter har mye å gå på hva gjelder datasikkerhet.

NTNU som universitet har omfattende datakraft og- plass, og er derfor et yndet objekt for innbruddsforsøk. I vinter lyktes et angrep med opprinnelse i Nederland å trenge inn i et av tungregneanleggene. Også Universitetet i Tromsø ble angrepet av en hacker som så ut til å spesialisere seg på universiteter. Sør-Trøndelag politidistrikt bestemte seg for å dra inn Kripos’ datakrimenhet i etterforskningen.

-Det er ikke registrert nye anmeldelser ved Kripos hva gjelder dataangrep mot universitetene, men det kan være registrert lokalt ved politidistriktene uten at vi blir trukket inn, sier politiinspektør Hans-Peder Torgersen ved datakrimenheten i Kripos.