«Mitt inntrykk er at nyutdannede lærere er godt forberedt både faglig og didaktisk, men at de ikke er forberedt på rollen som kontaktlærer, og at kontaktlærerrollen er langt mer krevende enn forventet,» skriver Aarset i en kronikk til Utdanningsnytt.
Aarset jobber som informasjonsansvarlig og lektor i markedsføring ved universitetsskolen Charlottenlund videregående, og har jobbet som lærer i seks år. Fra 2012-2014 tok han PPU (praktisk pedagogisk utdanning) ved NTNU. Aarset etterspør at lærerstudentene forberedes grundigere på kontaktlærerrollen.
– Det er skrevet både mastergrader, doktorgrader, artikler og kronikker om det såkalte «praksisjokket» og hvor mye frafall det er av nyutdannede lærere. Likevel virker det som om ingen har forstått at dette dreier seg om noe som ser ut til å være et betydelig hull i lærerutdannelsen, sier han.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Testet studentene
Som del av et FoU-prosjekt i universitetsskolene gjennomførte Aarset i 2016 en enkel kvantitativ studie for å undersøke hvor fornøyde nyutdannede lærere var med opplæringen de fikk rundt kontaktlærerrollen. Resultatet var verre enn fryktet, sier han. Undersøkelsen viser at lærerutdannelsen i liten (ingen) grad forbereder studentene på jobben som kontaktlærer.
I spørsmålet om i hvor stor grad studenten føler lærerutdanningen har bidratt til å forberede dem til jobben som kontaktlærer, sier hele 77 prosent at det er i liten, eller svært liten grad. 60 prosent opplever kontaktlærerjobben som utfordrende eller svært utfordrende. 90 prosent opplever jobben som mer krevende enn forventet.
– Av 53 kompetansemål på PPU er det ingen som dreier seg om kontaktlærerrollen. Det er heller ingen punkt i studentenes «praksiskort,» en sjekkliste ved NTNU som omhandler hva studentene skal gjennom.
- Hvorfor er det viktig med mer undervisning rettet mot kontaktlærerjobben?
– Fordi lærerne syns det er den mest krevende delen av jobben. Det bør være en logisk del av utdanningsløpet.
Nyutdannede lærere slutter i jobben
Aarset mener det er flere som kjenner seg igjen i problematikken. Han forteller om en kollega som tok PPU året etter han selv.
– Kollegaen min fortalte at kontaktlærerrollen ble presentert i 20 minutter, før foreleseren sa at resten kunne de lese selv, sier Aarset. Nyutdannede lærere fra andre utdanningsinstitusjoner bekrefter at situasjonen er den samme også der, mener han.
Utdanningsforbundet publiserte i 2017 en artikkel som kan indikere at det er vanskelig å holde på de nyutdannede lærerne. 37 prosent av mannlige lærere som startet i jobb i 2006 har sluttet som lærere, mens 31 prosent av kvinnelige lærere som startet i samme periode har sluttet.
Aarsets arbeidsplass, Charlottenlund videregående skole, har status som universitetsskole. Dette er et samarbeid mellom NTNU, Trondheim fylkeskommune og Trondheim kommune hvor hensikten er å drive forskning og utviklingsarbeid med mål om en framtidsrettet lærerutdanning. Kronikken er ikke ment for å kritisere, men et konstruktivt innspill med forslag til tiltak, påpeker Aarset.
– «Challenge everything» sier NTNU. Lærerutdannelsen utfordres herved til å ta tak i problemet, avslutter Aarset.
Les kronikken på Utdanningsnytt.no
Ikke eget kompetansemål
– Det er riktig at ordet «kontaktlærer» ikke er en underoverskrift i læringsmålene. Vi bruker ikke dette begrepet, men tematikken ligger innbakt i planen, sier universitetslektor i pedagogikk, Juliette Boks-Vlemmix. Hun er studieprogramleder for PPU ved NTNU.
Hun påpeker at det står tydelig i forskrift fra rammeplan for PPU, paragraf 2, at en lærer skal bygge relasjoner til elever og foresatte, og kunne utføre samarbeid i skolen. I læringsmålene til emnet PPU4120 - Praksis står det blant annet at studenten skal ha “et profesjonelt elevsyn og kan realisere skolens fellesskapsverdier, rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, teamarbeid og om skole-hjem-samarbeid”. Dette mener Boks-Vlemmix er gode eksempel på kontaktlærerrollen i læringsmålene.
– I våre læringsmål står det for eksempel at man skal ha bred kunnskap om ungdom og ungdomskultur, at man må kunne samarbeide og ha innsikt i skolen som institusjon. Dette er punkter som beskriver kontaktlæerrollen, sier hun.
Kontaktlærerrollen en del av praksiperioden
– Nesten halvparten av PPU-studiet består av praksis. Det er her studenten skal erfare kontaktlærerollen, ikke i forelesninger på universitetet, understreker Boks-Vlemmix.
Hun avviser at kontaktlærerrollen ikke er et punkt i praksiskortet. I praksiskortet står det at studentene må ha gjennomført SIL-kurs, som omhandler skolens indre liv. Dette er kurs alle studentene får ved praksisskolene Kurset, som innebærer 12 timer i hver praksisperiode, omhandler blant annet spesialpedagogikk, kontaktlærerrollen og kollegialt samarbeid.
– På samme praksiskort er det krav om at studentene er sammen med veilederen på elevsamtaler, utviklingssamtaler og fagsamarbeid. Dette tror jeg er viktige forberedelser til kontaktlærerrollen.
Kun etterutdanning
Selv om kontaktlærerrollen ikke er et fag i PPU, eller nevnes direkte i læringsmålene, finnes det allikevel etterutdanningskurs ved NTNU om tematikken. For eksempel emnet Å arbeide som kontaktlærer, et etterutdanningstilbud som er et samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.
– Vi ser absolutt behovet for slike fag, sier faglærer Lena Haller Buseth.
– Det er så mye frustrasjoner der ute, og mange fortvilte lærere møter opp på kursene. Flere føler at de ikke har kunnskap om hvilken vei man bør gå for å hjelpe elevene og hvem man skal kontakte, sier hun.
Hvorfor ikke en del av PPU?
Faget tar for seg tilpasset opplæring, klasseledelse, psykisk helse og mangfold. Ikke minst er lovverket et sentralt tema, som omhandler kontaktlærerens rolle i skolen. Også temaer som forebygging og tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid, klasseledelse og læringsmiljø er en del av kurset. Disse temaene fordeles på to ulike videreutdanninger, som begge er på 7,5 studiepoeng hver.
– De fleste lærerne vet lite om hva lovverket inneholder og kontaktlærerens arbeidsoppgaver, sier Buseth.
Hvorfor ikke fag som dette prioriteres mer i ulike lærerutdannelser har Buseth fundert mye på.
– Jeg syns emnet kunne vært et eget fag i PPU. Pågangen sier noe om behovet. Man har lett kunne lagt deler av emnene inn i PPU. Som lærer vil man elevenes beste. Når elever trenger støtte og hjelp med ulike ting, så havner dette ofte hos kontaktlæreren. Derfor er det ekstra viktig at denne arbeidsoppgaven styrkes i skolen, sier Buseth.
Satsningsområde for fylket
Det var først fylkeskommunen som fikk signaler fra lærere om at det var behov for etterutdanning innen kontaktlærerollen. I dag er kurset kun for lærere ved videregående, med en pris på 10 000 kroner. Det er arbeidsgiver som dekker utgiftene for sine lærere. Buseth sier at påganger for etterutdannelsen er stor.
– Vi har lover og regler å forholde oss til i skolen. Så hvorfor lærer man ikke mer om denne rollen?
Hun sier også at hun har fått kommentarer fra mange deltakere på kursene om at de hadde ønsket at de lærte seg mer om kontaktlærerens rolle og arbeidsoppgavene ansvaret medfører, i lærerutdannelsen eller PPU.
– Mine studenter synes det har gitt så mye å treffe andre kontaktlærere for nettverksbygging og erfaringsutbytte, sier Buseth.
Hva med frafallet?
– Det jeg kan si er at kontaktlærerjobben er en kompleks rolle. Det fins også undersøkelser som peker på andre grunner til at nyutdannede slutter som lærere. Arbeidspress kan være en faktor for eksempel, eller at jobben ikke stod til forventningene, sier Boks-Vlemmix.
- Hvordan forbereder man studentene på kontaktlærerjobben for å unngå frafall når de kommer ut i jobb?
– En bevisstgjøring om at du ikke er utlært når du har fullført utdanningen. PPU er 60 studiepoeng for å lære en hel profesjon. Det er ikke mulig å være ferdig utlært. Det virkelige arbeidet begynner når du starter i din første jobb, sier hun.
