Mener skoleeksamen gir bortkastet læring

Jonas Persson ved Institutt for lærerutdanning uttalte i slutten av mai at debatten om automatisk begrunnelse dreier seg om å behandle symptomer heller enn sykdommen selv, og at man burde fjerne skoleeksamen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter

Førsteamanuensis Frank Alexander Kraemer ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi har de siste årene tatt inn både nye undervisningsformer og vurderingsformer i faget TTM4115 Design of Reactive Systems 1.

LES OGSÅ: Oppfordrer studenter til å be om begrunnelse

LES OGSÅ: - Jeg tror ikke det er en kjempeidé

LES OGSÅ: - Vi må diskutere gevinsten opp mot ressursbruk

Han startet med å bruke teambasert læring (TBL) og la også om til en vekting av vurdering hvor slutteksamen bare telte 50%, mens et semesterprosjekt og resultat av 8 quizer telte 25% hver. Men på Læringsfestivalen 2015 møtte han Arild Raaheim, forfatter av boka “Eksamensrevolusjonen”.

– Raaheim sa: “Det er veldig greit det du gjør med teambasert læring, men synes du ikke at det ødelegger kurset ditt at du har en slutteksamen?”.

Studentene vil ikke ha eksamen

Kraemer tok utfordringen og fjernet slutteksamen. Nå får studentene karakter basert 30 prosent på quizresultater, 40 prosent på semesterprosjekt og 30 prosent på individuelle innleveringer hvor de må reflektere over det de har levert som team.

– Læringsmålene og det du gir belønning for i form av vurdering må gå i én retning. Studentene skal ikke komme i noen konflikt mellom å gjøre noe som er morsomt, noe som er nyttig senere og noe som er relevant for eksamen, sier han.

Studentene har ifølge Kraemer gitt tilbakemelding om at de ikke vil ha eksamen tilbake, selv om det er mer jobb.

– De må jobbe ganske mye i løpet av semesteret. Jeg fikk tilbakemelding i fjor på at de brukte mer tid enn gjennomsnittlig på dette faget, så det er ikke et billig fag, sier han.

Samtidig tror han de får mer igjen i faget, selv om han påpeker at dette er vanskelig å måle.

– Jeg vet ikke hvor mye studentene egentlig kan forberede seg til eksamen når de bare har én eller to uker, hvor de leser til flere fag samtidig. Uansett tror jeg mye av det er bortkastet, fordi du glemmer mye av det etterpå, sier han.

Må endre årshjul

Kraemer mener to faktorer må tilrettelegges bedre administrativt for at det skal være mulig å endre vurderingsform: Klageordningen og årshjulet for kursdesign.

– Klageordningen er vanskelig når man har en mer kompleks vurderingsform. Ikke fordi det ikke skal være lov å klage, men en ekstern sensor må da sette seg inn i hele faget, ikke bare en femtensiders besvarelse, sier han.

Årshjulet opplever han som den største hindringen. Endringer som skal implementeres våren 2018 måtte godkjennes i november 2016.

– Det vil si at når jeg er ferdig med kurset mitt kan jeg ikke gå inn og endre på vurderingsform til neste gang jeg kjører kurset. Det er en barriere som er ødeleggende for all innovasjon, sier Kraemer.

Mangler ressurser

Førsteamanuensis Jan Frode Hatlen har tidligere skrevet om hvordan han endret undervisningen i faget “EXFAC0015 Historien i samfunnet”. Han mener det er et fag hvor skoleeksamen fungerer godt.

– Det har veldig mye med ressurser å gjøre. Og så vil jeg kanskje si at det ikke er noe i veien med summativ vurdering av og til. Det er totalen som er problemet, i alle fall hos oss, sier han.

Hatlen mener det er viktig at man ikke fører en kategorisk tankegang om pedagogikken, hvor man bruker noe som fungerer bra og antar at det vil fungere bra i alle sammenhenger. I EXFAC0015 skal man for eksempel lære seg mange såkalte terskelbegrep, noe han mener gjør formativ vurdering vanskeligere.

– Det er begreper som er veldig tunge å lære og som forandrer måten du ser verden på når du først gjør det. La oss si at du har 10 innleveringer. Da er det ikke sikkert du har krysset terskelen før på slutten, og dermed slår det tilbake på deg. Det er veldig forskjellig når studentene krysser den terskelen, så det å sette karakterer sent i semesteret kan være positivt for noen studenter også.

Feil utgangspunkt

Førsteamanuensen mener det gjelder førsteårsemner generelt, fordi studentene har ulikt grunnlag fra videregående. Han synes diskusjonen man har hatt om automatisk begrunnelse har helt feil utgangspunkt, og mener det blir feil virkemiddel for å sikre mest læring i emnet.

– Jeg skulle gjerne hatt en debatt med studentene om hva slags syn de har på læring, for det de krever her er et dårlig kompromiss. Basert på leserinnleggene kan det virke som studentene forventer samme effekt av automatisk begrunnelse som man har dokumentert ved formativ vurdering. Det synes jeg ikke tyder på noen god forståelse for poenget med verken summativ eller formativ vurdering, sier Hatlen.

Også universitetslektor Elise Farstad Djupedal mener Studenttinget bommer i sitt ønske om automatisk begrunnelse. Lektoren sier man glemmer at man får begrunnelse på et enkeltvedtak, og at dette ikke er det samme som en tilbakemelding.

– Jeg skal ikke si hva som gjorde at du ikke fikk A, jeg skal ikke si hvorfor du ikke fikk C, jeg skal begrunne hvorfor du fikk en B. Tilbakemelding må skje underveis i semesteret, og det er først og fremst det jeg forstår at Studenttinget roper på når de vil ha automatisk begrunnelse, sier hun.

Vurdering inn i undervisning

Djupedal er emneansvarlig i faget Pedagogikk 1 (PPU4601) på Institutt for lærerutdanning, hvor de har valgt å la sluttvurderingen bestå av flere deler, hvor man gjør deler av vurderingen i grupper.

– Den type kunnskap studentene pugger og de læringsstrategiene studentene legger seg til når de øver til skoleeksamen, er mindre hensiktsmessig for læringsutbytte underveis i studiet og for den jobben de skal gjøre etter endt studie, sier hun.

Djupedal forteller at de har jobbet etter tre prinsipper: Tidlig utlevering av eksamen, flere muligheter til å få tilbakemelding underveis og læringsaktiviteter underveis i emnet som omhandler eller som er tett knytta til eksamen.

– Den ene delen av eksamen var for eksempel at de skulle lage et multimodalt uttrykk, det vil si en innlevering basert på andre modaliteter enn tekst. Så noen har levert en mystory fra Snapchat, noen har laget videoer, noen har bygd et spill og noen har laget podkast. Det jobbet vi med i Sandkassa på Dragvoll som en del av undervisning, sier hun.

– Krever erkjennelse fra NTNU

Djupedal mener en omlegging krever kulturendring, både hos undervisere og studenter - som ofte synes en skoleeksamen er det tryggeste alternativet, etter 13 år med opplæring i nettopp denne formen for vurdering.

– Når jeg skal være litt krass pleier jeg å si at alle emner som har selvstendighet, fordypning, anvendelse, forståelse og kritikk som mål, og da kan du egentlig si at det rundt sagt er nesten hele Dragvoll, der sliter jeg med å finne faglige begrunnelser for å ha skoleeksamen slik vi kjenner skoleeksamen i dag.

Hun tror digital eksamen vil føre med seg en dreining mot hjemmeeksamen, og tror ikke en annen vurderingsform nødvendigvis trenger å koste så mye mer. Det er selve endringen av tankemåte som koster, mener lektoren.

– Hvis NTNU mener alvor med ambisjonene sine om å gjøre undervisning bedre, så krever det også en erkjennelse av at det koster penger. Hvis ikke blir det bare en vennlig formaning om at alle må gjøre jobben sin annerledes og bedre enn de gjør i dag, og det vet vi at veldig sjelden fungerer, sier hun.