– Studentene antar at utveksling er vanskelig

Minister for høyere utdanning, Iselin Nybø, har foreslått å gjøre utveksling for studenter «obligatorisk», i den forstand at studenter må søke om å slippe utveksling i stedet for å søke på selve utvekslingen. Studenttinget ved NTNU stiller seg bak forslaget.

– Vi i Studenttinget mener utenlandsopphold øker kunnskapene til studenter, som de ellers ikke hadde fått i Norge, og de får oppleve både kulturelle og faglige forskjeller. I en stadig mer globalisert verden er det nyttig med en mer global forståelse, og kunne løse problemer fra et mer globalt perspektiv, sier internasjonalt ansvarlig, Felipe Fawcett Garcia, i Studenttinget.

LES OGSÅ: Studenter om utveksling: - Er et puslespill

Han mener det er instituttene og fakultetene som burde ha hovedansvar for søknadsprosessen og godkjenning av fag, og ikke studentene.

– Vi hadde en høring ute i fjor om hva som var de største utfordringene med et utenlandsopphold under studiene, og flesteparten av de som svarte sa det var i stor grad fordi det var vanskelig å få kontakt med internasjonal seksjon. Mange får sene svar, mangelfulle svar, eller blir sendt fram og tilbake mellom de og instituttene, sier Fawcett.

Han mener likevel det er litt for enkelt å legge all skyld på Internasjonal seksjon, som har hovedoppgaven for å kontakte studiestedene i utlandet og sende over søknader.

– Ikke alle faglærere er klar over at det er de og ikke Internasjonal seksjon som skal godkjenne fag, og sender de tilbake til internasjonal seksjon når studentene kommer med spørsmål om fagene i utlandet. Det er flere studenter som har meldt at de ikke får særlig god veiledning av instituttansatte som har ansvar for utveksling, og som kanskje mangler litt kunnskap om det. En slik søknadsprosess kan være veldig stressende for studenter som allerede har masse arbeid fra før.

– Søknadsprosessen og godkjenning av fag burde overføres fra studentene til institusjonen. Det er NTNU som har oversikt over hvilke utenlandske fag som gir faglig gevinst, så vi mener det burde være deres ansvar å få til gode avtaler som vil bli godkjent når studentene kommer tilbake, legger han til.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Fikk anbefaling om å ikke dra

Har instituttene og fakultetene ved NTNU gode nok ressurser for å ta på seg det byråkratiske arbeidet ved å sende søknader i dag?

– Det varierer veldig. Det er noen fakultet som er veldig innstilt på at studentene deres skal på utveksling, og som setter av tid og ressurser til veiledning og til linjeforeningene hvor studenter som har vært i utlandet kan tilby kurs.

Fawcett forteller at selve grunnen til at han begynte å engasjere seg i studentpolitikk var fordi han syntes å søke utveksling var for knotete for studentene.

– Personlig forsøkte jeg å komme meg til Portugal, som NTNU ikke hadde en avtale med, men som jeg likevel mente kunne være et faglig nyttig opphold for meg som gikk Europastudier. Da anbefalte veilederen min meg å ikke dra, og heller sikte meg inn på land hvor NTNU-studenter har vært før. Det endte med at jeg ikke dro.

Formidabel oppgave for NTNU

Seniorrådgiver i rektors stab og tidligere leder for Internasjonal seksjon, Hilde Skeie, er helt enig i Nybøs forslag om at utveksling burde være normen. Hun er også enig med Fawcett at NTNU burde ta ansvar for tilrettelegging.

– Det blir da utdanningsinstitusjonenes oppgave å legge til rette for dette, og da ikke bare den byråkratiske biten, men også i forhold til å stimulere for utreise. Dette er en formidabel oppgave.

Hun mener hvordan man best mulig skal legge til rette for utreise er et mangfoldig spørsmål.

– Alle nivå i organisasjonene må trekke i samme retning, alle må ønske å sende studentene ut og vi må gjøre det enkelt for dem å reise. For å få dette til, trenger vi nok flere ressurser på fakultets og institutt, muligens helt ned på studieprogramnivå, som har til oppgave å hjelpe studentene og fagmiljøene til å få dette til.

– Mange føler det er enklere å bli hjemme

Fawcett sier han kjenner seg igjen i Nybøs påstand om at norske studenter er hjemmekjære.

– Jeg tror det er mange som føler at det er enklere å bli hjemme. Det er så klart en del arbeid involvert i planlegging av tur og utleie av leilighet og sånn, men jeg tror mange ser for seg at det er vanskeligere enn det egentlig er. Min oppfatning er at de aller fleste som kommer tilbake sier seg svært fornøyd og mener at flere burde dra, sier han. 

- Om studentene i framtiden må søke for å slippe utveksling, tror du ikke at det kan skape et skille mellom de som drar, og de som ikke “tør” og søker seg vekk?

– Forslaget går på at studentene ikke skal presses ut, men at det heller skal legges mer press på institusjonen om å legge til rette for utveksling. Jeg mener det blir mindre skille mellom studentene desto enklere det blir å dra ut. De som ikke vil skal jo få slippe.

Fawcett mener at det å bli hjemme ikke betyr at man ikke kan internasjonaliseres på studiet.

– På juridisk fakultet ved UiB er det slik at de som ikke drar på utveksling får internasjonaliseringstilbud på campus, i form av forelesninger og pensum på engelsk, og mer undervisningsopplegg sammen med utenlandske studenter. Internasjonalisering oppnås ikke kun ved utveksling, men kan også oppnås her på NTNU campus ved hjelp av faglige relasjoner med utenlandske studenter som kommer hit, og få innspill på hvordan de jobber faglig i sine hjemland. Det er ikke slik at de som ikke reiser ut ikke kan få noe av det samme utbytte som de som reiser ut.

Fawcett mener debatten rundt Nybøs forslag er blitt for skjev.

– Vi i Studenttinget mener denne debatten er altfor fokusert på studentene, og at de skal presses ut mot sin vilje. Det vi mener debatten handler om er instituttene og fakultetene som må bli flinkere til å rette blikket utover, og legge mer til rette for at studentene deres kan reise utenlands og oppleve en annen kultur, samtidig som oppholdet gir faglig utbytte. Det er i hovedsak institusjonene som skal internasjonaliseres, og ikke nødvendigvis kun studentene, sier han.