Fire av ti arkeologistudenter ved NTNU tar utveksling under bacheloren

– Forskning er en globalindustri. Universitet har en viktig rolle i dannelse av et kunnskapssamfunn, og man ønsker dermed internasjonale perspektiver hos våre studenter og den norske befolkning, sier Martin Callanan, førsteamanuensis ved Institutt for historiske studier. Han jobber med undervisningen på arkeologiprogrammet ved NTNU, som nå har 40 prosent av sine bachelorstudenter på utveksling.

– Vi ønsker kontakt med verden og må delta i kunnskapsflyten som foregår. Studenter som reiser på utveksling hjelper oss med dette, sier han.

I 2018 la NTNU fram en handlingsplan for internasjonalisering av utdanning, forskning, samarbeid og deltakelse i EUs utdanningsprogrammer. Planen baserer seg på at Norge i Bolognaprosessen har forpliktet seg til at «20% av studentene som fullfører en grad ved et norsk lærested skal ha et studieopphold i utlandet innen 2020. På sikt er målet 50%». Planen gjelder fra 2018 til 2021.

Planen beskriver også et mål om at minst 40% av NTNUs masterstudenter og 20% av NTNUs bachelorstudenter skal ha ett semester ved et lærested i utlandet. Callanan er fornøyd med at de har klart å nå NTNUs internasjonaliseringsmål ved sitt bachelorerpogram, og vel så det, selv om de er et relativt lite studieprogram.

– Dette semester har vi 12 bachelorstudenter som er ute på Erasmus-utvekslinger av et kull på 30. I tillegg har vi masterstudenter ute på praksis og utveksling, sier Callanan.

Internasjonaliseringsplanen anbefaler også at det skal bli lettere på kortere utenlandsopphold, tre måneder eller mindre, og at dette registreres som utveksling.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: - Studentene antar at utveksling er vanskelig
LES OGSÅ: Studenter om utveksling: - Det er et puslespill

Dette gjør de for å lykkes

Det er ikke lenge siden arkeologiprogrammet kun hadde to til tre studenter på utveksling annethvert år. Antallet har økt raskt bare de to siste årene. Callanan forteller at de gjør mye for å tilpasse studieløpet slik at det er plass til et utenlandsopphold. Etter en revurdering av studieplanen for tre til fire år siden greide de å frigjøre fag ved 4. semester, slik at semesteret er åpent for å reise utenlands.

– Dermed står det tydelig i planen at 4. semesteret er satt av til utenlandsopphold. Da får man tydelig beskjed om at utveksling er en del av studieprogrammet. I tillegg går heller ikke studentene glipp av arkeologiundervisning mens de er borte. Hvis man måtte velge å tape et fag ved NTNU ved å dra til utlandet ville mange blitt igjen, men dette vinduet gjør det lettere å reise, sier han.

I tillegg har et par av lærerne og administrative ansatte fått lov til å sette av deler av arbeidstiden til internasjonalisering. Dette er øremerkes tid. I tillegg inviterer de alle studentene på informasjonsmøte en måned før søknadsfristen går ut. Det henges plakater opp ved instituttet, forelesere nevner det i forelesning, og ansatte fra det internasjonale kontoret kommer for å forklare søknadsprosessen. Oppmuntringen er stor, noe som gjør studentene mer mottagelig for å reise.

– Det er viktig å minne studentene på frister og at vi er tilgjengelige for hjelp. Dette er unge folk, og de trenger støtte for å komme igjenom søknadsprosesser, sier Callanan.

Han påpeker likevel at det finnes noen fallgruver. Om det kommer flere obligatoriske generelle kurs og perspektivemner kan dette gå ut over det åpne vinduet.

– Vi kjenner på at den disponible tiden i studieprogrammet minker kontinuerlig. Da får vi mindre handlingsrom.

LES OGSÅ: NSO mener studiestedene ikke gjør nok for studenter som vil studere i utlandet

Internasjonalisering er godt for fagmiljøene

Hensikten med internasjonaliseringsplanen er blant annet å forberede studenter på et globalt arbeidsmarked, sammen med kulturell forståelse og språkferdigheter. Callanan merker positive ringvirkninger av at studentene drar på utveksling.

– Internasjonalisering er positivt for våre studenter fordi arkeoglogi er et internasjonalt fag. Vi legger merke til at dette er med på å øke NTNUs synlighet, samtidig som studentene ser faget fra et større perspektiv og de modner både faglig og personlig.

Han påpeker likevel at de ikke kunne sendt såpass mange på utveksling om ikke studentene hadde vært så engasjerte.

– Vi har hatt dyktige studenter! Alle tiltak i verden nytter ikke om de ikke selv tar muligheten eller initiativ. Vi har nå hatt flere kull med engasjerte og motiverte studenter som har gjort arbeidet enklere, sier han.