Stipendomleggingen:

Ekspertgruppen gjorde ingen egne utredninger

- Vi gjorde ingen spesifikke utredninger, sier lederen av ekspertgruppen som utarbeidet rapporten Iselin Nybø bruker for å forsvare omleggingen i stipendordningen. - Det virker som om de har lett med lupe etter et eller annet de kan bruke, sier NSO-lederen.
Omleggingen av konverteringsordningen førte til demonstrasjoner i flere norske byer, som her i Trondheim hvor noen hundre studenter marsjerte opp til Hovedbygningen på Gløshaugen. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Omleggingen av konverteringsordningen førte til demonstrasjoner i flere norske byer, som her i Trondheim hvor noen hundre studenter marsjerte opp til Hovedbygningen på Gløshaugen.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Det skumle er at dette viser hvor tynn suppe de har kokt sammen politikken sin på. Det virker som om de har lett med lupe etter et eller annet de kan bruke, men nå plukkes jo også det fra hverandre, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO).

De har siden regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i høst, kjempet en innbitt kamp mot forslaget til ny konverteringsordning for studiestøtten (se faktaboks).

- Kanskje bør en innføre et forberedende kurs for alle som skal inn i regjering med ex.phil. og ex.fac. så de kan lære seg litt metode. Det blir bare uansvarlig når de skjuler seg bak et halmstrå og sier at dette handler om frafall, fortsetter Mikalsen.

Han mener studentene allerede i dag har nok insentiver for å fullføre utdanningen de starter på.

- Folk ønsker jo å bli ferdige. Å leve i den livssituasjonen det er å være student er ikke noe en ønsker for resten av livet. Jeg tror nok mange av dem som har jobbet med denne endringen var studenter på 80- og 90-tallet da situasjonen for studentene var en helt annen, og ute av stand til å realitetsorientere seg. Det blir nuddelromantikk.

Les Iselin Nybøs svar nederst i denne artikkelen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Foreslår krav til fullført krav for å få omgjort deler av lånet til stipend

LES OGSÅ: Staten har spart mer på kutt i studiestøtten enn det koster å innføre en ekstra måned

LES OGSÅ: UHR støtter studentene i stipendstriden

Spurte etter kunnskapsgrunnlag

Da regjeringen i høst foreslo en endring av konverteringsordningen for studiestøtte, lot ikke reaksjonene vente på seg. Flere etterspurte kunnskapsgrunnlaget for avgjørelsen om å endre reglene for omgjøring fra lån til stipend, deriblant Arbeiderpartiets Martin Henriksen.

På spørsmål om hvilket forskningsgrunnlag regjeringen tok avgjørelsen på, svarte statsråd Iselin Nybø følgende i Stortingets spørretime 28. november:

«...Jeg vil også vise til både Produktivitetskommisjonen og en ekspertgruppe som utredet nytt finansieringssystem for universitetets- og høyskolesektoren i 2015, som anbefalte å gjøre endringer i studiefinansieringsordningen, der poenget var å gi studentene sterkere insentiver til å fullføre grader. Regjeringens forslag til endring i konverteringsordningen er sånn sett en oppfølging av de anbefalingene.»

Kommisjonen viste til ekspertgruppen

Men hva anbefalte egentlig Produktivitetskommisjonen og ekspertgruppen? I sin utredning fra 2015 skriver Produktivitetskommisjonen at studentene «bør få sterkere økonomiske insentiver til å ta en grad. Selv om dagens insentiver til studentene om å bestå ser ut til å ha liten virkning på gjennomstrømningen, tyder forskning (Gunnes m.fl. 2013) på at mer målrettede virkemidler (turbostipend) har en god effekt og bør gjeninnføres. Kommisjonen støtter forslaget fra ekspertgruppen som har forelått et nytt finansieringssystem for høyere utdanning på dette punkt».

Regjeringen viser til kommisjonen, kommisjonen viser til ekspertgruppen.

«Ekspertgruppen anbefaler at regjeringen vurderer en justering av studiefinansieringen, ved at det etableres et tilleggsinsentiv for fullføring av hele grader» heter det i ekspertgruppens rapport.

Der skisserer de over ni linjer et forslag om en ordning hvor enten deler av dagens omgjøringsandel knyttes til gjennomføring av grad, eller at det legges til en ekstra bonus for gjennomføring av grad.

Ingen egen utredning

Lederen for ekspertgruppen, Torbjørn Hægeland, forteller at de først og fremst utarbeidet et forslag til et nytt og revidert finansieringssystem for universiteter og høyskoler, men at de i tillegg kom med noen forslag knyttet til studiefinansieringen. Gruppen utførte ifølge Hægeland ikke egne analyser av effekten av en endret konverteringsordning.

- Vi mente det var nødvendig å styrke institusjonenes insentiver til å få studentene til å fullføre en grad for å bedre gjennomstrømmingen. Vi foreslo også å gjøre tilsvarende for studiefinansieringen, og nevnte to konkrete eksempler på hvordan dette kunne gjøres. Ekspertgruppen gjorde ingen spesifikke utredninger av disse konkrete forslagene, men studier viser at slike insentiver kan ha en effekt, sier Hægeland.

Hægeland ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om hvorvidt grunnlaget for deres forslag er godt nok til å brukes som grunnlag for regjeringens forslag til statsbudsjett.

- Ekspertgruppen fikk et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og utførte det etter beste evne. Det er departementet som oppdragsgiver som må vurdere om forslagene som ble fremmet av gruppen er å anse som tilstrekkelig utredet.

Lånekassen kritiske allerede i 2016

Halvannet år etter at ekspertgruppen leverte sin rapport, sommeren 2016, kom Lånekassen med innspill til Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Der redegjør de for forskjellige modeller en kan tenke seg for studiestøtten, og presiserer at det kun er turbostipend-ordningen (se faktaboks) fra 90-tallet det er blitt forsket på. Derfor mener de også det er naturlig å trekke lærdom fra den forskningen.

Det er også noe av denne forskningen som ligger til grunn for både Produktivitetskommisjonen og ekspertgruppens forslag til nye modeller for konvertering av studiestøtte, den tidligere nevnte rapporten fra Gunnes.

«Det skjedde mye i perioden 1990-1995, og mange faktorer utenfor studentenes kontroll påvirket studiesituasjonen for både målgruppen og kontrollgruppen (rentenivå, arbeidsmarked, boligpris, nivået på studiestøtten)» skriver de i sitt innspill.

De viser til en forskningsrapport fra 2015 som tar innover seg disse faktorene, og som konkluderer med at turbostipendet hadde en effekt på rundt 1,5 prosent. Gunnes sin forskningsrapport viste at gjennomføringsgraden steg med 4 prosent.

«Studien (til Gunnes, journ.anm.) tar heller ikke hensyn til at studiesituasjonen er vesentlig annerledes i dag enn på 1900-tallet. Stipendnivået er i dag på 40 prosent, mot 13 prosent i 1990. Rentenivået er i dag under 2 prosent, mot 12 prosent i 1990.» skriver Lånekassen.

De påpeker at forskning på feltet også indikerer at det er situasjonen underveis i studiene som har størst betydning for gjennomføringsevnen og konkluderer med at effekten av å gjøre deler av omgjøringslånet avhengig av bestått grad er usikker.

«I tillegg indikerer undersøkelser av dagens omgjøringsordning, at denne typen insentiver ikke fungerer godt. En slik strukturendring er også stor og kostbar for Lånekassen. Derfor bør det sannsynliggjøres at endringen vil føre til merkbart økt gjennomstrømming» skriver de.

- De må lytte til ekspertene

- I denne saken må de lytte til ekspertene og lage politikk basert på det, også må de skille stipenddebatten fra frafallsdebatten. Det blir bare useriøst. Hver gang vi har vist til den forskningen som finnes på frafall, har vi bare blitt møtt med hersketeknikker som kommentarer om at studentene sutrer. Hvis det å påpeke og dokumentere feil blir oppfattet som sutring, mister de troverdigheten, fortsetter NSO-leder Mikalsen.

Sutre-kommentaren Mikalsen viser til kom i Stortingets spørretime forrige uke. Da svarte lederen for utdanningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet, ja på direkte spørsmål om han mener studentene sutrer når de protesterer mot stipendkuttet.

- Skal man først innføre denne endringen må det gjøres en skikkelig utredning av konsekvenser før det gjennomføres. Også må en huske at det ikke bare er studentene som står bak oppropet mot den nye ordningen. Det er det 46 ulike institusjoner og organisasjoner som gjør, sier Mikalsen.

Nybø forsvarer prosessen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø skriver i en epost til Universitetsavisa at hun tror en miks av tiltak, deriblant økonomiske insentiver, vil føre til at flere fullfører graden sin. Hun holder også fast ved at regjeringen med denne endringen har fulgt opp anbefalingene fra ekspertgruppen og Produktivitetskommisjonen.

- Både Produktivitetskommisjonen og ekspertutgruppen, som utredet nytt finansieringssystem for universitets- og høyskolesektoren, går langt i anbefale at det lages et insentiv i studiefinansieringen for fullføring av hele grader. Disse rapportene gir en anbefaling om mulige tiltak for å oppnå dette, en anbefaling vi nå har fulgt opp, skriver hun.

Nybø forteller også at Lånekassens innspill fra 2016 ble tatt med i betraktningen da de utarbeidet den nye modellen.

- Innspillet inneholder flere nyttige og interessante tanker om mulige tiltak for å øke gjennomføringen og redusere frafallet i høyere utdanning, men jeg oppfatter det ikke slik at Lånekassen her gir noen klar anbefaling om hvilke tiltak som vil være mest effektive.

- NSO mener dere har lett med lupe etter noe dere kan bruke for å forsvare endringen. Hva var det som gjorde at disse to rapportene ble trukket frem først halvannen måned etter at forslaget til statsbudsjett kom?

- Jeg nevnte anbefalingene fra ekspertgruppen og Produktivitetskommisjonen fordi jeg mente det var relevant i forbindelse med det spørsmålet som ble stilt i spørretimen. Jeg ville ha frem at idéen om å innføre et insentiv i studiefinansieringsordningen for å øke gjennomføringen av grader ikke er noe regjeringen har kommet med helt på egen hånd, men at andre har foreslått det før, sier Nybø.


Konverteringsordningen
  • I dag får studenter 40 prosent av studielånet sitt omgjort til stipend når de fullfører et gitt antall studiepoeng.
  • For å øke fullføringsgraden foreslår regjeringen at en del av omgjøringen skal kobles opp mot fullført grad, ikke bare fullførte studiepoeng.
  • Den nye ordningen legger opp til at 25 prosent av studielånet omgjøres til stipend basert på antall avlagte studiepoeng, mens 15 prosent omgjøres først når studenten har avlagt en grad.
Turbostipend
  • På starten av 1990-tallet innførte regjeringen et såkalt turbostipend for å øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning.
  • Ordningen gikk ut på at studenter innen gitte studieprogram hvor forsinkelser var utbredt fikk et ekstra stipend på 18.000 kroner dersom de fullførte graden på normert tid.
  • Ordningen varte fra 1990 til 1995. Den ble også foreslått gjeninnført i 2013 og 2015.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

322 ledige studieplasser i Norge

Fra 20. juli kan du søke på ledige studieplasser over hele Norge. Men allerede nå kan du se om det er noe som frister blant de 322 ledige plassene.

Frp ønsker seg flere innvandringskritiske innvandringsforskere

Frp mener innvandringskritiske stemmer må inn i innvandringsforskningen for å skape meningsmangfold. Ap beskylder partiet for å ville diktere forskningen.

Ytring:

En historie om Inspera og eksterne sensorer

Vyene for administrativ effektivisering har gått utover evnen vår til å håndtere kjerneoppgaver.

Forbrukertilsynet ber studenter se opp for urimelige skolekontrakter

Privatskoler kan ha urimelige vilkår i kontrakten de tilbyr studenter, advarer Forbrukertilsynet. De ber studenter sette seg nøye inn i kontraktene.