Praksis i høyere utdanning:

- Skal kommunene ta større ansvar trenger vi mer ressurser

Funnene i Nokuts rapport om praksis i høyere utdanning ble diskutert under et frokostmøte tirsdag. Mer ressurser til praksisstedene og flere tanker om hva praksis skal være var blant forslagene til bedre praksisopphold.

F.v.: Møteleder Emilie Valebjørg, kommunikasjonsrådgiver i Nokut, Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning, Håkon Randgaard Mikalsen leder for NSO, Anne Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS og Dag Rune Olsen rektor ved Universitetet i Bergen under Nokuts frokostmøte om praksis i høyere utdanning.
Publisert Sist oppdatert

- Resultatene bekrefter mye av det vi vet fra før. Det at vi ikke har kommet lengre i å løse utfordringene er bekymringsfullt, sa Ole-Jacob Skodvin, analysedirektør i Nokut da han presenterte funnene i rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning – Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016» under et frokostmøte tirsdag morgen.

Der kom det frem at studentene som har vært i praksis melder om mangelfull veilederkompetanse, lite sammenheng mellom teori og praksis, dårlig kommunikasjon mellom aktørene, stor arbeidsbelastning og lite relevant praksis. Det ble også tydelig at det var stort spenn i hvordan praksis oppleves av det forskjellige studentene. Lotteri og flaks omtaler enkelte systemet som.

- Det må ryddes opp der praksis allerede har lange tradisjoner. I tillegg tror jeg også det er viktig at de som vurderer å innføre praksis stiller seg følgende spørsmål: Er praksis alltid svaret, sa han.

LES MER: Studenter i praksis: - Lotteri og flaks

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kommunen har en egeninteresse

- Praksis skal være to ting. Det skal gi studentene et læringsutbytte og det skal gi et reelt innblikk i arbeidslivet. Om vi ikke oppnår de to tingene har vi grunn til å være bekymret, sa Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning, da Nokut inviterte det de omtalte som «makten» opp på scenen.

Hun virket dog mest interessert i å snakke om alle de positive svarene i undersøkelsen.

- Det er mange som har veldig gode opplevelser med å være i praksis. Når vi diskuterer slike rapporter blir det alltid fokus på det som ikke fungerer, men vi må ikke glemme at mange har gode erfaringer. Men det er nyttig med en slik rapport. Den peker på veldig konkrete ting, forstatte statsråden.

Som representant for «makten» satt også Anne Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i kommunesektorens interesseorganisasjon KS.

- Kommunen er en stor arbeidsgiver, og vi har også en egeninteresse av at studenter får gode erfaringer hos oss. Vi lærer jo av dem også. Men det blir litt for lett å si at tellin, måling og lover vil løse alt. Vi er interessert i at vår sektor skal ta et ansvar når det gjelder forskning og undervisning, men det forutsetter at vi får ressursene til det. Det er det det handler om. Ikke lovgivning, sa Hjartaas.

- Ikke bra i det hele tatt

Flere studenter melder også om at de ikke føler at tilbakemeldingene de gir blir fulgt opp av lærerstedet. Det bekymrer Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk Studentorganisasjon(NSO).

- Det er ikke bra i det hele tatt. Man må åpenbart ha litt flaks, og det synes vi er synd. Praksis er kjempebra for de som har flaks og får en god praksisplass, men for alle andre kan praksisen ha en negativ innvirkning på fremtidig kompetanse og arbeidsliv. Det er et symptom fra politisk hold at at sektorene ikke er gode nok til å snakke sammen, og det blir også tydelig at utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet ikke har god nok dialog, sa han.

Han påpeker dog at også NSO har en del av ansvaret for å følge opp hvordan praksis gjennomføres ved de forskjellige institusjonene.

- Dette er en rapport våre representanter rundt om kan ta med seg tilbake til institusjonene i det videre arbeidet, sa han.

Ønsker praksis i alle utdaning

Blant de mer ambisiøse som var tilstede under frokostmøtet var Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen. Der har de som uttalt mål at det skal være praksis i alle utdanninger, noe Olsen blant annet tror vil gjøre arbeidsgiverne mer klar over hvilken kunnskap de tidligere har gått glipp av.

- Dette er en kjepphest for meg, men i Norge har det tradisjonelt vært sånn at privat sektor ansetter sivilingeniører. Det er ingen tradisjon for å ansette humanister, og liten tradisjon for å ansette samfunnsvitere. Jeg er ikke så sikker på at det er ingeniørene som ene og alene skal utvikle Norge i årene fremover, og derfor er det viktig at arbeidslivet blir eksponert for studenter med annen kunnskap, sa han.

Han påpeker dog at det er en stor forskjell på praksis og praksis.

- Det er ikke en løsning som passer alle, og vi må finne de arbeidsformene som gjør at vi kan få noe fornuftig utav praksis. Vi må rett og slett se på mulighetsrommet, sa han.

Statsvitere i praksis

Mens mange utdanninger har lange tradisjoner for praksis er det nå stadig flere av de tradisjonelt mer teoretiske utdanningene som nå hiver seg på praksisballen. En av disse er masterutdanningen i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo(UiO).

- Vi merket at studentene trengte hjelp til å forstå hvilken kompetanse og hvilke ferdigheter de hadde, og at de nok ville ha utbytte av å få erfare relevansen av egen kompetanse hos en arbeidsgiver. I tillegg ble det klart underveis i diskusjonen om praksisen at det også var mange arbeidsgivere som ikke helt visste hva statsvitere egentlig kan, sa Tora Skodvin, professor i statsvitenskap ved UiO under frokostmøtet.

Praksisen på seks uker er en frivillig del av masterutdanningen hvor studenter selv må søke plass. I løpet av praksisperioden simuleres en vanlig arbeidslivsprosess fra utlysning av stilling og til første medarbeidersamtale som er del av den endelige evalueringen.

- Jeg tror ikke obligatorisk praksis for alle studenter uansett fag er en god idé. Hos oss har vi 110 studenter, hvorav 39 søkte og 26 fikk praksisplass. Det funket som en kule, alle er kjempefornøyde og mange av studentene fikk også jobbe videre i etterkant. Men hvordan ville det vært om vi skulle skaffet plass til 110 studenter? Det hadde ikke gått, sa hun og la til:

- Jeg oppfordrer gjerne alle til å prøve praksis, men en må tenke nøye gjennom hva studentene skal få utav det og formulere gode læremålsbeskrivelser.

Mange klager på veiledere

Manglende veilederkompetanse er som nevnt et av punktene som gikk igjen da Nokut analyserte fritekstsvarene. Det overrasker ikke Torgeir Holgersen som selv er praksisveileder ved Blindern videregående skole.

- Jeg ble delvis overrasket først, men etter å ha tenkt litt på det er det ikke så overraskende at de er såpass kritiske til veilederne. Det finnes ingen nasjonal standard for hvilken kvalitet veiledere skal ha, sa han og pekte på viktigheten av at det å være veileder må sees på som en reell arbeidsoppgave.

- Hos oss har vi gode avtaler som sørger for at vi får god kompensasjon for jobben vi gjør som veiledere. Jeg sier ikke at alt skal handle om penger, men det er viktig at det å være veileder ikke bare oppfattes som en ekstrabyrde.

Heller ikke Karin Anda, praksisveileder ved Oslo universitetssykehus var overrasket over tilbakemeldingene.

- Det er viktig at de som skal veilede studentene i praksis faktisk har lyst til å gjøre det på lik linje med andre ekstraoppgaver, og at de har jobbet lenge nok i sektoren til at de kan lære bort det som skal læres bort.

Manglende oppmøte på veilederkurs

Begge var enige i at ressurser er en mangelvare, spesielt i form av tid til å gjennomføre veiledning. Anda påpekte også viktigheten av at veilederne kurses i å være veiledere. Kursing som finnes, men som ikke benyttes, skal en tro Ingrid Narum, prodekan for undervisning ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.

- Vi har et tett samarbeid med praksisfeltet, og har i mange år tilbudt veilederkurs som gir studiepoeng på masternivå. Dette er noe det burde være mulig for veiledere å få ta, men det viser seg å være vanskelig å fylle opp kursene. De får rett og slett ikke fri fra jobb, selv om det står i avtalen vi har med arbeidsgiver at de skal ha kursene, sa hun under møtet.

Narum påpeker blant annet at universitetene ikke har noen myndighet når det gjelder praksisfeltet. Det er rett og slett ingen som kan følge opp avtalene og komme med krav til praksisstedene.

- Det er ikke rart ting blir litt dårlig når alt må gjøres i tillegg til andre arbeidsoppgaver. Vi opplever også en stor gjennomtrekk av veiledere. Jeg tror mye kunne blitt bedre om helseforetakenes eiere hadde krevd rapportering på utdanningsarbeidet, sa Ingrid Narum.

At rapporteringskrav vil hjelpe, tror også praksisveileder Holgersen. I tillegg mener han en må ha i bakhodet i praksis ikke alltid er løsningen.

- Jeg er for eksempel ikke overbevist om at tidligst mulig praksis er en spesielt god idé, spesielt i fag hvor kravene for å gjøre en god jobb er høye. Da er det bedre å reflektere over praksisen tidligere i studiet, tenke på hvordan en vil bruke det en kan i arbeidslivet, sa Torgeir Holgersen.