Dette er et program for dem med ekstra engasjement, driv og skaperkraft heter det i Talentjaktens egenpresentasjon. På bildemontasjen av årets utvalgte er det langt mellom kvinnene.
- Vi ønsker så klart å ha en høyere kvinneandel. Tidligere, da vi kun hadde regionale programmer, var det overvekt av kvinner og 50-50 kjønnsfordeling i søkermassen, sier administrativ leder Linn Therese Nybø i Talenta group som arrangerer Talentjakten.
Talentjakten ønsker ikke å gå ut med eksakte søkertall.
Fem studenter fra NTNU, fire menn og en kvinne, har fått plass. Programmet, som i år kjøres for fjerde gang, har tatt steget fra regional til nasjonal satsing.
Fremtidens gode hoder
Det hele er samlingsbasert og kalles en arena for fremtidens gode hoder - der deltakerne får utvikle sine personlige egenskaper, «soft skills» og sitt potensial.
- I år er det første året at vi kjører et nasjonalt program. Nedslagsfeltet blir dermed mye større, og seleksjonsprosessen blir mer omfattende. Men det er fortsatt opp til hver enkelt student å søke Talentjakten. Andelen jenter som kom med, gjenspeiler andelen som søkte, sier Linn Therese Nybø.
I fjor var det 50 prosent jenter som søkte, og åtte jenter og syv gutter som kom med. Nybø ønsker å presisere at seleksjonsprosessen, som skjer i samarbeid med Manpower og Cut-e gjennomføres uten at det skjer noen form for kvotering.
- Men det er jo interessant dersom seleksjonsprosessen har påvirket søkermassen. Vi vil oppfordre flere jenter til å søke neste år, men vi legger ikke opp til noen form for kvotering.
Mulig jentene avventer
- Hva tenker du selv om denne skjevheten?
- Personlig, så ville jeg kanskje, bare for noen få år siden, vært usikker på om jeg hadde våget å søket meg til et slikt talentprogram. Jeg ville kanskje ha tenkt at det ville være veldig skummelt og at jeg hadde mye å tape. Jeg tror mange sitter med de samme følelsene, men det kan gjelde både jenter og guter. Det er mulig jentene avventer mer og lar andre ta det første steget.
Nybø håper de tyve utvalgte kan være med på å vise fram at det ikke er farlig – hverken å stikke hodet fram, tro på egne ambisjoner eller gi seg selv muligheten til å lykkes.
På spørsmål om de kommer til å gjøre spesielle tiltak for å få flere jenter til å søke neste år, svarer Nordnes at de må se på det når den tid kommer.
- Men i prinsippet ønsker vi en åpen søkeprosess, der søkere vurderes på samme grunnlag. Så klart ønsker vi å se en jevn fordeling av søkere, og vi håper og tror det blir slik, sier hun.
Næringslivets behov styrer
I meldingen selskapet har sendt ut heter det at kandidatene først har blitt grovselektert ut ifra CV, karakterer og motivasjonsbrev. De som gikk videre fra grovseleksjonen gjennomførte blant annet personlighetstest, ferdighetstest, kompetansebasert intervju, og panelpresentasjon.
Deretter ble et knippe kandidater plukket ut til en siste finalerunde som ble avholdt i Oslo. Kandidatene ble delt i grupper for å løse en caseoppgave, i tillegg til å gjennomføre «two minutes to convince», en siste salgspitch av seg selv.
Gjennom ett studieår vil talentene få kurs og kompetanseheving, hvor kurspakka er utviklet på bakgrunn av næringslivets behov – og hvilken kompetanse studentene etterspør hos akademia. Talentjakten ønsker å synliggjøre mulighetene og mangfoldet i Norge for fremtidens arbeidskraft, og et nettverk av partnerbedrifter står bak. Det hele startet som et regionalt program av studenter i 2011 på Sørlandet. Initiativtakerne så et behov for bredere kjennskap til næringslivet underveis i studieprogrammet.
Årets søkeprosess ble innledet ved at Talentjakten besøkte 15 høgskoler og universitet, der de snmakket med linjeforeninger, holdt presentasjoner og var i dialog med ledere.
Avventer jentetiltak
På spørsmål om de kommer til å gjøre spesielle tiltak for å få flere jenter til å søke neste år, svarer Nordnes at de må se på det når den tid kommer.
- Men i prinsippet ønsker vi en åpen søkeprosess, der søkere vurderes på samme grunnlag. Så klart ønsker vi å se en jevn fordeling av søkere, og vi håper og tror det blir slik.
Fem studenter fra NTNU, fire menn og en kvinne, er valgt ut.
Studenter fra tredje studieår, eller siste år på bachelorgrad, har hatt muligheten til å søke til programmet. De fem som er med fra NTNU er:
- John Martin Kleven Godø, masterstudent ved Marin Teknikk.
- Marius Sveinungsen, sivilingeniørstudiet produktutvikling og produksjon
- Yngvild Næss Trøan, bachelorstudent i fransk, for tiden Erasmusstudent ved Université Paris-Sorbonne
- Vebjørn Skeide, masterstudent i Industriell Økonomi og bachelorstudent i Samfunnsvitenskap ved NTNU
- Thomas Bergflødt, bachelorstudent, sivilingeniørstudiet Produktutvikling og produksjon.
Deltakerne ligger på B i snitt og oppover, og har vist tydelige resultater ved siden av studiene gjennom stort studentengasjement, lederverv, deltids- og heltidsjobber. Majoriteten er trespråklige, og studerer innenfor teknologi, IT, økonomi og finans, men også juss, logistikk, journalistikk og språk.
Årets deltakere tilhører studiesteder som NTNU, NHH, UiB, UiO, UiA, UiS, HiOA, Høyskolen i Molde og Handelshøyskolen BI.
